Bærums Jernverks Grunde

Bærums Jernverks Grunde
Fylke:	Viken
Kommune:	Bærum
Gnr.:	118
Type:	Matrikkelgård

Bærums Jernverks Grunde, gårdsnr. 118 i Bærum, grenser mot vest til Lomma og mot nord til Helsetbekken. Eiendommen grenser mot øst til Stein og et skogstykke av Dæli som tilhører Bærums Verk. Gårdsnummer 118s grense i sør var sannsynlig Bjønnemyrbekken som renner ut i Glitredammen.

Den viktigste grunn til at jernverket ble lagt til Lomma, var elven som drivkraft ved Verksfossen. Jernverket ble anlagt på gårdene Gommerud, Helset, Eine, Løken og Bærums Jernverks Grunde. Mye av transporten på Verket ble gjort av folk utenfra med egne hester. Kull- og malmkjøring ble gjort av bøndene på gårdene i vestre Bærum. Matrikkelen for 1826 forteller oss at Bærums Jernverks Grunde da var på 80 mål innmark, med en utsæd på 11 tønner korn og 17 tønner poteter. Besetningen oppgis til 2 hester, 4 kuer og 8 sauer. Det ble solgt 30 favner ved.

Da masovnen ble nedlagt i 1874, ble vekten i større grad enn tidligere lagt på jordbruk, grisehus og fjøs. Den nye store fjøsbygningen ble bygd i 1934. Besetningen av rødt og hvitt fe på 80 til 100 melkekyr var av de største og beste i landet.

Bærums Jernverks Grunde var i 1939 på 53 363 dekar, hvorav 863 dekar var jordbruksareal, 44 400 dekar barskog, 300 dekar løvskog og 7800 dekar annet areal. Det ble dyrket 34 dekar vårhvete, 58 dekar bygg, 20 dekar havre, 8 dekar grønnfôr, 38 dekar poteter, 40 dekar kålrot, 20 dekar fôrbete og 310 dekar eng til slått. Der var 85 dekar eng til beite på dyrket jord og 250 dekar eng til beite på udyrket jord. Besetningen var 1 føll, 14 hester, 14 kalver, 19 okser, 88 kyr, 400 grisunger og 270 svin. 250 dekar var oppdyrket siden 1929. Melkeproduksjonen ble lagt ned rundt 1960. Etter dette ble det i noen år satset stort på saueavl.