Bamble nikkelverk
Bamble nikkelverk, også omtalt som Kragerø nikkelverk, hadde sju små gruver rundt på flere steder og var i drift i årene 1859–1884 og ble gjenopptatt i 1916–1919. Malmen ble fraktet i taubane til Prisgrunn hvor det var smelteverk og utskipning.
1859-1884
I den første driftsperioden ble nikkelverket eiet av det engelske selskapet Evans & Atkins i Birmingham, men dette overlot allerede i 1860/1861 driften og eierskapet av denne og annen gruvedrift selskapet hadde i Bamble og Kragerø til brødrene og bergverkseierne Tellef og Johan Martin Dahll i Kragerø. De hadde begge vært medvirkende til å etablere nikkelverket og sistnevnte hadde vært bestyrer for disse engelske gruveinteressene i området siden 1853.
Dahll lyktes etter omfattende studier og langvarige eksperimenter og forsøk å gjøre driften lønnsom, med en til dels meget stor avkastning under høykonjunkturen på nikkel i 1870-årene.
1916-1919
Under vareknappheten under første verdenskrig ble virksomheten tatt opp igjen i 1916 under navnet A/S Bamle Nikkelkompani, hvor blant andre Sam Eyde var med. Denne gang var bare tre av de tidligere sju gruvene med. I 1918 ble det installert en elektrisk ovn, men denne var i virksomhet i bare fire måneder før virksomheten ble lagt ned.
Den var en relativt liten virksomhet, det ble utvirket 52 000 tonn malm som ga bare 500 tonn metallisk nikkel og noe kobber.
Senere undersøkelser
Nikkelforekomstene i kommunen har senere flere ganger blitt undersøkt med tanke på utvirking. Norsk Hydro overtok muting i 1968, men gjorde ikke drivverdige funn og ga opp i 1973. I 2006 ble det gjort undersøkelser av Sulfidmalm AS og Blackstone.
Idag
Slagghauger er fortsatt synlig i terrenget ved Prisgrunn hvor det også er en informasjonstavle. De gamle gruvene skal fortsatt inneholde inntil 5 % nikkel, samt noe kobber, kobolt, platina og palladium, men så langt har de ikke blitt funnet drivverdige for ny drift.
Kilder
- Bamble nikkelverk i Store norske leksikon
- gruveinfo
- Dypedalsgruva på geoparken.no