Ari Behn
Ari Mikael Behn (født 30. september 1972 i Århus, død 25. desember 2019) var forfatter og billedkunster. Han en av få forfattere som har fått terningkast 6 fra en ledende anmelder på sin debutbok, som var novellesamlinga Trist som faen fra 1999. Han var som følge av dette allerede kjent for svært mange da han i 2002 ble gift med prinsesse Märtha Louise. Han ga ut flere bøker, debuterte som dramatiker i 2011 og var de siste åra aktiv som billedkunster.
Slekt og familie
Han var sønn av fotograf og lærer Olav Bjørshol og lærer og senere rosenterapeut Marianne Solberg. Han het opprinnelig Ari Mikael Bjørshol, men tok sin mormors pikenavn Behn i 1996.
Foreldrene ble skilt i 1983, og gifta seg med hver sin halvdel av et annet ektepar, illustratør Jan Pahle og lærer Tone Bjerke. Sistnevnte er datter av forfatteren André Bjerke. I oppvektsten var han og søsknene Espen og Anja Bjørshol mest hos mora og stefaren, men etter hvert ble kontakten med faren og stemora også god. Tidlig i 2000-åra ble foreldrene igjen skilt, og de gifta seg på nytt med hverandre i 2007, 24 år etter skilsmissen.
Den 24. mai 2002 ble han gift i Nidarosdomen med prinsesse Märtha Louise, datter av kong Harald V og dronning Sonja. De fikk tre døtre: Maud Angelica Behn (f. 2003), Leah Isadora Behn (f. 2005) og Emma Tallulah Behn (f. 2008). I august 2016 kunngjorde paret at de skulle skilles.
Unge år
Ari Behn ble født i Danmark, men familien flytta etter kort tid til England der faren utdanna seg som fotograf. Deretter bodde de en tid på Tennevoll i Lavangen kommune. I 1978 slo de seg ned i Moss. Der begynte Ari Behn året etter på Steinerskolen. Familien hadde sterke bånd til det antroposofiske miljøet; faren var lærer på Steinerskolen og Ari Behn ble døpt og konfirmert i Kristensamfunnet.
Han gikk ut fra Kirkeparken videregående skole i Moss i 1991, og studerte deretter idéhistorie og religionshistorie ved Universitetet i Oslo. Etter å ha fullført en bachelorgrad hadde han flere forskjellilge jobber, som truckfører, lagerarbeider, bartender og førskoleassistent. Han reiste også mye på flere kontinenter.
Forfatterkarrieren
Gjennom 1990-åra arbeida han med sin første bok, og han hadde også innlegg med kommentarer til samtidslitteratur på trykk i pressen. Novellesamlinga Trist som faen ble både debut og gjennombrudd, og hadde før hans død solgt i over 100 000 eksemplarer. Det føste opplaget, på 1800 eksemplarer, ble utsolgt på under ei uke. Kritikerne var svært begeistra, og i VG ga anmelderen terninkast 6. Behn fikk kort tid etter tatovert en terning med 6'eren og anmelderens navn på den ene armen.
Han ga ut ytterligere to novellesamlinger, Talent for lykke fra 2011 og Tiger i hagen fra 2015. Begge ble godt mottat, og det var som novelleforfatter at han virkelig markerte seg i det litterære landskapet. Romanen Bakgård (2003) ble mindre godt mottatt. Den ble fulgt opp av ytterligere tre romaner: Entusiasme og raseri (2006), Vivian Seving etc. (2009) og Inferno (2018). Entusiasme og raseri omtalte Behn selv som et oppgjør med medias bilde av ham; den fikk mye negativ omtale i pressen. Han bidro også til flere antologier, og bøkene hans er oversatt til flere språk.
Med skuespillet Treningstimen fra 2011, som hadde premiere på Rogaland Teater, ble han også godt mottatt som dramatiker.
Behn skrev også sakprosaboka Fra hjerte til hjerte sammen med Märtha Louise i 2002.
En kunstnersjel
Ari Behn har ofte blitt beskrevet som «fargerik» – noen ganger som kompliment, ofte som en eufemisme. Han ropte ut på Theatercafeen at han og kunstnerkretsen han tilhørte var «Den nye vinen». Pressen beskrev et turbulent liv, og var blant annet opptatt av vennskapet med fotograf Per Heimly. Noen måneder for bryllupet i 2002 solgte Heimly et privat bilde av Behn til Se og Hør, og vennskapet brøt sammen. De to ble gjenforent etter noen år, og samarbeida blant annet om fjernsynsserien Ar og Per, som vant pris under Gullruten 2011 for beste underholdningsserie. I tillegg til Heimly og Behn var andre personer i kretsen «Den nye vinen» Jono El Grande, Bertrand Besigye, Alexander Stenerud, Owe Egon Grandics og Frode Barth.
Han kritiske kommentarer til samtidslitteratur og kunst førte til flere konflikter. I 2001 troppet han opp i en avisredaksjon og kastet en hanske for å utfordre Kjetil Rolness til duell. Ole Paus omtalte ham i 2002 som «Prins Kvaps von und zu Quasi». Paus og Behn var hadde forøvrig et noe komplisert slektsbånd mellom seg: Behns stemor Tone Bjerke var halvsøster av Paus' stedatter Vilde Bjerke. Han ble også omtalt som «svigersønnen fra helvete» i forbindelse med ekteskapet med Märtha Louise. Det hører med til historia at Behn ble forsont med de fleste av de han hadde konflikter med.
I 2006 gikk han ut med at han stemte på Arbeiderpartiet. Dette vakte en del oppsikt, ettersom personer som står kongehuset så nær normalt ikke flagger partipolitiske holdninger. Behn avfeide kritikerne som kunnskapsløse.
Under ekteskapet med Märtha Louise prøvde han seg også på andre områder. I 2004 lanserte han en smokingkolleksjon sammen med Baron von Bulldog, og i 2007 lanserte han vinglass og serviset «Peacock» for Magnor Glassverk. Navnet, «Påfugl» på norsk, tyder på en god dose sjølironi. Han ble nemlig jevnlig omtalt som en påfugl som likte å vise seg fram.
I 2010-åra var han særlig aktiv som billedkunster, i nyekspresjonistisk stil. Debuten kom i 2013, og fikk blanda mottakelse. Etter hvert fikk han stadig oftere positiv omtale, og kunsten hans solgte godt.
Dødsfallet
1. juledag 2019 ble det på famliens vegne sendt ut en pressemelding om at Ari Behn samme dag hadde tatt sitt eget liv. Det var kjent, ikke minst gjennom hans forfatterskap og enkelte intervjuer, at han i perioder hadde det vanskelig psykisk.
Umiddelbart etter at nyheten var sluppet, strømma det på med minneord og positive omtaler, der særlig hans raushet og hans evne til å se andre mennesker ble trukket fram. Det ble også spontant tent lys på Slottplassen i Oslo og ved Lommedalen kirke nær hans hjem. Sammen med Märtha Louise hadde han i 2004 flytta inn i et hus i Burudveien.
Nyhetsmeldinga utløste også raskt to diskusjoner: En omkring omtale av selvmord, som pressen gjerne er svært tilbakeholdne med, og en om hvordan man omtalte en personlighet som Ari Behn mens han var i live kontra hvordan han ble hyllet etter sin død.
Ari Behn er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Litteratur og kilder
- Ari Behn på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Ari Behn i Norsk biografisk leksikon.
- Norske kunstnere minnes Ari Behn: – Han fulgte ingen regler, VG. Publ. 2019-12-27, lest samme dag.