Bjørk

Økseskaft av bjørk.

Foto: Olve Utne (2017).

Bjørk eller bjerk (latin Betula er ei slekt i bjørkefamilien. Det finnes tre arter i Norge: Dunbjørk eller vanlig bjørk (Betula pubescens), hengebjørk eller lavlandsbjørk (Betula pendula) og dvergbjørk (Betula nana). Vi har også fjellbjørk, som er en underart av vanlig bjørk. Man finner også naturlig forekommende hybrider mellom de tre artene og en rekke kultiverte varianter av dem.

Vanlig bjørk vokser i skog og på mye i lavlandet over hele Norge, mens varianten fjellbjørk finnes i fjellskog over hele landet, og i nord også i lavlandet. Dvergbjørka vokser i fjellområder i hele landet, og særlig over skoggrensa. Der den vokser sammen med fjellbjørk hybridiserer den ofte med denne. Hengebjørka er vanlig i lavlandet nord til Trøndelag, mens finnes mer spredt helt nord til Sør-Varanger.

Bjørka brukes ofte som prydtre eller tuntre. Men den har også en rekke andre bruksområder. Den har ikke kjerneved, er sterk og elastisk og egner seg godt for forming, Dette gjør den god som materiale til møbler og små gjenstander. I utgangspunktet er veden nokså homogen i utseende, men en feil i celledannelsen kan fære til at cellene krøller seg og haker seg i hverandre. Dette gir flammet ved, kjent som masurbjørk eller valbjørk, og forkommer nokså ofte. Ut over at utseendet kan gi dekorative gjenstander, tåler masurbjørk slag godt, og den har derfor blitt brukt mye til bordplater, skapdører og kniv- og redskapsskaft.

Barkens ytre lag, never, har blitt brukt til taktekking og til å lage kurver, bokser, ryggsekker og annet. Mens den er myk er den lett å flette, og når den tørker holder den seg godt og er et sterkt materiale. Barken er også rik på garvesyre, og har derfor blitt brukt til garving.

I folkemedisinen lagde man bjørkolje av neveren til bruk mot sykdommer hos dyr. I folketrua mente man at bjørk hadde magiske virkninger, og man kunne for eksempel slå i bakken med bjørkekvister for å drive bort skadeinnsekter eller trollskap. En viss virkning har det forsåvidt, da bjørkeris er godt egna til sopelimer. Bjørkeris har også blitt brukt til avstraffelser. I matlaging brukes bjørkepinner når man skal dampe pinnekjøtt.

Bjørk inngår i en rekke gårds og stedsnavn, og det finnes også en del gårder som heter Bjørk.

Galleri

• 

  Fjellbjørk.

  Foto: Anne Brit Flatin Borgen (2008).

  .

Se også

• Kongebjørka.

Litteratur og kilder

• Bjørk i Store norske leksikon.