Blakstad sanatorium

Den treetasjes bygningen med store verandaer og tårn med spir. Virksomheten her ble drevet frem til 1915. Bygningen ble revet i 1961.

Foto: Carl Normann

Blakstad sanatorium er et tidligere overnattings- og serveringssted på Øvre Blakstad, grunnlagt i 1898 av Gudolf Blakstad (1861–1922) og hans hustru Maren Henriette, som var ansvarlig for den daglige drift.

Sanatoriet, som hadde plass til i alt 60 gjester, holdt til i gårdens ombygde hovedbygning, et treetasjes panelt hus med tårn og store åpne verandaer på fasaden og gavlene. Det holdt åpent både sommer og vinter.

Driften av sanatoriet ble avviklet i 1915, og bygningen ble revet i 1961.

Sanatorium var i datiden en mye brukt betegnelse på velutstyrte hoteller og pensjonater som lå i naturskjønne omgivelser, gjerne på steder som hadde ry for frisk luft, mineralske vannkilder og innbydende turterreng. Slike etablissementer tok imot gjester av den bemidlede klasse (f.eks. “slitne åndsarbeidere”) som hadde behov for et restituerende ferieopphold. Da utbyggingen av tuberkulosesanatorier for alvor skjøt fart i Norge etter 1900, ble det etter hvert nødvendig for de tradisjonelle høyfjellssanatoriene å presisere i sin markedsføring at de ikke mottok tuberkuløse gjester.