Bråten skole (Skien)
Bråten skole i Gjerpen i nåværende Skien kommune var en liten skole på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Tuftene etter huset ligger om lag 20 meter sydvest for Hørtakrysset, krysset der Løbergveien ender opp i Skifjellveien. Tuftene ligger på en eiendom som bærer navnet Bråten (Skien gnr. 96/5). Den er nabo til Båserød og har altså en gang i tiden hørt til den opprinnelige Båserødgården.
I 2019 er det få som kjenner til at det har vært skole der, og det finnes lite opplysninger om den. Kanskje var det opprinnelig en omgangsskole og at kanskje undervisningen etter hvert foregikk i lærerens hus. Læreren var Knut Olsen Braaten, født 1826.
Mye tyder på at skolen har vært en del av Nærum skoles krets. Det var den nærmeste kjente skolen og i en bygdebok fra 1917 nevnes en skole i Skifjell:[1]
|
I 1900 maatte man sætte paa næste aars budget en ny utvidelse av Borge skole, hvor nu ogsaa en ny lærerpost maatte oprettes. Aaret forut var der blit oprettet en 9 ukers smaaskole for det avsides Skifjeld under Nærums kreds, som overtokes av den i 1892 ansatte lærerinde. | ||
Muntlig informasjon
Det var Andreas Søli som gjorde Steinar Meen oppmerksom på at det hadde vært en skole i Båserød. Han og foreldrene har vært eiere av Båserød 1. Andreas forteller:
| Min mor var født i Åsterød i 1908 og bodde der til 1923. Hun visste om Braaten skole, men jeg kan ikke huske hun har fortalt at hun gikk på den skolen. | ||
Mor til Andreas het Ingeborg Andrea Stensrød.
Det var Tronn Kløcker som tipsa Steinar Meen om at det fantes tufter etter skolen. Han fortalte at hans far, Hans, hadde fortalt ham om skolen. Hans hadde blant annet jobbet en del i skogen til Menstadseter som er nabo til Båserød. Andreas Søli har fortalt at melka fra Menstadseter ble frakta ned til Skifjellvegen forbi Båserød. Tronn Kløcker eier Menstadseter i 2019.
I oktober 2019 snakket Steinar Meen med Anne Marie Stubberød f. 1934. Hun har i sitt voksne liv bodd på Stubberød ca 1 km nord for skolen. Hun var fullt klar over skolen i Hørtakrysset og hun mente bestemt at dette hadde vært en ordinær skole, altså ingen søndagsskole.
Informasjon i bygdeboka gamlegjerpen.no
I gamlegjerpen.no under Båserød 96/2 er det skrevet litt om 96/5. Den er nevnt som en hustomt med navn "Braaten". Her står det også om Knut Olsen Braaten f. 1826 og at i huset hans var det nok en skole.
Læreren var metodist
I følge folketellinga i 1875 var Knut Olsen metodist. For å finne ut mer ble Metodistkirken i Porsgrunn kontaktet via epost på våren 2020. Prest Vidar Sten Bjerkseth undersøkte litt her og der og til slutt svarte han:
|
Da har jeg sjekket kirkebøkene en gang til, og oppdaget at jeg hadde sett i feil bok. Jeg finner imidlertid ingen andre opplysninger om skoledrift utover det som sto i jubileumsheftet fra 1998. Men jeg skal sjekke med han som er ansvarlig for Metodisthistorisk Selskaps arkiv i Oslo. | ||
I en annen seksjon i denne artikkelen skriver Gunnar Hjeltne at hans oldefar var elev ved skolen og at kona var metodist.
Metodismen kom til Norge i 1850-årene. I mai 1858 ble Porsgrunns metodistmenighet grunnlagt.
Gammel kartskisse
I artikkelen Seterliv i Østmarka.htm av Andreas J. Ballestad finner vi en kartskisse. På den er Bråten markert ved Hørtakrysset som en ganske stor bygning nord for krysset. Tuften som er funnet, ligger syd for krysset og er relativ liten. Det er nok mer å undersøke. Kanskje det er det flere tufter å finne. Der hvor kartskissen markerer Bråten er det bratt og utilgjengelig, men kanskje man skulle sjekke lengre vest, nord for Løbergvegen.
Bygningen Bråten er tegnet større enn andre bygninger. Det kan indikere at bygning var stor og at den derfor kunne egne seg til å være skole. I perioden det var skole så har den ligget på en selveiertomt. Til sammenligning så var gården Hørta bare en husmannsplass under Meen fram til 1898.
Skolereformen og innmelding i statskirken igjen
I 1860 kom ny Lov om almueskolevæsenet paa landet – Fastskoleloven. Det ga fart i bygging av skoler. I 1877 ble Nærum skole tatt i bruk og i 1878 ble Ballestad skole tatt i bruk.
Omtrent samtidig i 1878 var Knud Olsen 52 år og han meldte seg inn i statskirken igjen etter å ha vært med i metodsitkirken i 3 år. Kan kanskje grunnen være at han gjorde det for å bli lærer og starte skole for det offentlige.
I en bygdebok fra 1917 der skolevesenet omtales, nevnes en skole i Skifjell 14 år seinere, i 1892:[1]
|
I 1900 maatte man sætte paa næste aars budget en ny utvidelse av Borge skole, hvor nu ogsaa en ny lærerpost maatte oprettes. Aaret forut var der blit oprettet en 9 ukers smaaskole for det avsides Skifjeld under Nærums kreds, som overtokes av den i 1892 ansatte lærerinde. | ||
Da var Knud Olsen 66 år og hans kone døde året før, 5/7-1891. Han var altså en gammel mann, og at det trengtes en lærerinne er vel naturlig. (Han gifta seg på nytt 21/11-1894, kanskje med lærerinnen.)
Elevene Halvor og Hans Ingebret
Gard Strøm tipsa om at Gunnar Heltne hadde opplysninger om Bråten skole. Han ble kontakta og i en epost til Steinar Meen i mars 2019 skriver Heltne dette:
|
I samband med slektsundersøkelser om morsslekta mi i Gjerpen, Skien, Porsgrunn og Solum har jeg innhenta litt opplysninger om Bråten skole ved Hørta i Gjerpen. Alt jeg har av opplysninger om Bråten skole er som følger: Få meter unna Hørta, på motsatt side av Skifjellvegen og på sørsida av vegkrysset mellom Løbergvegen og Skifjellvegen, lå Bråten skole, der både Halvor Johannessen (1831-1875) og Hans Ingebret Halvorsen Solli (1872-1925) har vært elever. Hans Ingebret Halvorsen Solli (1872-1925) fra Solli under Fossjordet i Gjerpen var faren til min morfar, og Halvor Johannessen (1831-1875) fra Hørta i Gjerpen var faren til Hans Ingebret. Hans Ingebret var altså min oldefar, og Halvor var min tipp-oldefar. Hans Ingebret, som vokste opp på Solli under Fossjordet i Gjerpen, var yngst i en søskenflokk på 5 brødre. Han mista begge foreldrene sine i løpet av knappe 4 måneder i en pestlignende sykdom, da han var omtrent 3,5 år gammel. Hans Ingebret vokste deretter opp på småbruket Løkenberg i Gjerpen, fra 1876 til 1887. Løkenberg var nabobruket til Hørta. Halvor Johannessens kone var Inger Johanne Christophersdatter (1832-1876) fra Søndre Ødegården under Øvrum i Gjerpen. Adoptivforeldrene til Hans Ingebret på Løkenberg var Nils Jakob Jakobsen (1841-1924) og hans første og andre kone, søstrene Maren Karine Andersdatter (1852-1876) og Karen Andersdatter (f. 1857), begge fra Nordre Bakken under Bakken i Gjerpen, nabobruket til Fossjordet. På Løkenberg hadde også Hans Ingebrets far, Halvor Johannessen (1831-1875), vokst opp som fosterbarn fra 1838 til 1845. Halvor ble født på Hørta i 1831, men ble foreldreløs i 1838. Halvors mor, Marthe Jansdatter (1805-1837) fra Nedre Roligheten under Sneltvedt i Gjerpen, døde da Halvor var knapt 6 år gammel, og Halvors far, Johannes Halvorsen (1793-1838) fra Søndre Brekkejordet under Søndre Brekke i Gjerpen, døde 7 måneder seinere. Halvors fosterforeldre på Løkenberg het Petter Hansen (1793-1877) fra Vestre Porsgrunn og hans første og andre kone, Gjertrud Olsdatter (1786-1839) fra Løkenberg og Anne Olsdatter (1803-1851) fra Austad i Siljan. På 1990-tallet besøkte jeg en dag Johannes Hørtha (1935-2010) på Hørta for å prate om slektshistorie, og sammen gikk vi bort til innersvingen av Hørtakrysset for å leite etter hustuftene for Bråten skole. Vi leita noen minutter, men vi klarte ikke å finne tuftene. Så du, Steinar Meen, har vært flinkere til å leite enn det vi var. Johannes Hørtha hadde fortalt meg om Bråten skole noen minutter før vi begynte å leite etter tuftene. Dette var første gang jeg hadde hørt om Bråten skole. Da jeg fortalte Gard Strøm denne historia om Bråten skole noen år seinere svarte han at han aldri hadde hørt om Bråten skole. Gard Strøm har seinere fått bekrefta, av andre enn meg, at Bråten skole ved Hørta har eksistert. | ||
Halvor og Hans Ingebret er altså far og sønn. Gunnar Heltne skriver at de begge har gått på Bråten skole, men Halvor er bare 5 år yngre enn lærer Knut Bråten. Hvis Halvor gikk der, så må han ha hatt en annen lærer. Igjen må vi minne oss om at vi vet ikke tilstrekkelig om hva slags skole det var og når den kom i gang.
I desember 2019 kom Gunnar Hjeltne med ytterligere informasjon:
| Min oldefar, Hans Ingebret Halvorsen Solli (1872-1925), som var elev ved Bråten skole, hadde sitt fastearbeid som båndvever ved båndfabrikken i Bråten.
Jeg vet med sikkerhet at hans svenske kone og mi oldemor, Karolina Julia Andreasdotter (1872-1955), var medlem av metodistkirken. | ||
og
| Mi svenske oldemor, Karolina Julia Andreasdotter, kalte seg som gift Julie Solli.
Nössemark i Sverige, der hun kom fra, ligger kun 4 km fra riksgrensa mot Norge, ved Aremark. Aremark ligger øst for Halden i Østfold. | ||
Læreren Knut Braaten i folketellinga
1. april 2019 får Steinar Meen en epost fra Gard Strøm (forfatter av gamlegjerpen.no). Han har undersøkt mere rundt Knut Olsen Braaten eller Knud Olsen Braathen:
I folketellinga fra 1865 (31/12-1865) finner vi en liten familie som losjerte i et hus på Frogner søndre. Familien losjerte i huset til arbeider John Pedersen med familie:
Knud Olsen, hf., Dagarb., logerende, g.,39, Bøe.
Kari Anundsd., g., 56, Bøe.
Gunhild Knudsd., d., 11, Bøe.
Dette er den eneste i Gjerpen i 1865 med dette navnet, som er ca. 39 år gammel (født i eller rundt 1826). Denne familien er registrert innflytta fra Bø (eller Lunde) i Telemark 13/5-1865, med presteattest fra sogneprest Gjør i Bø og Lunde dat. 4/11-1864. Knud Olsen var nevnt som «Tømmerarbeider». Den gangen skulle det ikke så mye til for å bli lærer, men vi vet ikke ennå om det er den samme mannen som læreren Knud Olsen Braathen.
Vi ser også etter i folketellinga fra 1875 og da får vi bekrefta at det er den samme mannen!
Baaserød, l.nr. 371.
Knut Olssøn, hf., g., Dagarb., skovdrift, f. 1826 Lunde pr.gj. Metodist.
Kari Amundsd., g., f. 1811 Lunde.
Hans Karl Hanssøn, dattersøn, f. 1870 Gj.
Han var metodist og hadde nok kanskje derfor en egen agenda for å drive skole? De var alle født i Lunde i Telemark, som den gangen var et sogn i Bø prestegjeld. Det står ingen ting i tellinga 1875 om at han var lærer, men på den tiden kan han godt ha holdt privat skole i sin egen stue. En omgangsskole var en lærer som holdt skoler rundt omkring i stuer på utvalgte gårder. Det ligger i ordet «omgang».
Det skulle vært artig og visst om Gunnars slektninger, som gikk på skole her var metodister, for da er nok dette årsaken.
Om vi så tar en titt i folketellinga fra 1891 (1/1-1891):
Baaserød, gnr/bnr 96/5.
Knut Olsen Braaten, hf., g., skogsarb., baandskjæring, huseier, f. 1826 Lunde, Tel.
Kari Amundsdatter Braaten, ht., f. 1811 Lunde, Tel.
Anne Gunnarsdatter, slektning til hjelp, enke., f. 1824 Lardal.
Han hadde i tillegg til å jobbe i skauen, fått seg arbeide på «Baandskjærer fabrikken» på Osebakken. Denne fabrikken lå i krysset Skiensgate/ Teknikergata. Huset var på 1960-tallet sykehjem. Huset, som ble bygd i rød teglstein fra Borgestad fabrikker står fremdeles og er malt i en lys gråfarge.
Fremdeles ikke et ord om skole eller lærer i januar 1891.
Folketellinga 1900:
Baaserød 96/5 «Braaten»
Knut Olsen f. 1826 i Lunde i Telem.
g.m. Inger Stenersdatter f. 1845 i Skien.
I 1900 (31/12) var han fremdeles baandskjærer og kurvmager, med understøttelse av fattigkassa. Den første kona er død og han er nå gift med ny kone. Heller ikke her et ord om at han er lærer eller om noen skole. Nå begynner han å bli rimelig gammel!
Hans første kone døde 5/7-1891 på Braaten: Karen Amundsd., g.m. Arbeider Knut Olsen, d. 5/7-1891 Braaten, f. 1811 Lunde. (Kilde kirkebok for Gjerpen).
Vi må jo bare se siste tilgjengelige folketelling 1910 også:
Ingen Braaten (Braathen) nevnt. Heller ingen Knut (Knud) Olsen/ Braaten. Han er trolig død før 31/12-1910 eller flytta ut av Gjerpen før dette. Det var ingen beboere på noen av Båseud-setrene/ plassene dette året. Gard Strøm finner ingen Knud/Knut Olsen/ Braaten død i Gjerpen kirkebøker før 31/12-1910. Heller ikke blant dissentere. Gard Strøm har søkt i folketellinga fra 1910 for Gjerpen, Porsgrunn og Skien uten å finne han.
Gard Strøm lurer på om «Braaten skole» egentlig kan ha vært en søndagsskole? Eller i beste fall en privat skole, noen timer annen hver dag? Han gjør seg også unektelig noen tanker, når han vet at det var fast bosetning på Båserud for 2-3 hundre år siden og at det den gangen var ganske folksomt i dette området. «Skolen» var trolig ikke i den offentlige skoles regi. Knut Olsen Braaten var i hvert fall ingen utdanna lærer (seminarist). Han ser så absolutt ut til å ha jobba mest i skogen.
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Gjerpen, en Bygdebok, J. L. Quisling, 1917. Kredser og barnetal ved utgangen av 1889.