Bygdeborg
En bygdeborg er et festningsverk fra forhistorisk tid. De fleste i Norge er fra jernalderen, men man finner også noen fra bronsealderen. Omkring 400 bygdeborger er funnet, fordelt over hele landet med unntak av Finnmark og Troms nord for Harstad. Det seneste man kjenner til at et anlegg har vært i bruk er omkring år 600.
Det er usikkerhet omkring hva borgenes primære funksjon var. De er åpenbart gode forsvarsanlegg, datidens våpen tatt i betraktning, men enkelte mener at de primært hadde en kultisk funksjon. Blant de som mener at de primært var forsvarsanlegg er det også usikkerhet om hvorvidt de var private tilfluktssteder for store gårder, om det var felles tilfluktssteder for et større område eller om det var militære anlegg med permanent eller tilnærmet permanent beredskap ved varder.
Borgene ligger på høyder eller knauser som fra naturens side er lette å forsvare. De har gjerne bratte skrenter eller stup på flere sider, slik at det bare er en atkomstvei. Forsvarsverkene bestod av murer og palisadeverk, samt at man utnyttet naturlige formasjoner. Borgenes størrelse varierer, og selv om man i mange tilfeller kan se at det er naturen som bestemte hvor stor den kunne være, finner man også eksempler på at borgen ikke dekker hele høyden den ligger på. De største borgene kan ha en ringmur på flere hundre meter, mens de minste har bare noen få meter mur og var ellers beskyttet med palisader. Man har enkelte steder funnet spor etter hustufter på borgområdet eller assosiert med det.
De største anleggene er fra førromersk jernalder, og ligger normalt slik til at mange kunne nå dem raskt. Dette tyder på at de var nettopp det navnet man har gitt dem antyder, en borg der bygdas befolkning kunne søke tilflukt i urolige tider. Anlegg fra romersk jernalder og folkevandringstiden er gjerne mindre, og ligger ikke så sentralt plassert ved bosetninger. Dette kan antyde at de hadde en militær funksjon som permanente forsvarsverk på strategiske steder, uten at man kan si noe sikkert om dette.