Byhaugen (Stavanger)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Byhaugen er et høydedrag og et strøk i Tasta bydel i Stavanger kommune. Grensa til Eiganes og Våland bydel går ved høydedraget, så også noen områder i den bydelen regnes med til strøket. Delen som ligger i Tasta tilhørte fra til 1965 Hetland kommune. Høyeste punkt på haugen er på 76 moh. Folk i Stavanger bruker navnet Byhaugen både om strøket generelt og om Byhaugkafeen som ligger på toppen.

Våningshuset ble opprinnelig bygd i 1840-åra av en John Johnsen fra Telemark, etter at han hadde kjøpt rundt ti mål fra Nedre Tasta. Det ble anlagt vei til Byhaugen i 1852, og høyden ble raskt et populært turmål i helgene. John Johnsen var ikke så fornøyd med det, og satte opp en kraftig steinmur rundt huset sitt. Muren er stort sett intakt, men et vannbasseng han anla der er fjerna. Johnsen var kjent som «Dåsa-John» fordi han lagde tobakksdåser i messing. Han bodde der til sin død i 1920, selv om han solgte huset noen år før.

Etter Johnsens død ble eiendommen overtatt av Stavanger kommune, som drev kafé i huset fram til andre verdenskrig. Da anla tyskerne et luftvernbatteri, og området ble stengt for sivile. Da krigen var over hadde kafeen forfalt, og kommunen ville rive. Det ble starta en aksjon for bevaring, og etter restaurering kunne kafeen åpne igjen. Den ble igjen et populært utfluktssted. Utsikten fra haugen er flott på klare dager; da kan man se Kvitsøy, Tananger og store deler av Ryfylke. I 1960-åra dalte interessen for Byhaugen og kafeen, og den ble igjen stående ubrukt. Først i 1984 tok noen tak i dette, og huset ble renovert på dugnad. Siden har det blitt brukt av flere foreninger, og det har også vært kafe der på søndager.

Litt nordøst for huset står ei stor flyttblokk som fungerte som grensestein mellom Tasta, Stokka og Eiganes. I 1953 skulle denne sprenges vekk, men ordfører Magnus Karlson fikk forhindra dette. Dermed kan man fortsatt se den såkalte Knutmannssteinen. I tillegg til huset og steinmuren er det også et annet minne om «Dåsa-John» på haugen, for det var han som planta løvskogen nedover mot Litle Stokkavatn.

Kilder og litteratur