Christian Kragh
Christian Kragh (fødselsår ukjent, død 1762 i Blaker) var offiser, bosatt på Eid i Blaker.
Liv og karriere
Det vites ikke når Kragh ble født eller hvem hans foreldre var, men Eyvind Lillevold opplyser at han var fra Danmark.[1] Han var fenrik ved 2. Akershusiske nasjonale infanteriregiments Enebakske livkompani 11/7 1719, redusert (dimittert) 1. november 1720, sannsynligvis i forbindelse med avslutningen av Den store nordiske krigen. 8. juli 1735 ble han kaptein reformé ved Bornholmske regiment, siden virkelig kaptein ved 2. Akershusiske nasjonale infanteriregiment og sjef for Næssiske kompani 6. juli 1742. 14. april 1751 fikk han majors karakter, og 25. august 1756 ble han sekondmajor, stadig i samme kompani. Han ble avskjediget 23. januar 1760.
Fra iallfall 1753 bodde Kragh på garden Eid i Blaker, som han kjøpte det året. Han solgte den videre, men ble likevel boende her livet ut.[2] 1. februar 1762 døde Kragh ugift på Eid, han ble gravlagt i gamle Blaker kirke. Han var en rik mann, og etterlot seg en netto formue på 6096 daler netto. Han hadde skrevet testamente før han døde, og blant annet ble 800 daler gitt til husholdersken Amalie Margaretha Wolgast, datter av fyrverker Hans Willum Wolgast, mens fem prosent skulle deles ut til fattige i Blaker.[3]
Et gravskjold etter Kragh hang i gamle Blaker kirke fram til nåværende Blaker kirke ble innviet i 1881. Det viser tre svarte kråker på sølv bakgrunn og en kråke til på hjelmen. Gravskjoldet ble omtalt av Anders Heyerdahl i Urskogs Beskrivelse,[4] og er nå i Norsk Folkemuseums eie.
Fotnoter
Litteratur
- Anders Heyerdahl. Urskogs Beskrivelse. Kristiania, Cammermeyer, 1882. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 3. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Olai Ovenstad. Militærbiografier: Den norske hærs officerer, bind 2. Norsk slektshistorisk forening, Oslo, 1949.