Dagmar Abrahamsen
Dagmar Nikoline Helene Abrahamsen var telegrafist og motstandskvinne under krigen. Hun ble født 2. september 1901 i Ankenes, og bodde i sine barneår i Tyttebærvika like nord for Narvik, Nordland fylke. Hun døde 1. oktober 1997, 96 år gammel i Oslo.
Hun gikk på telegrafskolen i Tromsø og tok eksamen der 19 år gammel. I 1932 står frk. Abrahamsen oppført i adresseboka for Nordland fylke som "telegrafbestyrerinde" i Bø i Vesterålen. Fire år seinere kan man så lese i Nordlands Framtid: "Telegrafekspeditør frøken Dagmar Abrahamsen er ansatt som fullmektig III i Narvik". I de første åra i Narvik flytta frk. Abrahamsen mellom et par adresser i Håreks gate, på folkemunnet kalt "gate tre". Høsten 1940/nyåret 1941 flytta hun inn i en liten leilighet i tredje etasje i Telegrafbygget like ved siden av telegrafbestyrerens kontor.
Motstandskvinne
Frk. Abrahamsen fikk ved en inkurie tak i to identiske radioapparat, så da ordren om inndragning av samtlige av byens radioer kom 10. september 1941, leverte Abrahamsen inn sitt ene apparat. Det andre ble benytta til å høre på sendinger fra London, så hun og en liten redaksjon kunne skrive ned de viktigste punktene på gjennomslagspapir og få det distribuert.
Etter at etterretningsorganisasjonen XU-201 ble stabla på beina våren 1942, med reservelege Finn B. Tornøe som leder, ble frk. Abrahamsen og redaksjonen hennes nært tilknytta den.
Abrahamsen visste at hun tok store risker. Den 12. oktober 1942 utstedte Reichskommissar Terboven en forordning med dødsstraff for de som lytta til tyskfiendtlige radiokanaler eller leste illegale aviser. Den jevne strømmen av nyheter som forlot frk. Abrahamsens hender, og fant veien via betrodde kurerer til sine faste lesere, utgjorde en betydelig risiko. Så fra å være en liten redaksjon, fant de ut at det var best om Abrahamsen selv transkriberte alene. I Narvik var det stor hunger etter "ekte nyheter" og for å møte denne etterspørselen ble det bestemt at nyhetene skulle skrives på gjennomslagspapir. Etter endt arbeidsdag bar det opp i leiligheten for et par timers hvile, før hun kl. 19.30 tok fatt på kveldens nyheter. Ca. kl. 21.00, var dagens "gjennomslagsavis" med norske, danske og svenske nyheter klar til avlevering. Etter hvert s|om flere fikk kjennskap til frk. Abrahamsens nyhetstjeneste økte antall «gjennomslagsaviser» fra åtte til på det meste 2x23 eksemplarer.
Den radioen hun ikke leverte inn, oppbevarte hun i et grønt trekk med håndtak, slik at den så ut som en koffert. Men Gestapo peila inn radioen og troppa opp på telegrafbestyrerens kontor. Frk. Abrahamsen henta kofferten, og på vei ned trappa fikk hun gitt den til et bud med beskjed om å gjemme den. Gjennomslagspapirene rakk hun å stikke i ovnen, så da Gestapo kom på husundersøkelse, så fant de bare et russisk kart. Radioen fikk de flytta til ei venninne og var i bruk helt fram til frigjøringa.
"Nyhetsredaksjonen"
Den aller siste utgaven av "gjennomslagsavisene" kom 8. mai 1945, som et verdig punktum på en nesten fire år lang kamp for sannferdige nyheter til befolkninga i Narvik. Ved frigjøringa bestod frk. Abrahamsens "nyhetsredaksjon" av femten navngitte personer, som på ulike måter jobba med opptak og avskrift av radiosendingene fra London, distribuering, ervervelse av nødvendig materiell, samt ved behov å stille hjemmene sine til rådighet:'
- Albert Johansen (kontorbetjent). Opptak/avskrivning
- Albin Simonsen (arbeider). Anskaffelse av materiell
- Alvilde Brand (husmor). Distribusjon
- Amalie «Mally» Borch-Johnsen (kontordame). Opptak/avskrivning
- Gudrun Siira (sykegymnast). Distribusjon
- Harry Westrheim (lærer). Opptak/avskrivning og husrom
- Kaare Heggen (materialforvalter NSB). Tidvis stedfortreder
- Martha Endresen (Røde Kors søster). Opptak/avskrivning
- Ole Samuelsen (telefonarbeider). Distribusjon
- Olga Eriksen (sydame). Husrom
- Osvald Ødegaard (telefonformann). Distribusjon/opptak
- Rolf Hammerø (telegraffullmektig). Distribusjon
- Rolf Schreiner (dommerfullmektig). Opptak/avskrivning
- Samuel Svendsen (mekaniker). Husrom
- Trygve Nilsen (telegrafekspeditør). Opptak/avskrivning
Hus som takk for innsatsen
Som takk for innsatsen hennes under krigen fikk Dagmar Abrahamsen telegrafbygget til odel og eie fra den norske regjeringa. Huset stod da i Gate 2. Abrahamsen fikk hjelp til å få den revet, for deretter å bygge den opp igjen i Taraldvik i 1953. Da med to leiligheter, hybelleilighet, kjellerleilighet og en hybel. Abrahamsen selv bodde i andre etasje. Hun leide ut bl.a. til skomaker Harald Årstein og kona Ester i 10-15 år. Ved årsskiftet 1969/70 solgte hun huset til Tor-Finn og Bjørg Bolle, og flytta til leilighet i Øvre Jernbanegate.
Frk. Abrahamsen forble ugift og barnløs hele sitt liv, men valgte i godt voksen alder å flytte til hovedstaden i 1979, der hun levde til sin død 1. oktober 1997, 96 år gammel.
Kilder og litteratur
- Abrahamsen i Digitalarkivet.
- Berg, Per-Helge: Dette er Rombaksveien.] Fremover, lørdag 30. januar 1999, s. 15. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Jonassen, Mari: Norske kvinner i krig 1939-1945. Aschehoug, 2020, s. 315. ISBN 978-82-03-26751-2.
- Skodvin, Magne (red.): Hjemmefront, bind 6 i Norge i krig. Fremmedåk og frihetskamp 1940–1945.Oslo: Aschehoug, 1987, side 160. ISBN 82-03-11421-0. Digital versjon på Nettbiblioteket
- "Telegrafekspeditør frøken Dagmar Abrahamsen er ansatt som fullmektig III i Narvik". Nordlands framtid, 03.07.1936, s. 2. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Østnes, Kristoffer: Motstandskvinnen Dagmar Abrahamsen. I serien «Hverdagsliv og minoriteter i nord», Narviksenteret, 28. november 2018. Besøkt 05.01.2021.
- Dagmar Abrahamsen i Historisk befolkningsregister