David Forbes (1825-1876)
David Forbes var født i Skottland og kom til Norge i 1846 som leder for nikkelverket i Espedalen. Han hadde stor geologisk innsikt.
Familie
David Forbes er oppgitt som far til Julie Forbes (1851–1920) i 1851.[1] Moren er ugift pige, Petronelle Pedersdatter.
Minner og utklipp
1876: Minneord (Lillehammer Tilskuer 23/12 1876 gjengir Dagbladets omtale)
Annen omtale
Norges folk og land 1913
Amund Helland omtaler Forbes' rolle slik[2]:
"Skotlænderen David Forbes blev som ung mand paa 21 aar i 1846 sendt til Norge som bestyrer af det nye nikkelverk i Espedalen. Han var medeier i verket, men hovedeierne var brødrene Evans. Forbes havde tillige overopsynet med Evans verker i Polen, Bøhmen og flere andre lande, og det var ham, som først optog apatitgruber ved Kragerø. Han er forfatter af flere videnskabelige geologiske afhandlinger.
Espedalens nikkelverk drev Forbes i stor stil; han anvendte optil 500 mand deroppe, byggede hytte og smeltede, og han fortsatte driften fra 1846 til oktober 1857, 10 aar. Hovedgruberne kaldtes «Evansgruben» og «Statsraad Stangs grube». Malmen, der var blandet med berg, har gjennemsnitlig ikke holdt mere end 1 pct. nikkel. Foldals verk kjøbte endel af maskinerne, da verket var nedlagt."
Natur og levekår i Øst-Norges fjellbygder
Fridtjov Isachsen omtaler Forbes slik[3]:
"Det var en dyktig mann med mange interesser, også for selskabelighet. Han hadde den regel at ingen gjester måtte gå edru fra hans hus. Dette fikk også presten i Fron merke når han en gang imellem kom til verket i embeds medfør. Det hendte da han blev forsinket, — under tiden til noen forargelse for menigheten."
Det Norske videnskapsakademi i Oslo 1857-1957
Leiv Amundsen skriver om David Forbes[4]:
"Ved studiet av mineralforekomstene på Sørlandet arbeidet Dahll sammen med skotten (59) David Forbes (1825—76), født på øen Man, en fremragende naturforsker som hadde bodd i Norge siden 1846. Forbes bestyrte i de første år nikkelverket i Espedalen og bosatte seg siden i Kragerø, hvor han satte igang utnyttelsen av de apatittforekomster som Dahll hadde oppdaget der i distriktet. I norske og utenlandske tidsskrifter skrev han en rekke artikler om norske bergarters struktur og kjemiske sammensetning, dels alene og dels sammen med Dahll. Han reiste fra landet sist i 1850-årene, men står som vanlig medlem i selskapets matrikkel—begrepet «utenlandsk medlem» var ennå ikke innført."
Referanser
Fra Fron historielag: