Den norske brigaden i Storbritannia

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Dette norske minnesmerket i Edinburgh ble reist i 1978 som takk for hjelpen fra skottene til etableringen av brigaden og andre enheter.
Foto: Stig Rune Pedersen (2019).

Under andre verdenskrig ble det etablert en norsk brigade i Storbritannia. Brigaden var lokalisert til Skottland og gikk derfor gjerne under navnet Skottlandsbrigaden. Den utgjorde hoveddelen av den norske hæren under krigen.  Hovedhensikten med opprettelsen var å gi støtte til allierte styrker under kamp i Norge, samt å bidra til å etablere militær administrasjon i frigjorte norske områder. I begynnelsen var den også del av lokalforsvaret av Skottland. 

Den deltok aldri i kamp som brigade, men enkelte mindre avdelinger deltok ved frigjøringen av Finnmark i 1944. Ved noen få tilfeller deltok personell fra brigaden sammen med britiske styrker på kontinentet, samt på Svalbard. Etter frigjøringen i mai 1945 ble brigaden sendt til Norge.

Opprettelsen av brigaden 1940-1941

Bilde fra sersjantforleggningen ved Troqueer Mills, Norwegian Army Camp Dumfries, Skottland, i 1941.
Foto: Ukjent/Kuben (Aust-Agder Museum og arkiv)
Norsk befalskull ved Norwegian Army Camp lokalisert ved herresetet Mouswald Place like utenfor Dumfries. Stedet hadde kallenavnet Musvollen blant nordmennene.
Foto: Ukjent/Kuben (Aust-Agder Museum og arkiv)

Opprinnelsen til brigaden var en norsk mottaks- og samleleir som ble etablert allerede i begynnelsen av juni 1940 i den sør-skotske byen Dumfries, kalt  «Norwegian Reception Camp». De første mannskapene besto hovedsakelig av norske hvalfangere som hadde meldt seg frivillig til krigstjeneste i Norge under kampene våren 1940. Den første kontingenten ble forlagt i «The Torqueer Mills» i Dumfries, et nedlagt ullspinneri. Blant nordmennene gikk det under navnet Mølla.

I august 1940 overtok Hærens overkommando kommandoen over leiren, som da fikk navnet «Norwegian Army Camp Dumfries».  Antallet mannskaper hadde da økt til noe i underkant av 1000. Antallet økte ytterligere den kommende tiden etter som flere nordmenn som hadde strandet i utlandet kom til. Tilveksten var imidlertid ikke veldig stor, siden mange nordmenn utenfor landets grenser også søkte seg over, eller ble overført til, norsk og britisk marine, handelsmarinen, flyvåpenet eller SOE.

Dumfries var ikke så godt egnet til rekrutteksersis, derfor ble det i løpet av vinteren og våret 1941 bygget en ny norsk leir for dette formålet i Carronbridge, ca. 25 kilometer mot nord. Befalsopplæring ble lagt til herresetet Mouswald Place, rundt 10 km. øst for Dumfries (med kallenavnet Musvollen blant nordmennene).

Den norske styrken ble godkjent som stridsklar i desember 1940 av britiske War Office. To norske kompanier ble kort tid etter forlagt i Coatbridge som del av forsvaret av Skottland, og  et kompani ble satt opp som nærforsvar på Heath Hall flyplass. Senere fikk styrken også andre oppgaver i forsvaret av Skottland.

Grunnlaget for verneplikt for norske borgere i Storbritannia var å finne i loven Allied Forces Act fra  22. august 1940. Den ga allierte myndigheter, herunder de norske, myndighet til å utøve militær makt på britisk territorium. Londonregjeringen vedtok 13. desember 1940 en provisorisk forordning om utskriving av alle mannlige norske borgere fra 18 til 55 år til tjeneste i de væpnede styrkene.

3. mars 1941 ble det fra Hærens Overkommandos side vedtatt at den norske hærstyrken i Skottland skulle organiseres som en brigade. Selve opprettelsen av den norske brigaden fant sted 15. mars 1941, med oberst Oscar Sigvald Strugstad som sjef. Brigadens arbeidsoppgaver skulle være forsvar av Storbritannia og frigjøring av Norge, senere spesifisert i en egen avtale mellom britiske og norske myndigheter fra 28. mai 1941.

Brigaden operativ

Brigaden ble omorganisert i 1942 etter opprettelsen av Forsvarets Overkommando samme år. Hensikten var å gjøre kompaniene bedre egnet til å støtte allierte styrker under kamp i Norge, samt å sette dem i stand til å operere på egen hånd, herunder å etablere militær administrasjon i frigjorte områder. Flere nye enheter ble etablert. 

Gjennom en oppdatert mobiliseringsordre i juli 1942 ble kvinner også inkludert, ved at både hæren, marinen og flyvåpenet opprettet egne kvinnekorps. På det meste tjenestegjorde  466 kvinner, inkludert autoriserte sykepleiere, de fleste i tjeneste ved brigaden i Skottland.

Ved årsskiftet 1942/1943 overtok oberst Hans Reidar Holtermann som brigadesjef. Fra høsten 1943 var hoveddelen av brigaden lokalisert til Callander nær Stirling, men hadde aktiviteter også på flere andre skotske steder. Hovedbasen forble her til krigens slutt. Fra 1944 var den fulltallig som såkalt «redusert brigade» med noe over 2500 mannskaper. 

Som siste sjef for brigaden overtok Gunnar Just ved årsskiftet 1943/1944.  

Brigadens rolle ved frigjøringen

Faksimile fra Aftenposten 27. oktober 1945; utsnitt av artikkel om oppløsning av brigaden.

Den norske regjering undertegnet 16. mai 1944 separate avtaler med Storbritannia, USA og Sovjetunionen angående frigjøringen av Norge, der brigadens betydning som instrument for å administrere frigjorte norske områder ble bekreftet. Fokuset var dermed på frigjøringen av Norge, den skulle ikke brukes i kamp på kontinentet som sådan. Etter Sovjetunionens frigjøring av Finnmark i 1944 ble et bergkompani fra brigaden sendt til Finnmark for å bistå. Dette var den eneste norske hærstyrken som direkte deltok i frigjøringen av landet. Mannskaper fra et annet bergkompani i brigaden deltok i raid på norskekysten og fra november 1944 også på kontinentet, blant annet deltok man i angrepet på Walcheren, men all slik deltakelse opphørte etter februar 1945. Personell fra brigaden var også involvert i aksjoner på Svalbard.

Ved frigjøringen i mai 1945 ble  brigaden deployert til Norge. Den første enheten var Fallskjermkompaniet, som ankom Oslo 10. mai, deretter den motoriserte oppklaringseskadronen 17. mai. Resten av brigaden fulgte senere i mai og ble stasjonert i Bardufoss, Bodø, Drag, Fauske, Lødingen, Mosjøen, Skibotn, Svolvær og Tromsø. Oppgavene var for det meste avvæpning av tyske stryker, forpleining og hjemsending av eks-tyske krigsfanger og minerydding. I tillegg kom  sivile oppgaver i forbindelse  med gjenoppbygging av den ødelagte infrastrukturen.

Brigaden ble demobilisert i oktober 1945. Flere ledende offiserer fra brigaden ble sentrale personer i utviklingen av den norske hæren etter krigen.

Enkelte minner om brigaden i Skottland

På stedet der "Norway House" i Dumfires lå, en viktig møteplass for det norske miljøet, ble det i 2005 satt opp en minneplakett.
Foto: Stig Rune Pedersen (2019)

Et norsk minnesmerke, i form av en stor stein, ble reist i Princes Streeet Gardens i Edinburgh i 1978, som takk for den skotske hjelpen til Norge under krigen med fokus på Den norske brigaden i Skottland og andre hær-enheter. Steinen er også målet for det årlige 17. mai-toget i Edinburgh hvert år, og har denne teksten:

During the Way Years 1940-45 The Norwegian Brigade and other army units were raised and trained in Scotland. Here we found hospitality, friendship and hope during dark years of exile. In greatful memory of our friends and allies on these isles this stone was erected in the year 1978.

I byen Dumfries i det sørlige Skottland, der brigaden ble først etablert og hvor det var aktivitet gjennom hele krigen, ble det opprettet et "Norway House", som ble et viktig møtested for nordmenn. På stedet der bygningen lå ble det i 2005 satt opp en minneplakett.

Kilder