Den norske krigsskolen i London 1942-1943
1942-1943 ble det utdannet et norsk krigsskolekull i London med i alt rundt 70 kadetter. Årsaken var et behov for flere norske offiserer til bruk i den videre krigføringen, og for gjenoppbyggingen av forsvaret hjemme etter krigen. Mens en krigsskoleutdanning før krigen egentlig var av to års varighet, valgte man å komprimere undervisningen, blant annet ved å kutte ned på sivile fag.
Regjeringen fattet beslutning om etablering av en midlertidig norsk krigsskole i London i juni 1942. Man gikk raskt i gang med forberedelsene, etter at man fikk tilgang på to innleide bygninger i ambassadestrøket Kensington Palace Gardens (nr. 15 og 21), nær den daværende norske ambassaden (i dag den norske ambassadør-residensen).
Nr. 15 Kensington Palace Gardens ble selve skolebygningen (gjerne kalt «Skolen»), mens nr. 21 Kensington Palace Gardens ble kadettenes kaserne og messe (gjerne kalt «Kaserna»). Bygningene ligger et par hundre meter fra hverandre. Nr. 15 er i dag privatbolig for en av Storbritannias rikeste personer, mens nr. 21 er den libanesiske ambassaden.
Skolen begynte sin utdanningsvirksomhet offisielt 30. oktober 1942 og avsluttet samme dag ett år etter. Rundt 70 kadetter ble utdannet i to avdelinger. Den øverste avdeling omfattet kadetter med befalsskole fra Norge og den nederste avdeling besto av menige og utskrevet befal.
Blant kadettene fra London var senere general og forsvarssjef Sverre Hamre (1918-1990), senere generalløytnant Tønne Huitfeldt (1925-2007), senere generalmajor Sverre Bratland (1917-2002) og senere generalmajor Reidar Torp (1922–2017).
Sjef for den norske krigsskolen i London var major Eivind Otto Hjelle (1897-1978) fra Bergen. Han hadde bakgrunn fra blant annet HM Kongens Garde, etterretningsorganisasjonen XU og Kompani Linge.
Galleri
Kilder
- Berg, John: Krigsskolen i London 1942-43. Oslo : J. Berg, 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hosar, Hans P.: Kunnskap, dannelse og krigens krav - Krigsskolen 1750-2000. Krigsskolen og Elanders Publishingh AS, 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket