Direktoratet for fiendtlig eiendom
Direktoratet for fiendtlig eiendom ble opprettet ved en provisorisk anordning som et midlertidig direktorat i 9. mars 1945, bekreftet i lov av 22. mars 1946, og nedlagt i 1953. Overordnet, etatstyrende departement var det daværende Departementet for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri.
Oppgaven var å forvalte all fiendtlig eiendom, herunder fast eiendom, løsøre, aksjer, fordringer, patentrettigheter, kontraktsrettigheter samt verdipapirer og betalingsmidler i Norge etter frigjøringen i 1945.
Det hadde vidtgående myndighet til å styre det gods som etter loven var å anse som fiendtlig eiendom. Som et ledd i beredskapslovgivningen ble det 15. desember 1950 gitt en ny lov om fiendegods. Denne loven har bestemmelser om at fiendtlig eiendom skal styres av et direktorat, som i tilfelle blir å organisere på ny.
Et eksternt sammensatt råd var øverste organ, og direktoratet ble organisert i inntil fire avdelinger:
- Forvaltningsavdelingen
- Juridisk avdeling
- Forretningsavdelingen og
- Regnskaps- og personalavdelingen
En periode eksisterte også et Salgskontor, lokalisert til Mo i Rana, for å avhende eiendom.
Det ble opprettet lokale fordelingskontorer i Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Bodø, Narvik og Tromsø. Østlandsområdet sorterte direkte under hovedkontoret. I tillegg hadde direktoratet faste representanter i flere større byer.
Direktoratet ble vedtatt nedlagt fra 1. januar 1953, men avviklingen strakk seg noe inn i 1953. Den gjenstående saksbehandling ble overført til Industri-, håndverk- og skipsfartsdepartementet, der de gjenværende deler av direktoratet eksisterte som et midlertidig kontor i Den alminnelige avdeling fram til 1956. Rådet ble omgjort til et konsultativt råd i denne avviklingsfasen.