Dvergjamne i Østfold
| Dvergjamne | |
|---|---|
| Selaginella selaginoides (L.) P.Beauv. ex Mart. & Schrank | |
| Dvergjamnefamilien | |
| Kart og graf oppdatert: | 02.09.2022 |
| |
| 7 av 228 5x5 km-ruter | |
| |
| 7 av 4680 km-ruter | |
| 8 av 445013 0,1 km-ruter | |
| Først funnet: | 1827 |
| Sist funnet: | 2010 |
Dvergjamne er en meget sjelden art som finnes på kysten av Hvaler og som er i tilbakegang.
Hyppighet og utbredelse
Dvergjamne er meget sjelden på 5x5 km-skalaen og sjelden på 1x1 km-skalaen. Arten har en sørvestlig utbredelse knyttet til kystlandskapet på Hvaler (og evt. i Onsøy se kommentarer)[1][2].
Økologi
I Østfold er dvergjamne knyttet til hovedsakelig øvre semi-naturlig strandeng (T33-C-2), en naturtype i tilbakegang. I tillegg er den kjent fra temmelig til ekstremt kalkrike myrflater (V1-C-4) i små fragmenter.
Oppdagelseshistorikk
Dvergjamne ble først samlet på Hvaler (uten nærmere angivelse) juni 1885 av Elling Ryan[3]. Eldste litteraturangivelse er fra Johan Emanuel Wikström 1828 med navnet Lycopodium selaginoides som refererer til Mathias N. Blytt sin reise til Hvaler år 1827[4]. Ifølge Blytts upubliserte dagboksnotater fant han den først på Spjærøyholmen 30. juli 1827 [sjekk dette].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Dvergjamne har trolig hatt sin hovedutbredelse i et åpent og beitepreget landskap og naturtyper. Slike naturtyper har vært og er i tilbakegang i Østfold. Arten finnes kun med sikkerhet på Hvaler hvor den er ikke er sett etter 2010. I Bohuslän viser man også til en betydelig tilbakegang med mer enn halvering av 5x5 km-ruter fra 195040--tallet til 2000-tallet. Her mener man at årsaken til tilbakegang er opphør av strandbeite[5].
Forvaltningsstatus
Nasjonalt er dvergjamne vurdert som livskraftig (LC)[6]. I 1992 ble arten i Østfold-sammenheng vurdert som «sjelden»[7]. Og tatt i betraktning av arten begunstiges av åpne naturtyper med beitet kystlandskap og strandenger, så vurderes dvergjamne som sterkt truet (EN) i Østfold, eller kanskje til og med kritisk truet (CR).
Kommentarer
Harald Korsmo og Dag Svalastog har krysset av dvergjamne på en kryssliste fra Matmolhøgda, Aremark 26. mai 1988 som NINA datasett på Artskart og videre publisert i 1993[8]. Dette funnet er det eneste kjente fra indre deler av Østfold og er en høyst tvilsom angivelse.
Øivind Johansens har i 1981 angitt funn av dvergjamne fra Mærrapanna i Onsøy, uten å angi år og finner[9] og er ikke presentert på Artskart. Dette er pr. 2023 eneste kjente opplysning om arten fra Fredrikstad. I epost av 9.3.2023 skriver Øivind Johansen til Bjørn Petter Løfall at opplysningen kommer fra Hauges udaterte kryssliste fra området Mærrapanna - Sand som han har kopi av. Naturhistorisk museum, presentert på Artskart, har noen daterte krysslister av Nils Hauge med andre lokalitetsnavn fra dette området, men da uten dvergjamne. Dessuten er det underlig at Nils Hauge, som var en ivrig samler, ikke samlet en slik lokal sjeldenhet da har gjorde det for andre lokale sjeldenheter i Onsøy. Dette taler for en feilavkryssing i Nils Hauges kryssliste fra Mærrapanna - Sand.
Jan Ingar I. Båtvik har en grundig gjennomgang av artens status i Østfold pr. 1992 som ikke nevner funnet fra Mærrapanna, Onsøy[10].
Kilder og litteratur
- ↑ Artsdatabanken. Dvergjamne i Østfold (grense 2019), historisk utbredelse pr. dato. Nettsiden Artskart.
- ↑ Østfold botaniske forening. Kart, graf og nøkkeltall om dvergjamne i Østfold. Nettsiden Østfoldbotanikk.
- ↑ Ryan, Elling 6.1885. Herbariark digitalt på GBIF.
- ↑ Wikström, Johan Emanuel 1828. Årsberättelser om framstegen uti botanik for år 1827. - Kungliga Vetenskaps-academien. Stockholm.
- ↑ Blomgren, Evastina, Eva Falk & Birgitta Herloff (red.) 2011. Bohusläns Flora. - Föreningen Bohusläns Flora, 731 s.
- ↑ Artsdatabankens ekspertkomité, rødlistede karplanter. Vurdering av dvergjamne Selaginella selaginoides for Norge. Rødlista, siste versjon. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar Iversen 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Svalastog, Dag og Harald Korsmo 1993. Inventering av verneverdig barskog i Østfold. - NINA Oppdragsmelding 217, 100 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Johansen, Øivind 1981. Onsøys flora. - Østfold-natur 11. Fredrikstad. 103s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar I. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Eksterne lenker
- Dvergjamne hos Store norske leksikon
- Dvergjamne hos Norsk Wikipedia
- Dvergjamne hos Artsdatabanken