Døde 1951–2014
Døde 1951–2014 er en kilde som ligger i Digitalarkivet, og som har oversikt over nær sagt alle som døde i Norge mellom 1951 og 2014, samt mange nordmenn som døde i utlandet. Det dreier seg om en konstruert kilde, da den er laget ut fra arkivuttrekk fra Folkehelseinstituttet (FHI). Lista inneholder over 2,5 millioner personer.
Bakgrunnen for at kilden ble konstruert var FHIs deltakelse i Historisk befolkningsregister. For å kunne avslutte livsløp for personer i registeret måtte det inn en kilde som hadde denne informasjon. Utgangspunktet var Dødsårsakregisteret hos FHI. Dette kunne ikke legges ut som det var, ettersom dødsårsaker er sensitiv informasjon og dermed klausulert.
Registeret finnes kun som søkbart materiale; det finnes ikke noe originalmateriale på papir, og dermed heller ikke noe som kan skannes. I og med at materialet ikke er transkribert, men trukket direkte ut fra digitale registre, vil det ikke være avvik mellom det publiserte materialet og selve kildematerialet.
Innhold
Opplysningene som er med er navn, kjønn, fødselsdato, dødsdato, alder ved død, bostedskommune eller -land ved dødsfallet samt kommunen eller landet dødsfallet skjedde i. Navnet skal i utgangspunktet stemme med skrivemåten i Folkeregisteret, men dette er ikke alltid tilfelle. Særlig innføringer fra før 1964, da vi fikk et sentralt folkeregister, kan ha annen skrivemåte på navnet enn den offisielle, men etter 1964 skal det være den offisielt registrerte navneformen som er brukt uten at man helt kan garantere avvik. Enkelte åpenbare avvik ble retta før kilden ble lagt ut.
Det finnes 2 526 906 personer i materialet. Dette har blitt sammenlikna med antall dødsfall registrert av SSB. I perioden 1951–1996 ser det ut til at materialet er så å si komplett – det er svært få som mangler. I perioden 1997–2014 er det omkring 8000 personer som mangler. Det er uklart hvorfor disse mangler, men trolig henger det mest sammen med uregistrert migrasjon som har ført til at dødsfall ikke er fanga opp i Dødsårsakregisteret.
Det er ingen planer om å forlenge kilden etter 2014. Årsaken til dette er at dødsfall etter 2014 stort sett er under kontroll når det gjelder Folkeregisterets oppføringer, slik at det ikke kan forsvares å bruke ressurser på dette. En eventuell utvidelse er dermed avhengig av annen finansiering og ligger et stykke fram i tid.
Bruk
Øverst i denne artikkelen ligger et bilde av et oppslag – det kan forstørres ved å klikke på bildet. Hvis man ser nærmere på dette får man en god oversikt over hvilke data som finnes. Legg merke til at datoer er skrevet i formatet åååå-mm-dd, den internasjonale standarden (ISO) for datoer.
Den mest åpenbare bruken av registeret er det å finne dødsdato. Men det er også andre viktige opplysninger man kan trekke ut, som kan være svært interessante i slekts- og personalhistorisk sammenheng:
- Bostedskommune eller -land ved dødstidspunktet forteller hvor personen var bosatt. Dette er det mest åpenbare stedet å lete etter en grav, og det gir en pekepinn om andre kilder som bygdebøker, lokalaviser og så videre.
- Kommune eller land der dødsfallet skjedde gir innsikt i hvor man skal lete etter nærmere opplysninger. Det er spesielt aktuelt der det kan ha vært noe dramatisk omkring dødsfallet (ulykke, kriminell handling eller annet) som kan ha funnet veien inn i lokalavisene.
- Fødselsdatoene kan være ukjent for den som leter. Men dersom man vet den fra før, er dette en ekstra sikkerhet for at man har funnet rett person.
- For perioden 1951–1961 er ikke dødsdato registrert, kun måned og år. Da ble dødsfallene i Dødsårsakregisteret alltid registrert på den 15. i måneden, ettersom man ikke så behov for nærmere presisjon enn måned. De vises som f.eks. «1952-08--» i Digitalarkivet, ettersom det ville vært misvisende å ha med datoen som i de fleste tilfeller er fiktiv.
- Det er også en del som bare har dødsåret. Dette skyldtes at man ikke kjente dato. I Dødsårsakregisteret ble de satt inn med din fødselsdag som dødsdato, men dette er også fjerna i Digitalarkivet ettersom det ville være misvisende.
- For dødsfall i 1951 er fødselsdatoen også bare registrert på månedsnivå og satt til den 15. i måneden. Også disse vises kun som åååå-mm i Digitalarkivet.
- Kommunenavn og -nummer er angitt ut fra tilstanden ved dødstidspunktet, og stemmer ikke nødvendigvis med dagens kommunestruktur.
- Fra 1968 til 1985 ble dødssted registrert på fylkesnivå, så kommune er der erstatta av fylke. I hele perioden er det sammenfall mellom kommune og fylke i Oslo, og fra 1968 til 1972 er det sammenfall mellom kommune og fylke i Bergen.
Det er også noen andre spesielle ting ved kilden som Digitalarkivet har gjort oppmerksom på. De kan leses i sin helhet i kildepresentasjonen som det er lenke til under litteratur og kilder nedafor, men noen ting er verdt å nevne her.
- Kriteriet for å komme med er at personen var offisielt bosatt i Norge på dødstidspunktet. Personer som døde i Norge uten å være bosatt her, og nordmenn som hadde emigrert permanent, er derfor ikke med. Det betyr blant annet at norsk-amerikanere, selv om de hadde beholdt sitt norske statsborgerskap, stort sett ikke er med. Det betyr også at det finnes en del utenlandske statsborgere, men her er den ikke komplett, ettersom det varierer hvordan de ble registrert avhengig av deres bosetningsstatus.
- Første fødselsår som dukker opp i lista er 1850. Det er altså ikke noen grunn til å lete etter noen født før dette. Siste fødselsår er naturlig nok 2014.
- I noen tilfeller mangler for- eller etternavn i arkivuttrekket. Dette er markert med '!!'.
- Dersom fødsels- og dødsdato er lik, betyr dette at barnet levde ved fødselen, men døde ved fødselen eller innafor samme døgn. Barn som døde i mors mage er ikke med i registeret.
- Barn som døde kort tid etter fødselen kan være registrert uten fornavn. Dersom et navn ble oppgitt til Folkeregisteret er dette brukt; ellers står de som 'udøpt gutt/pike', med tomt fornavnsfelt eller '!!'.
Litteratur og kilder
- Døde 1951–2014, kildepresentasjon på Digitalarkivet.
- Søkeside for Døde 1951–2014