Edvard Grieg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Edvard Grieg omkring 1858. Det var i det året han møtte Ole Bull, og ble elev ved konservatoriet i Leipzig.
Foto: Marcus Selmer
Villaen Troldhaugen, som ble ferdigstilt i 1885.
Foto: Trond Nygård (2011).
Komponisthytta på Troldhaugen i Bergen, Griegs «dikterstue».
Foto: Trond Nygård (2011).
Nordsida av komponisthytta.
Foto: Trond Nygård (2011).
Minneplakett på adressen 47 Clapham Common North Side i det sørlige London. Edvard Grieg bodde stort sett her mens han oppholdt seg i den britiske hovedstaden, hvor han opptrådte ved flere anledninger mellom 1888 og 1906.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

Edvard Hagerup Grieg (født 15. juni 1843 i Bergen, død 4. september 1907 samme sted) er en av våre mest kjente komponister.

Liv og virke

Han var sønn av kjøpmann og visekonsul Alexander Grieg (1806–1875) og musikkpedagog Gesine Judithe Hagerup (1814–1875). Oldefaren, som også het Alexander, innvandra til Norge fra Skottland. Han het opprinnelig Greig, avleda fra MacGregor, men endra skrivemåten til Grieg da han ble norsk statsborger i 1779. Da Edvard ble født, bodde familien i Strandgaten 152 i Bergen.

Edvard Grieg fikk sin første musikkopplæring fra mora. I 1858 traff han Ole Bull, som var bror av Edvard Griegs inngifta onkel Jens M. Bull. Musikeren ble imponert av femtenåringens klaverspill, og sørga for at han ble tatt opp som elev ved konservatoriet i Leipzig. I 1860 måtte han tilbake til Norge etter å ha fått tuberkulose, men han kom seg nok til å kunne reise tilbake til Leipzig året etter. Hans første stykker ble skrevet i studieårene.

I 1862 var han tilbake i Norge igjen, og holdt sin første konsert med stor suksess. Et forsøk på å få finansiert ytterligere studier i utlandet falt i fisk, men i 1863 reiste han av sted til København der han ble kjent med blant annet Niels W. Gade. Den kjente danske komponisten utfordra Grieg til å skrive en symfoni. Det ble et tungt arbeid, der han mista inspirasjonen midtveis, men i 1864 var Symfoni i c-moll klar. Den ble oppført, helt eller delvis, flere ganger, men allerede i 1867 bestemte Grieg etter å ha hørt Johan Svendsens første symfoni at den aldri mer skulle oppføres. Først i 1980 dukka den opp i Moskva og ble oppført igjen, noe som førte til nyoppføring også i Norge.

Sommeren 1864 ble Grieg bedre kjent med Ole Bull, blant annet under besøk i hans hjem i Valestrand. Den følgende vinteren grunnla han sammen med Rikard Nordraak og noen danske venner musikkselskapet Euterpe, som skulle fremme ung, nordisk tonekunst. Vennskapet med Nordraak ble viktig for Griegs utvikling som komponist. Hans mål om å skape norsk kunstmusikk på folkemusikkens grunn falt i smak hos Grieg, og han fikk ny inspirasjon fra dette. De to skulle ikke få mye tid sammen, for Nordraak gikk bort i 1866. Hans betydning for Grieg som inspirator kommer tydelig fram i musikken, og betydningen som venn ser man av brev han skrev blant annet til Nordraaks far og at han kort før sin egen død igjen besøkte Nordraaks grav i Berlin.

I folketellinga 1865 finner vi Edvard Grieg hjemme hos foreldrene i Bergen sammen med fire søsken. Han er oppgitt å være musiker.

I 1867 gifta Edvard Grieg seg med sin kusine Nina Hagerup (1845–1935) i Købehavn. De reiste til Christiania, der de bosatte seg. Datteren Alexandra ble født i 1868. Det var trolig hennes fødsel som inspirerte ham til å tonesette «Margretes vuggesang» fra Henrik Ibsens Kongsemnerne; dette var den første Ibsenteksten han satte musikk til. Tragedien ramma familien året etter, da jenta døde under et opphold i Bergen. Edvard Grieg gikk inn i arbeidet med voldsom kraft etter tapet av datteren, og hadde en enorm produksjon i årene som fulgte. Totalt tonesatte han omkring 170 sanger, med tekster både på riksmål, landsmål, dansk og tysk - samt én på latin.

I 1872 satte han musikk til Bjørnstjerne Bjørnsons Sigurd Jorsalfar, og året etter ble han bedt om å skrive mer for Bjørnson. I 1874 kom å en forespørsel fra Ibsen om å skrive musikk til en framføring av Peer Gynt. Den ble framført på Christiania Theater i 1876, og ble svært godt mottatt av publikum og kritikere. Brannen på Christiania Theater førte til at stykket ble tatt av plakaten, og det gikk femten år før det ble satt opp igjen. Grieg skrev i de neste årene også mer musikk til Peer Gynt til konsertoppførelser. Blant disse verkene finner vi hans mest kjente, som «Morgenstemning», «I Dovregubbens hall» og «Solveigs sang».

Grieg mista både mora og faren i 1875, og hans Ballade i g-moll basert på folketone fra Valdres har et vemod som illustrerer hvor tungt han tok dette. Vi finner ham og kona i folketellinga 1875 som tilreisende i broren John Griegs hjem i Bergen, samme hus som foreldrene hadde bodde i og som Edvard Grieg var registrert i ved folketellinga 1865.

I 1876 var han også musikkjournalist, da han skrev åtte reportasjer fra de første Wagner-festspillene i Bayreuth.

Edvard og Nina Grieg flytta sommeren 1877 til Øvre Bøvre i Ullensvang. Før vinteren kom flytta de så til Lofthus i Ullensvang. Noen av hans mest avanserte stykker ble skrevet i Hardanger i denne perioden.

I 1880 flytta de så til Bergen, der Grieg ble kapellmester i Musikselskabet Harmonien. Der var han i to år, og mens han var i stillingen hadde han lite tid til å komponere. Men han oppdaga blant annet Aasmund Olavsson Vinjes dikt, og satte musikk til flere av dem - mest kjent er nok «Ved Rundarne» («No ser eg atter slike fjell og dalar»).

Ekteskapet gikk ikke like bra som arbeidet, og i 1883 hadde lenge vært problemer mellom Edvard og Nina Grieg. Han reiste da utenlands uten henne, og det tok flere måneder før de etter venners iherdige mekling kom sammen igjen.

I 1884 kjøpte Grieg en tomt på Hop i Fana i Bergen, og satte i gang med å planlegge et nytt hjem. Resultatet ble Troldhaugen, som nå er et viktig kultursenter. I årene som fulgte kom en rekke store verker, i stor grad inspirert av folkemusikk. Han ble også kjent med Arne Garborgs diktning, og tonesatte flere av dem. Haugtussa fra 1898 inneholder åtte sanger fra Garborgs verk av samme navn; Grieg hadde skrevet tjue, men tok ikke med alle. Han gjennomførte også en rekke turnéer i inn- og utland.

I folketellinga 1900 finner vi Edvard og Nina Grieg på Voksenkollen sanatorium. Det må ha vært tuberkulosen som førte til at han trengte et opphold der.

Den siste turnéen var han på i 1907, da han var i Danmark og Tyskland. Helsa ble stadig dårligere under reisa, og da han kom hjem til Bergen måtte han legges inn på sykehus. Han kom seg hjem igjen og begynte å øve til konserter i Storbritannia, men den 3. september 1907 ble han igjen innlagt på sykehus, og dagen etter døde han.

Grieg er gravlagt ved sitt hjem Troldhaugen i Bergen.

Gater og veier

Flere gater og veier er oppkalt etter komponisten, både i Norge og utlandet. Se blant annet Edvard Griegs gate, Edvard Griegs vei og Edvard Griegs allé samt Norske gatenavn i utlandet.

Kilder

Eksterne lenker