Elevine Heede

Portrett fra jubileumshefte om Arendal metodistmenighet, utgitt 1993.

Elevine Heede (født 1820 i Austre Moland ved Arendal, død 1883 i Kristiania) var lærer, oversetter og salmedikter. I kirkeboken noteres navnet Elevine Randea.

Familie og personlige forhold

Elevine Randea Heede ble født i 15. september 1820. Foreldrene var Conrad Heede og Sara Juell. Elevine ble først hjemmedøpt 16/9 og senere stadfestet 29/11 i Arendal. Conrad Heede kom fra Thy Amt på Nord-Jylland. Han drev en urmakerforretning i Arendal. Heede-familien omtales i Danmark som et "dynasti av urmakere". Han levde 1767-1851 (Også nevnt 1841?). Conrad Heede var først gift med Ellen Torjusdatter. Hun skal ha vært 13 år eldre enn ham. Conrad var enkemann i 1817 og omtales da som "ur- og klokkemager". Sara Juell ble født på Strømsbu gård 7/4 1799. Conrad og Sara ble gift 2/8 1817. Saras foreldre var Hans Daniel Iuell og Sara Chrystie Iuell (1773-1847). De var søskenbarn.

Elevine ble konfirmert i Arendal kirke 26. april 1835.

Conrad og Sara Heede hadde:

• Anders født 20/5 1818, død i Christiania 1846.
• Elevine født 15/9 1820 i Austre Moland.
• Daniel Nikolai født 5/1 1825. Ugift urmaker i Barbu/Arendal i 1865. Han døde 30/9 1870 i Christiania.

I 1865 finner vi Elevine sammen med broren, urmaker Nikolai Heede. [[1]]

Tidlig i 1880-årene bor hun i Grünersgate 8 B.

Døde i 1883

Dødsannonse i Morgenbladet 10/3 1883

Elevine Heede døde 6/3 1883. Ved dødsfallet noteres at hun er 71 år gammel, at hun døde 6. mars og at hun bodde i Schleppegrellsgade No. 14. Hun etterlot seg et testamente som var hos pastor Olsen i Grüners gate 8b. Testamentet var datert 30/6 1882. Det er skrevet inn i protokoll nr 20, folio 70. 13. mars 1883 overtar Marie Thorsen boet i tråd med testamentet. Elevine Heedes død er også notert i protokollen til "Første Metodistkirke Oslo" (1865-1883) folio 226. Her heter det at hun ble begravet 12. mars på Sofienberg kirkegård. Hun angis å være 63 år gammel og som oppholdssted ble først skrevet Arendal, men det ble strøket over og Kristiania ble notert. Hun døde av tæring.

Virke

Forfatterskap o.l.

• Børnenes Søndagsblad, redigert av Elevine Heede fra (i alle fall) 1875 til nr 12 1883.

Oversettelser

Elevine Heede oversatte en rekke bøker, sanger og salmer til bruk i Norge.

Salmer

• Den himmelske lovsang
• Jeg vil prise min gjenløser
• Hvilken venn vi har i Jesus
• Sett deg for et hellig mål
• Kristi stridsmenn, ser I merket?
• Hør den englesang så skjønn
• Ånd fra himlen, kom med nåde

Litteratur

• Ny Musik. Otte aandelige Sange sungne af Ira D. Sankey. Tekst oversatt av E. Heede. I annonser heter det at blant sangene er "Den forlorne Søn", "Redningsbaaden" og "Bønnestunden".
• Helligjørelsen eller Den kristelige Fuldkommenhed klart og tydelig fremstillet af John Fletcher. Den religiøse Traktatforenings Bogtrykkeri, Kristiania 1883
• Den lille Sions Harpe, en samling av I. D. Sankeys evangeliske sanger, Kristiania 1883. Denne kom i mange opplag.
• Sand Bøn, sand Magt. Prædiken., utg 2. opplag 1886.

Undervisning

Privatundervisning

Høsten 1869 tilbyr Elevine Heede privat undervisning i språk. Hun tilbyr også konversasjonspartier. Adressen er Christian 4des gate nr 4, 3. etasje, i Kristiania.

Ved nyttår 1871 er Heede tilbake i Arendal. Hun annonserer da privatundervisning i tysk, engelsk og fransk. Heede bor da hos Frøken Lindved, 2. etasje.

Omtaler

Thordar Korsmann i Krigsropet 1931

I Krigsropet nr 15 1931 har Thordar Korsmann en skildring av sangen Ånd fra himlen, kom med nåde og av Elevine Heede:

"Løse blader av sangenes bok. Ny serie 4. „Ånd fra himlen, kom med nåde" (F. A.s sangbok nr. 141.) For «Krigsropet» ved Thordar Korsmann.

Nr. 141 i Frelsesarmeens nye sangbok er kjent og avholdt innen alle religiøse kretser i vårt land; i de senere år er den også blitt overført til våre nabolands sprog, hvor den etter hvert har fått en lignende inngang som her i sitt hjemland. Denne sang — eller salme, om man vil — er nemlig av norsk oprinnelse; den har dog i mange år gått fra sangbok til sangbok uten kildeangivelse, så mange har været i villrede med hvor den skrev sig fra.

Noen hemmelighet har det dog aldri været at sangen er skrevet av frøken Elevine Heede, kjent og avholdt innen metodist-kretser i hovedstaden for 50—60 år siden.

Det var i 1849 den norske sjømann Ole Peter Pettersen kom hjem fra Amerika og begynte den forkynnervirksomhet i sin hjemby Fredrikstad, som dannet spiren til den metodistiske vekkelsesbevegelse, som senere med raskhet og styrke bredte sig utover landet. Den første menighet stiftedes offisielt i Sarpsborg 11te september 1856 med forannevnte pastor O. P. Pettersen som menighetens første forstander.

Som salvasjonistene senere hadde metodismens banebrytere i vårt land megen misforståelse og motstand å bekjempe, og især blev læren om helliggjørelse (eller «kristelig fullkommenhet» som man gjerne kalte emnet) et motsigelsens tegn. Det friskt pulserende åndelige liv innen bevegelsen bragte imidlertid vekkelse og religiøs interesse med sig overalt og blev

«den friske iling som
i våre lumre fjorder kom,»

og satte også andre kristne til aktivt arbeide for Guds rikes sak.

I 1874 blev metodistkirkens predikantskole oprettet, og som lærerinne i norsk og engelsk blev ansatt frk. Elevine Heede fra Arendal. Hun var født der i 1820, og hadde for sin utdannelse opholdt sig en tid i Frankrike. Her kom hun til å bo hos en wesleyansk prestefamilie og oplevde ved denne tid en personlig omvendelse. Efter hjemkomsten til Norge var hun i mange år ansatt som lærerinne ved Arendals pikeskole, og efterat metodistene begynte sin virksomhet der i byen, kom hun nu og da til deres møter.

Da hun i 1874 kom til predikantskolen i Oslo, optok hun ved siden av sin gjerning der redigeringen av bladet «Den lille Børneven», senere kalt «Børnenes Søndagsblad» (nu «Barnevennen»). Nedskriveren herav husker ennu med hvilken interesse han som smågutt leste i eldre årganger av bladet frk. Heedes utmerkede oversettelser: «En helt i det 19de århundre», «Daniel Quorm» m. fl.

Men ikke bare prosa oversatte hun — minst 200 sanger til den gamle utgave av sangboken «Zions Harpe» blev oversatt av henne fra engelsk og tysk, eller skrevet ut fra hennes eget varme hjerte.

Til disse siste hører «Ånd fra himlen, kom med nåde,» hvor hun i en så inderlig varm tone og et naturlig og enkelt sprog, fritt for enhver opstyltethet, gir uttrykk for en kristenmenighets stemning og lengsel ved åpningen av et møte. I vårt sprog har vi få — om noen — salmer eller sanger av denne art å stille op i sammenligning med frk. Heedes. Og ikke bare i teksten har hun truffet den rette tone, også melodien som skal være av henne, er så veltruffen og så vel avpasset til ordene, at man sjelden treffer en bedre samklang mellem tekst og tonegang.

Det er derfor ganske naturlig at denne perle av en sang, hvorved frk. Heede har skapt sig et eftermæle og efterlatt oss en verdifull arv, er blitt optatt også i landets offisielle kirkesalmebok.

Da frk. Heede optok sin gjerning i Oslo, var hun allerede i 54-årsalderen; i de følgende 9 år overkom hun dog en mengde verdifullt litterært arbeide, førenn hun den 6te mars 1883 — 63 år gammel — hadde fullendt sitt løp her nede og kaltes hjem til herligheten hos Gud.

Folk som husker frk. Heede, omtaler henne som en elskelig, bramfri, gudhengiven kvinne, glad ved å få «virke sådan i det stille» med de evner Gud hadde betrodd henne, og dette hennes virke har nådd langt ut over den krets av samtidige som kjente henne personlig.

Det er beklagelig at ikke hennes sanger er blitt signert med navn eller annet kjennemerke. Vi kjenner dog fra hennes hånd et godt lite vers til bruk ved avslutning av møter, hvortil pastor Ole Olsen har komponert en enkel melodi:

"Brødre og søstre, far nu vel,
takk for vårt samvær her!
Herren velsigne for hver sjel
de ord som uttalt er!"

Sven Oftedal 1943

Lærer og lokalhistoriker Sven Oftedal (1869-1947) har noen minner om Elevine Heede i sin bok "Lærer P. Oftedal":

""Far ville ikke la noen av oss søke hans av meget blandede elementer bestående skole. Men da han merket mine gode evner, bestemte han seg til å la meg begynne på middelskolen, en tid tenkte han også på å la Johan følge med. Så begynte vi begge foreløpig å lese tysk hos en frøken Heede, især bekjent for sin dyktighet i engelsk, hvis årsak hun også benevntes "Miss Heede". Hun var dyktig i sitt fag og hadde øvelse i undervisning, men hennes erfaring gikk især ut på voksne elevers utviklingstrin, og derfor tok hun vel stundom feil overfor barn, når hun drev med sine uendelig plagsomme stiløvelser. Hun gikk siden over til metodistene, og har vunnet et navn som oversetterinne av Sankeys sange, noe der har innbragt henne berømmelig omtale endog i Luthersk Ukeskrift."

Litteratur og kilder

• Elevine Heede i Historisk befolkningsregister.