Elisabeth Trønnes Lie (1995–2011)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
" Elisabeth Trønnes Lie 16 år " er gravert inn i bronsesøylen på det nasjonale minnesmerket på Utøyakaia.
Foto: Eva Rogneflåten (2022)
Folk oppfordres til å ta på de inngraverte navnene, slik at de blir blankere og blankere med årene.
Foto: Skjermdump NRK (2022)
Halden kommunes 22. juli-minnesmerke er reist på sørsida av Rødsberget.
Foto: Eva Rogneflåten (2021)
Den største sommerfuglen er for Elisabeth Trønnes Lie.
Foto: Eva Rogneflåten (2021)
Statsminister Jens Stoltenberg sin tale i begravelsen.
Foto: Faksimile fra Halden Arbeiderblad (2011)
Ved veis ende. Minneord om Elisabeth Trønnes Lie.
Foto: Klassekampen (2011)
Minneord fra Østfold Arbeiderparti og Østfold AUF.
Foto: Faksimile fra Dagbladet (2011)

Elisabeth Trønnes Lie født 9. mars 1995 i Halden, døde 22. juli 2011 på Utøya i Hole kommune. Hun var en av AUF-erne fra Østfold som ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011, utført av den høyreekstreme Anders Behring Breivik. Hun var i Storsalen i Kafébygget på Utøya.

Elisabeth Trønnes Lie var styremedlem i Halden AUF og hadde gått ut fra Risum ungdomsskole. Hun brant for verdiene terroristen ville ramme, som demokrati, rettferdighet og solidaritet. 16 år gamle Elisabeth ble beskrevet som en livsglad jente som var glad i musikk, sang og teater, hadde omsorg for andre, som var positiv, hadde kjæreste og nettopp hadde tatt mopedlappen. Høsten 2011 skulle ungjenta starte på musikklinja på Halden videregående skole. Drømmen var å jobbe som rettsgransker i Kripos. De som kjente henne, beskriver henne som det søteste mennesket i hele verden.

Sangeren

Hun likte å sitte på rommet med gitaren sin og lage egne sanger. Når hun var midt i en prosess greide hun ikke å stoppe, selv om storesøster dunka i veggen og ville ha henne til å slutte å bråke. Her er et eksempel på tekst hun skrev:

Right now I don’t know what’s going on

You act so weird, what have I done?

You won’t talk, won’t look, you won’t understand

That right now, I don’t know where we stand


Cause I know we can’t go on like this.

Cause I’ve heard that a friendship never ends. But if

it does, it never was.

I know that we had our ups and downs

But we can’t stop fighting for what we have

And you know we can’t go on like this

You used to make me feel so sad

You’re that kind of person that made me laugh

You should know I won’t let go of it[1]

Bisettelsen

Elisabeth Trønnes Lies begravelse var den siste i rekka etter terrorangrepet 22. juli. Det var fordi storesøstrer Cathrine ble hardt skadd og lå på sykehus, slik at de måtte vente til torsdag 18. august for at hun kunne skrives ut av sykehuset og få vært med.

Immanuels kirke i Halden var fullsatt i tillegg til de mange som stod utenfor. Sokneprest Lisbeth Heie Gregersen forrettet. Hun sa bl.a.

Elisabeth smiler så varmt og så lurt til oss på bilder. Vakker der hun stråler. Elisabeth smilte til livet, og livet smilte tilbake. Hun var medfølende, inkluderende og trøstende. Tok alle slik de var.

Etter prestens innledende ord, talte storesøster Cathrine:

Kjære Elisabeth.

Det er helt uvirkelig alt som har skjedd, og at jeg må stå her i dag og holde denne talen for deg.

Lille venn, du hadde store drømmer. Du ville jobbe med Kripos, løse saker og drive med etterforskning. Derfor er det ikke så rart at «Criminal Minds» var en av yndlingsseriene dine.

Musikk var noe du elsket, og du sang som en engel. Du gledet deg så inderlig til å begynne på musikklinja på Risum videregående. Du var en skoleflink og pliktoppfyllende jente.

Hadde gode karakterer og sterke meninger. Så det var derfor jeg dro deg med inn i Halden AUF. En av sakene som engasjerte deg mest, var dyrenes rettigheter. Blant annet vill du at dyrene skulle på ha pelsen sin i fred. Derfor var du så sterkt imot pelsoppdrett. Du elsket dyr, og gikk gjerne tur med tants huns, Chanto.

Du gikk på teater og var et naturlig midtpunkt på scenen, men også hjemme i familien ble du et naturlig midtpunkt. Blant venner var du godt likt og hadde venner av alle slag. Det var fordi du var fordomsfri. Elisabeth, du nøt livet. Kjedet du deg, fant du fort på noe, enten det var å dra ut med venner, kjæresten, eller bare være med meg.

På Utøya lyste du opp, og man kunne se deg smile fra øre til øre. Man kunne se at du var lykkelig. Jeg vet at du er lykkelig der du er nå.

Det er utrolig hardt for meg å holde denne talen, men er det noen som fortjener det, så er det du!![2]

Jeg vet at du er den nydeligste engelen i himmelen, og den engelen med den nydeligste sangstemmen. Jeg håper du synger av full hals, og danser på skyene.

Elisabeth, lillesøster og bestevenn. Jeg glemmer deg aldri. Vi ses i himmelen. Jeg elsker deg! Takk for at du var du!

Sangere fra teatergruppa hun tilhørte sang noen av Elisabeths fravorittlåter kirka. Det var Fairytail av Alexander Rybak, Making memories of us av Keith Urban og Tears in Heaven av Eric Clapton.

Fra det offisielle Norge kom stortingsrepresentant Wenche Olsen fra Halden Arbeiderparti og statsminister Jens Stoltenberg som talte. [3] Signe Øye fra Østfold Arbeiderparti var også til stede.

Elisabeths lærer Ted Lindquist bl.a. dette i sin tale:

Det har blitt sagt at Gud plukker de vakreste blomstene først. Det har han gjort denne gangen. Hvis Elisabeth var en blomst som Gud ville plukke, var hun en liljekonvall. En liljekonvall som i sin ydmykhet står med lett bøyd hode midt i Guds spisebord, redd for å stjele all oppmerksomheten fra de andre blomstene på bordet, men som allikevel er vakrere og flottere enn de andre.[4]

Helt til slutt ble Til Ungdommen spilt, mens folk stod i kø for å legge ned en rose på båren.

Etter seremonien i kirka, ble det kortesje fram til Os gravlund, der hun ble stedt til hvile.

Minneord fra AUF og Arbeiderpartiet

Elisabeth Trønnes Lie til minne

Elisabeth ble tatt fra oss den 22.7.2011. Det er vanskelig å finne ord som kan beskrive sorgen vi kjenner og medfølelsen vi har for familien og hennes nære venner. Det finnes ingen mening i at en så fantastisk fin jente skulle bli revet bort, bare 16 år gammel. Dere skal vite at vi står sammen med dere i sorgen, både nå og i den vanskelige tiden fremover.

18. august var datoen for Elisabeth Trønnes Lies gravferd. Det var en merkedato, også på en annen måte, for det markerte at den mørkeste sørgeperioden i nyere norsk historie gikk inn i en annen fase. Elisabeth var den siste av ofrene for terrorangrepet på regjeringskvartalet og Utøya som ble gravlagt. Hennes gravferd har ventet, siden Elisabeth sin søster Cathrine trengte behandling for alvorlige skader fra Utøya på Ullevål. Det er nok en påminnelse om de forferdelige konsekvensene av det som har skjedd. Elisabeth var aktiv i Halden AUF som styremedlem. Hun hadde nettopp avsluttet skolegangen på Risum ungdomsskole og skulle starte på Halden videregående skole. I tillegg var hun engasjert ved kulturskolen i Halden. Hun var en våken og interessert jente, ivrig etter å lære. Hun var fast deltaker på alle kursene.

De som fikk møte henne beskriver henne som ”det søteste menneske i hele verden.” Snill, ydmyk og utadvendt er ord hennes AUF-venner bruker. Disse egenskapene gjorde henne også til en racer til å verve nye AUF-medlemmer. Elisabeth brant for de verdiene gjerningsmannen ville ramme, demokrati, rettferdighet og solidaritet. Derfor var hun viktig for oss. Hun var fantastisk å ha med på laget i AUF og vi skulle så inderlig gjerne hatt henne med oss videre.

På Elisabeths minneside på Facebook har nå mange tusen mennesker lagt igjen sin siste hilsen. Bildet av en jente som stråler av godhet lyser mot oss. Hun har på seg bunad og smiler blidt til kamera. Tankene går til sangen av Ole Paus som mange har funnet trøst i den siste tiden:

Mitt lille land

Et lite sted, en håndfull fred slengt ut blant vidder og fjord (…)

Mitt lille land

Der havet stryker mildt og mykt som kjærtegn fra kyst til kyst

Mitt lille land

Der stjerner glir forbi og blir et landskap når det blir lyst

mens natten står blek og tyst

Elisabeth minner oss om så mange av de tingene vi er glad i med det lille landet vårt. Det åpne sinnet. Det blide ansiktet. De gode verdiene. På samme måte som 22.07 viste oss på vårt mest sårbare, har tiden etterpå vist oss på det aller sterkeste. Bildet av Elisabeth, og ordene menneskene rundt henne bruker for å beskrive hvem hun var, er en kilde til styrke når vi nå må gå inn i denne vanskelige tiden. Vi skal gjøre det med kjærlighet og åpenhet som ledestjerne, men aldri med naivitet. 22.07 må aldri få gjenta seg.

Det er så mange, både i AUF og Halden Arbeiderparti som vil savne denne aktive og løfterike unge jenta som så brutalt ble frarøvet sin framtid. Vi er mange, i hele landet som kjenner sorgen. Tankene våre går nok en gang til Elisabeths nærmeste. Dere skal vite at vi vil minnes henne som en av våre tapte unge heltinner.

Vi lyser fred over Elisabeth Trønnes Lie sitt minne.

Eskil Pedersen, Åsmund Aukrust, Tonje Brenna

Jens Stoltenberg, Helga Pedersen, Raymond Johansen

På vegne av AUF og Arbeiderpartiet [5]

Minnesteder og minneprosjekt

Monument av Nico Widerberg donert til kommuner med ofre

Etter terrorangrepene ble det reist en rekke likearta minnesmerker i de fleste kommunene der ofrene kom fra. Minnesmerkene er utforma av kunstneren Nico Widerberg, og er laga i Iddefjord-granitt. De er produsert av Skjeberg-bedriften Johansen Monumenthuggeri i Sarpsborg, og er donert av en anonym giver. Minnesmerkene er påført datoen 2207 2011 og deler av et nyskrevet dikt av Lars Saabye-Christensen. Haldens 22. juli-minnesmerke er reist på sørsida av Rødsberget og ble avduka 22. august 2012. De overlevende ungdommene fikk i stand en egen vri på Haldens bauta, nemlig en inngravert sommerfugl for hver av dem som var der, den største for Elisabeth.

Der finnes også flere minnesmerker som skal hedre alle 22.juli-ofrene; Et midlertidig nasjonalt minnesmerke på Johan Nygaardsvolds plass i Oslo (avduka 2018), Jernrosene ved Oslo domkirke (avduka 2019), Lysningen ute på Utøya, samt det nasjonale minnestedet på Utøyakaia (offisiell åpning i 2022).

Minnebok på Utøya

Ute på Utøya har AUF laga en «minnebok», der familie og venner av terrorofrene har fått anledning til å skrive om og vise fram bilder av sine kjære. Boka består av kryssfinerplater som er satt opp på en stang og som kan blas i. Den kom på plass i Hegnhuset i 2022, men er ikke komplett ennå. Alle ofrene har fått sin plass i «boka», så når tekstene og bildene er klare, vil de settes opp på riktig plass. Alle har minimum med navn, fødselsdato, hvilken kommune de kom fra og alderen de var i den 22. juli 2011.

Lie sin minneboktekst lyder:

Elisabeth var en livsglad jente på 16 år. Hun var glad i musikk, sang og teater. Hun hadde omsorg for andre, og hadde alltid noe oppmuntrende og positivt å si. Hun hadde kjæreste, hadde nettopp fått lappen på moped, hun syntes livet hennes denne sommeren var helt perfekt, hun var lykkelig. Dette året skulle hun gå på musikklinjen, men planen og drømmen var å jobbe som kriminaltekniker.

Hun hadde to søstre, en lillesøster, Victoria født 2003, og en storesøster Cathrine, født 1994.

«Det jeg savner mest er smilet og øynene hennes» Victoria 8 år.

Cathrine, som var 17 år da hendelsen skjedde, var sammen med Elisabeth på Utøya, og ble hardt skadet. Begravelsen av Elisabeth var den siste i rekken av begravelser, fordi de ventet på at Cathrine skulle bli frisk nok, og skrevet ut av sykehuset slik at hun kunne være med.

Elisabet etterlater seg de to søstrene, mor Marit og far Freddy, annen nær familie, samt mange gode venner og et stort savn.

  • Minneboka i Hegnhuset på Utøya man kan bla i. Foto: Eva Rogneflåten (2022)
    Minneboka i Hegnhuset på Utøya man kan bla i.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022)
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Elisabeth Trønnes Lie 16 år fra Halden. Foto: Eva Rogneflåten (2022)
    Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Elisabeth Trønnes Lie 16 år fra Halden.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022)
  • Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Elisabeth Trønnes Lie 16 år fra Halden. Foto: Eva Rogneflåten (2022)
    Minnebok i Hegnhuset på Utøya. Elisabeth Trønnes Lie 16 år fra Halden.
    Foto: Eva Rogneflåten (2022)

22. juli-senterets minneprosjekt - historier om de vi mista

22. juli-senteret har et minneprosjekt, der de lager filmer om dem som mista livet i terrorangrepet. I 22. juli-senterets minnerom og gjennom berørtes vitneberetninger, møter vi navn og ansikter på dem som ikke lengre er med oss. For hvem var de, og hva drømte de om? Det har vært et uttrykt savn fra etterlatte, men også publikum og skoleelever, å kunne bli kjent med de drepte ikke kun som ofre, men som de levende menneskene de var før 22. juli.

I filmene løfter 22. juli-senteret fram historier om de vi mista – fortalt av dem som husker dem best. I filmen om Elisabeth møter vi mor Marit Østli Trønnes og storesøster Cathrine Trønnes Lie. Overskriften er «Det å se det beste i andre – det har jeg lært av Elisabeth», som er sitatet fra mor. De beskriver henne som ei skoleflink jente med et stort hjerte for alle andre. Hun spilte gitar og sang og hadde vært med i teatergruppe, der hun spilte sammen med storesøster både «Annie» og «Grease». Hun komponerte også en egen sang om å være upopulær. Begge søstrene var på Utøya sammen, etter at Cathrine hadde verva Elisabeth. Det siste storesøster husker er at hun fikk tommel opp fra Elisabeth innefra Kafébygget. [6]

Bok fra mor

Marit Trønnes hadde to døtre på Utøya i 2011. Kun en overlevde. I boka «Og det var kjærlighet» er det mors beretning om livet før og etter at tragedien rammet dem.

Mamma Marit er på ferie da terroren rammer. I flere dager er hun og familien hos Cathrine på sykehuset, uten å vite hvordan det er gått med Elisabeth. Først etter en uke får de dødsbudskapet. Seks år senere strever mor og datter med å komme seg videre. Dette er en sterk fortelling om hvordan en rammet familie har opplevd livet etter terroren, og en bok som belyser hvordan storsamfunnet har stilt opp i denne krevende tiden. [7]

Bok fra søster

I boka «Søstre - min historie etter Utøya» forteller storesøster Cathrines om tida før, under og etter terroren som endret både henne og Norge for alltid. Det er en historie om sorg, håp og om en ny fremtid - og om å gå fra å være en som overlever til å være en som lever, ti år etter terrorangrepet på Utøya. Søstrene dro sammen til Utøya for å oppleve vennskap og samhold og å drømme om framtida. De første dagene var fylt med latter og glede, men så skjedde det utenkelige - og bare én av søstrene kom hjem igjen. [8]

Referanser

  1. ↑ Trønnes, Marit og Heidi Pettersen: Og det var kjærlighet. Kagge, 2017, s. 11-12. ISBN 9788248920625. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  2. ↑ Trønnes, Marit og Heidi Pettersen: Og det var kjærlighet. Kagge, 2017, s. 131-132. ISBN 9788248920625. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  3. ↑ Stoltenberg, Jens: Elisabeths navn vil for alltid lyse på livets tavle. Tale i begravelsen 18. august 2011. Halden Arbeiderblad, fredag 19. august 2011, s. 8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  4. ↑ Trønnes, Marit og Heidi Pettersen: Og det var kjærlighet. Kagge, 2017, s. 133. ISBN 9788248920625. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  5. ↑ Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  6. ↑ 22.juli-senteret: Elisabeth Trønnes Lie. I serien «Historier om de vi mistet». https://22julisenteret.no/historier-om-de-vi-mistet-hovedside/historier-om-de-vi-mistet-elisabeth-tronnes-lie/
  7. ↑ Trønnes, Marit og Heidi Pettersen: Og det var kjærlighet. Kagge, 2017. ISBN 9788248920625. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  8. ↑ Fiore, Mariangela Di og Cathrine Trønnes Lie: Søstre - min historie etter Utøya. (skrevet sammen med overlevende). Vigmostad Bjørke, 2021. ISBN 9788241954368. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

  • Fiore, Mariangela Di og Cathrine Trønnes Lie: Søstre - min historie etter Utøya. (skrevet sammen med overlevende). Vigmostad Bjørke, 2021. ISBN 9788241954368. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Lindquist, Ted Freddy: Hun krevde aldri noe, allikevel fikk hun alt. Tale i begravelsen 18. august 2011. Halden Arbeiderblad, fredag 19. august 2011, s. 8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Minneord. AUF og Arbeiderpartiet: Slik minnes vi våre kjære. Ap og AUF har skrevet minneord om alle sine døde. Minneord på VG.no. 2011. Besøkt 16.09.2021.
  • Paulsen, Gunnar: Marit Østli Trønnes åtte år etter 22. juli. – Fremdeles fryktelig tungt. Halden Arbeiderblad 24.07.2019, forsida og s. 4-5. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Slik minnes vi våre kjære. Familier, pårørende, venner og kolleger om ofrene fra 22. juli. VG, torsdag 22. juli 2021, s. 12-29. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Stoltenberg, Jens: Elisabeths navn vil for alltid lyse på livets tavle. Tale i begravelsen 18. august 2011. Halden Arbeiderblad, fredag 19. august 2011, s. 8. Digital versjon på Nettbiblioteket.
  • Sørlie, Jan Erik: Haldens gripende avskjed. Halden Arbeiderblad, fredag 19. august 2011, forsida og s. 6-7.
  • Til minne om ofrene 22.11.2011. Elisabeth Trønnes Lie (16). Fra Halden. Mistet livet på Utøya. Minneord fra Østfold Arbeiderparti og AUF. Dagbladet, mandag 22. august 2011, s. 27. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Elisabeth_Trønnes_Lie_(1995–2011)&oldid=1904037»