Elvekulturen (Bjarnar 1994)

Elvekulturen er tittelen på bind 3 av bokverket «Eikers historie», som ble utgitt i 1994 av Øvre Eiker kommune og Nedre Eiker kommune. Forfatter er Ove Bjarnar.

Boka omhandler Eikers historie fra midten av 1600-tallet og fram til kommunedelingen. Hovedvekten er lagt på økonomisk og sosial utvikling. Boka beskriver moderniseringen av bygdesamfunnet i denne perioden og hvordan «eikværingene utviklet en slående økonomisk og sosial omstillingsevne og manøvreringsdyktighet». Bak den tilsynelatende stabiliteten utviklet det seg en «dynamisk elvekultur».

Moderniseringen var knyttet til de nye næringene - sagbruk, trelasthandel og bergverksdrift - men påvirket også jordbruket, som tidlig ble trukket inn i en markedsøkonomi. Eiker ble dermed et sentralt område i den første fasen av overgang fra bondesamfunn til industrisamfunn mellom 1650 og 1800. Utviklingen på 1800-tallet beskrives som en «industriell evolusjon», preget av langsom og stabil modernisering, til tross for perioder med kriser og tilbakeslag. Denne utviklingen kulminerte på 1880-tallet, med storindustriens gjennombrudd og delingen av Eiker i to kommuner i 1885: Øvre Eiker og Øvre Eiker.

Innhold:

Del 1: «Det lille hamskifte i bondesamfunnet på Eiker»

• s.16-52: «Eiker anno 1784»: En beskrivelse av lokalsamfunnet på slutten av 1700-tallet, med utgangspunkt i Hans Strøms beskrivelse fra 1784.
• s.53-83: «Bøndene møter nye krav i trelastnæringa»: Utviklingen av trelastnæringa mellom 1616 og 1680-tallet, med vekt på samspill og konflikter mellom bønder, borgerskap og kongemakt.
• s.84-115: «Eikværingene forsvarer handelen med bjelker»: Utviklingen av trelastnæringa mellom 1680-tallet og 1750.
• s.116-178: «Havre og hest - fra jordbruksøkonomi til bondeøkonomi»: Landbrukets utvikling fra 1720 til 1800. Dette var første fase i overgangen fra et jordbruk som var preget til selvforsyning til et markedsorientert jordbruk, der også skog bruk, transportvirksomhet og andre binæringer spilte en viktig rolle. Framveksten av husmannsvesen, tettsteder og en arbeiderbefolkning.
• s.179-268: «Et tidlig-moderne lokalsamfunn i dansk planøkonomi»: Utviklingen fra 1740 til 1815, med vekt på forholdet mellom den lokale bondeøkonomien og de rammebetingelsene som ble bestemt av statens økonomiske politikk, samt hvordan dette skapte både økonomisk vekst og sosiale og kulturelle motsetninger.

Del 2;«Elvekulturen - tradisjonsbundet og dynamisk»

• s.273-331: «Folk og lokalsamfunn i bevegsle»: Utviklingen av lokalsamfunnet fra 1815 til 1855, med vekt på de økonomiske og sosiale forholdene. Den raske befolkningsveksten satte ressursene under press, og fra midten av 1800-tallet kom en periode med fraflytting og nedgang i folketallet. Denne krisen la grunnlaget for omstilling og ny vekst.
• s.332-367: «Mindre havre, mere høy: En ny giv for jordbruket»: Utviklingen av jordbruket 1815-1875 var preget både av ny teknologi og mentalitetsendringer. Folkeveksten førte til behov for et mer intensivt jordbruk, men denne utviklingen fortsatte også etter midten av århundret.
• s.368-433: «En industriell evolusjon på 1800-tallet»: Utviklingen fra den tidlige-industrielle fasen på 1700-tallet og fram til storindustriens gjennombrudd på slutten av 1800-tallet var preget av flere faser - det var ingen «industriell revolusjon», men en «evolusjon». Perioden var preget av en mangfoldig småindustri, der aktørene kom både fra borgerskapet i Drammen og fra den lokale bondebefolkningen. Dette la på flere måter grunnlaget for en ny industriell etableringsbølge med røtter i lokalsamfunnet.

Tilgjengelighet

• Boka selges av Eiker Arkiv
• Digital utgave i Nasjonalbiblioteket (NB.no)