Emil Schreiner (1831–1910)
Emil Theodor Schreiner (født 26. november 1831 i Christiania, død 15. november 1910 samme sted) var klassisk filolog og skolemann, i en årrekke overlærer og rektor i den høyere skole, og utgiver av en latinsk grammatikk og en latinsk ordbok som ble brukt i flere tiår.
Familie
Emil Schreiner var sønn av kjøpmann Peter Heinrich Schreiner (1794–1880) og Andrea Wiborg (1801–82), og ble gift i Brevik i 1872 med sin kusine Gunhild Heiberg Wiborg (1848–1932). Han var filleonkel (fars fetter) til medisiner Kristian Emil Schreiner (1874–1957) og svoger til språkprofessor Sophus Bugge (1833–1907).
Liv og virke
Emil Schreiners vokste opp i Christiania, hvor hans far, som hadde innvandret fra Flensburg, etablerte en fremgangsrik jernvarehandel. Han avla examen artium i 1849 etter å ha vært elev ved Christiania katedralskole. I 1855 ble han filologisk kandidat.
Med unntak av ett års videre studium i Berlin og halvannet år som universitetsstipendiat i latinsk og gresk filologi 1862–1863 var Schreiner knyttet til den høyere skole hele sitt yrkesliv, som strakte seg over 52 år. Etter å ha vært lærer ved Nissens latin- og realskole startet han i 1859 sin egen latinskole i Christiania. Denne skolen solgte han til sin studiekamerat Frederik Gjertsen da han selv ble universitetsstipendiat i 1862.
Fra 1863 var Schreiner knyttet til Christiania katedralskole, fra 1864 som overlærer. 1870–1872 vikarierte han som konstituert rektor. Deretter ble han rektor ved latinskolen i Skien, en stilling han hadde i vel fire år, før han ble rektor ved Drammen latinskole i 1872. Han var rektor i Drammen til 1893, da han vendte tilbake til Kristiania katedralskole. Dette ble hans siste skolestilling, en posisjon han hadde til 1907. I løpet av hans tid som rektor flyttet katedralskolen fra lokaler i Akersgata 73a til den nye (og nåværende) skolebygningen på hjørnet av Frimanns gate og Ullevålsveien.
Schreiner utga en latinsk grammatikk som fikk stor utbredelse. En kortere versjon kom i nye opplag og var i bruk i nesten 100 år. Sammen med kollegene Jan Johanssen og Marius Nygaard utarbeidet han også en latinsk skoleordbok som også var lenge i bruk.
Schreiner ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1882 og ble kommandør av 2. klasse i 1897. Fra 1887 var han medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (Det Norske Videnskaps-Akademi).
Ettermæle
I et minneord over Emil Schreiner i Morgenbladet 15. november 1910 (usignert), ble han beskrevet slik (utdrag):
| Da rektor Schreiner i 1907 tok avskjed efter mere end 50 aars arbeide i den høiere skoles tjeneste, kunde han se tilbake paa et stort og betydningsfuldt livsverk. Den gamle rektors livelige interesser og arbeidskraft var dog fremdeles usvækket, og han har hat den lykke like til sin død at kunne fortsætte sine literære og videnskabelige studier. Endnu for faa måneder siden saa man hyppig paa gaten hans fine, karakterfulde ansigtstræk. ... Han forstod at bibringe sine elever noget langt mere end den tørre grammatikalske viden. ... Det var et liv og en friskhet over hans undervisning, som trængte det rent filologiske element i bakgrunden. | ||
Emil Schreiner er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Rektor er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Kraggerud, Egil: Emil Schreiner i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 10. april 2023 fra https://nbl.snl.no/Emil_Schreiner
- Morgenbladet 1910.11.15. Minneord. Digital versjon på Nettbiblioteket.