Eksonym og endonym
Eksonym og endonym er betegnelser på navn som er gitt henholdsvis utenfra og innenfra stedet eller gruppa det gjelder. Særlig eksonymer kan i mange tilfeller være fremmede for de som omtales, og de kan i en del tilfeller være nedsettende betegnelser.
For folkegrupper
To tydelige eksempler på forskjellen mellom eksonym og endonym i Norge er eksonymene tater og signøyer, som er storsamfunnets navn på henholdsvis romanifolk og rom. I begge tilfeller har gruppene flere endonymer, egne navn, på folkegruppene.
Vi finner det samme når det gjelder samer, der norsk ord som lapp og finn ofte er brukt om samene.
Mange eksonymer for folkegrupper har rasistiske undertoner, eller må sies å være direkte rasistiske. Av respekt for forskjellige folkegrupper er det i dag vanlig at man enten bruker endonymet eller et nytt eksonym som er basert på endonymet, dersom eksonymet er krenkende.
For steder
Mange eksonymer er helt nøytrale, og må tolkes som tilpasninger av stedsnavn til andre språk. På norsk er det i mindre grad enn i mange andre språk tradisjon for å fornorske stedsnavn i andre land, men vi har eksempler som Themsen for The Thames. Tidligere var det også vanlig å bruke danske endonymer på norsk, som Venedig for Venezia, Neapel for Napoli og så videre.
For landsnavn er det noe vanligere med eksonymer på norsk, f.eks. Tyskland for Deutschland og Storbritannia for Great Britain. Det er også vanlig at navneledd med spesiell betydning oversettes, f.eks. Folkerepublikken Kina og Den tyske demokratiske republikk (der forkortelsen DDR ble brukt parallelt).
I enkelte tilfeller har også historiske eksonymer som ligger lettere for oss festa seg i språket, f.eks. Vest-Pommern for Zachodniopomorskie. Når det gjelder Polen er det også mange som bruker tyske navn på enkelte byer, som Stettin for Szczecin og Danzig for Gdansk. Dette er spesielle tilfeller; i og med at de tyske formene brukes uendra, vil de være endonymer når man omtaler perioden da de var under tysk kontroll, men eksonymer om man omtaler dagens byer – og i det siste tilfellet potensielt fornærmende for polakker.
Det finnes også eksempler på at eksonymer for steder kan være problematiske. I Norge gjelder dette ikke minst samiske stedsnavn, som i mange tilfeller har fått norske eksonymer. Sameland er et eksonym for den kulturelle regionen samene lever i, mens Sápmi er endonymet for det samme området. Forøvrig gjelder det samme den andre veien, der det er laget samiske eksonymer for steder som ikke har noe opprinnelig samisk stedsnavn. For eksempel er Fuassko og Fuossko samiske eksonymer for Fauske, som er et gårdsnavn av norrøn opprinnelse.
Det finnes eksempler på at man i andre språk har eksonymer for norske stedsnavn. Under andre verdenskrig ble det produsert kart og veiskilt med det tyske eksonymet Drontheim for Trondheim, og også enkelte andre stedsnavn som var vanskelige å uttale på tysk ble tilpassa.
Etymologi
Felles for eksonym og endonym er andreleddet -onym, fra gresk onyma, som betyr 'navn'. Førsteleddene er også greske; ekso- betyr 'utenfor' og endo- betyr 'innvendig/innafor'.