Enger (Kongsvinger gnr. 36/12)
| Enger | |
|---|---|
| |
| Småbruket Enger (Mårud). Foto: Widerøes Flyveselskap (1956).
| |
| Utskilt: | Ca. 1824 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 36 |
| Bnr: | 12 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Enger (Maarud) var opprinnelig en gammel husmannsplass under Huvenes i tidligere Vinger kommune. På kart fra tidlig 1800-tall benevnes plassen Maarud, mens kirkebøkene oppgir at folket bodde på Enger under Huvenes. Plassen ble utskilt tidlig og fikk matrikkelnavnet Enger. Barna herfra som konfirmeres på 1840-tallet oppgir vekselvis Maarud og Enger som boplass, og fra rundt 1880 er det slutt på å bruke Enger som navn på boplassen i kirkebøkene.
På 1850-tallet ble ryddet en ny husmannsplass rett sør for Enger, og denne fikk navnet Maarud. Da denne ble fraflyttet ble området utskilt som egen eiendom og overtatt av oppsitterne på Enger som samtidig tok Maarud som slektsnavn.
Kristoffer Iversen, født 1732 på Melland i Sør-Odal ble gift 1768 med Mari Monsdatter, født 1744 fra gården Mårud i samme sogn. De fikk datteren Ingrid samme år før de flyttet til Vinger. Kristoffer var skredder men før 1775 ryddet de en plass under Huvenes, og ikke overraskende fikk den navnet Mårud, men Enger oppgis som boplass da sønnen Iver ble født 1775. Så kom Ole i 1779 og Mons i 1782. Datteren Ingrid ble den som overtok plassen.
Erik Amundsen (1765 – 1798) fra Huvenes ble gift med Ingrid i 1792. De fikk Ragnhild i 1794 og Mari i 1797 før Erik døde. I skiftet etter han var plassen verdsatt til 100 riksdaler. Enka Ingrid giftet seg like etter med Ole Nilsen (1776 – 1809) fra Sidselrud, og de fikk Eli i 1800 og Dorthe i 1804. Bestemor Mari døde alt i 1796, og bestefar Kristoffer i 1810.
I 1813 dør også Ingrid som hadde overlevd to ektemenn, men plassen ble ikke øde siden de fire døtrene bodde her en del år til. Datteren Ragnhild da hun to år senere ble gift med avskjediget skoleholder i Leiren, Amund Amundsen. De etablerte seg på Dalsskog (Dalsætra). Halvsøsteren Eli var her da hun ble konfirmert i 1817, og det samme gjaldt Dorthe som ble konfirmert høsten 1822. Året før giftet Mari seg med Søren Gundersen fra Skyrud og flyttet dit, og snart kom nye folk til plassen.
Berger Arnesen (1779 – 1825) fra Midtskog ble i 1803 gift med den 20 år eldre Kari Larsdatter, født 1759 fra Ånerud i Sør-Odal. Samme år fikk den 44 år gamle Kari datteren Ingeborg. Disse overtar plassen før 1825 og blir selveiere på bruket Enger. Berger dør i januar 1825, og senere samme år gifter Ingeborg seg med den 9 år eldre Gunder fra Gulli og etablerer seg på plassen. Mora Kari død i 1833.
Gunder Isaksen (1794 – 1871) og Ingeborg får fem sønner før Ingeborg dør i 1838: Berger i 1826, Isak i 1828, Arne i 1831, Kristian i 1833 og Gunder i 1836. Som enkemann giftet Gunder seg i 1839 med Mari Hansdatter (1798 – 1872) fra Kabberud, og året etter får de sønnen Hans Jakob. Gunder fikk skjøte på eiendommen i 1838, og i 1862 går skjøtet over til nest eldste sønnen Isak.
Isak Gundersen (1828 – 1902) var gift ned Berte Nilsdatter og ble foreldre til fem barn i årene 1856 til 1867: Inger, Gunerius, Hans Jakob, Gurine og Nils. Familien kunne i 1865 fø 2 kyr og 3 sauer, så 1 skjeppe bygg, 2 skjepper blandkorn, 1½ tønne havre og sette 3 tønner poteter. På Enger var det i 1875 sådd ½ tønne bygg og 1½ tønne havre og satt 2½ tønner poteter og de hadde 2 kyr og 4 sauer.
Naboplassen Mårud som hadde vært ubebodd i lengre tid, ble i 1892 skilt fra Huvenes og solgt til Isak Gundersen. Han hadde da i lengre tid vært bruker av jorda der. Det ble sønnen Gunerius Isaksen Maarud (1856 – 1923) som overtok begge brukene. Han ble i 1886 gift med Marie Gulbrandsdatter (1867 – 1921) fra Tollerud. De fikk tolv barn, hvorav Anton (1903 – 1983) i 1922 overtok begge brukene, og han er fortsatt eier i 1950. Senere ble de to brukene slått sammen under navnet Maarud gnr. 36/12 med en samlet skyld på 99 øre.
| 11 | Enger | 0 mark 74 øre | Anton Mårud |
| 12 | Huvenes | 0 mark 25 øre | Anton Mårud |
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av blant annet kirkebøker, folketellinger og panteregister for Vinger, samt gamle kart.
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 174. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Ole Nilsen, Huvnæs i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Isak Gundersen, Maarud i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Isak Gundersen, Enger Huvenæs Øvre i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Isak Gunders. Enger, Enger i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Gunnerius Isaksen Enger, Enger i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Gunerius Isaksen, Huvenæs (Maarud) (gaard) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Gunerius I. Mårud, Mårud i folketelling 1920 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, gnr. 35/11, side 254.
- Vinger og Odal sorenskriveri: panteregister 3.6, 1923, gnr. 35/12, side 256.
- Kartverket: Norgeskart