Erling Utnem
Erling Utnem (født 7. februar 1920 i Hedrum, død 11. november 2006 i Kristiansand) var Den norske kirkes biskop i Agder og Telemark bispedømme i perioden 1973–83.
Utnem tok examen artium i 1940. I 1947 tok han teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet i Oslo. I 1948 tok han praktikum, og ble ordinert til prestetjeneste. Utnem var først noen år reisesekretær i Studentlaget. I 1953 ble han lærer ved Indremisjonsselskapets bibelskole i Oslo og i 1955 lærer ved Misjonsskolen i Stavanger. Fra 1967 var Utnem residerende kapellan i Sarpsborg til han i 1970 ble kalt til å være rektor ved praktisk-teologisk seminar ved Menighetsfakultetet.
I 1973 ble Utnem biskop i Agder og Telemark bispedømme. Etter to store hjerteinfarkt, trakk han seg fra dette embetet i 1983. Han ble etterfulgt av Halvor Bergan.
Utnem var én av grunnleggerne av den internasjonale Lausannebevegelsen for misjon og evangelisering. Han var bibeloversetter og skrev flere bøker, og ble også kjent for sin kombinasjon av en evangelisk linje med et tydelig sosialetisk engasjement.
Utnem døde på sykehuset i Kristiansand lørdag den 11. november 2006.
Han giftet seg med sykepleier Åse, født Holden i 1947. Sammen fikk de to sønner og én datter, en av dem er presten Stig Utnem.
Kider
- Elstad, Hallgeir: Erling Utnem i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. desember 2021 fra https://snl.no/Erling_Utnem
- Studentene fra 1940. Utg. Bokkomiteen for studentene fra 1940. Oslo. 1965. Digital versjon på Nettbiblioteket.