Eva Joly
Gro Eva Joly f. Farseth (født 5. desember 1943 i Oslo) er jurist, og har gjennom en årrekke særlig markert seg i kampen mot økonomisk kriminalitet og korrupsjon. Siden 2009 har hun representert partiet Europe écologie–Les verts, søsterpartiet til Miljøpartiet De Grønne, i Europaparlamentet. Hun har også vært presidentkandidat i Frankrike for dette partiet.
Slekt og familie
Hun er datter av skredder Eyvind Sverre Farseth (1915–2008) og frisør Elsa Gudny Buhre (1917–1988).
Den 29. juli 1967 ble hun gift i Asker med lege Pascal Philippe Joly (1942–2001), sønn av lege Jean-Paul Joly og France Joly.
Liv og virke
Hun vokste opp på Grünerløkka i Oslo. Etter å ha tatt examen artium ved Foss gymnas i 1962 begynte hun på sekretærutdanning på Oslo Handelsgymnas, og deretter på filosofistudier. I 1964 dro han til Paris, der hun var au pair hos familien Joly. Hun ble kjæreste med den ett år eldre sønnen i huset. Hans foreldre ville ikke at de skulle gifte seg, men de trosset dette. Før de gifta seg tok hun mellomfag i fransk i Oslo. Hun hadde planer om å studere medisin, slik ektemannen gjorde. Men hun måtte jobbe ved siden av studiene, og medisin er ikke det enkleste studiet å kombinere med jobb. Hun fikk seg jobb som sekretær i et plateforlag, og begynte å studere jus på kveldstid. Da de begge var ferdige med studiene i 1973 ble hun juridisk rådgiver ved et psykiatrisk sykehus, mens Pascal Joly åpna legepraksis i Essonne.
Da det franske justisministeriet i 1981 arrangerte en ekstraordinær opptaksprøve for dommere og påtaleansvarlige, fikk Eva Joly et godt resultat. Hun ble ansatt som underordna påtalejurist i Orléans, der hun var i to år. Hun arbeida så i flere år ved en domstol i Evry, en forstad til Paris. Joly håndterte for det meste kriminalsaker, men var også noe involvert i granskningsdommernes arbeid.
I 1989 gikk hun over til finansministeriet, der hun var med i Den interdepartementale komiteen for industriell restrukturering. Komiteen hadde ansvar for å hjelpe bedrifter som hadde økonomiske vansker. Hun ble visedepartementsråd etter tre år. Ikke bare var hun første kvinne i finansministeriet med denne tittelen; hun var også en av få som hadde nådd dette nivået uten å ha gått på eliteskolen École Nationale d'Administration.
Joly ønska å gå tilbake til dommergjerningen, og spesielt ville hun jobbe med økonomisk kriminalitet som granskningsdommer. Økonomisk kriminalitet var lavt prioritert hos politiet og domstolene, og etterforskninger som tok opptil ti år endte sjelden med mer enn en betinga dom og en symbolsk bot. Men det var tegn til endring, etter avsløringer av korrupsjon, en serie konkurser og funn av skjulte formuer. Joly ble etter hvert helt sentral i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Hun fikk tilført nødvendige ressurser til arbeidet, slik at etterforskerne kunne benytte seg av metoder som avlytting, ransaking og overvåking i flere saker. Dette førte til at hun fikk en rekke fiender, og hun måtte utstyres med livvakter.
I 1995 ble hun landskjent i Frankrike etter dommen mot Bernard Tapie og banken Crédit Lyonnais. Mangemillionæren Tapie ble da dømt til ubetinga fengsel for svindel og korrupsjon. På samme tid hadde hun også begynt på etterforskninga av det statlige oljeselskapet Elf Aquitaine. Verdier på rundt tre milliarder franc kunne ikke gjøres skikkelig rede for i selskapet. En del av dette var omkring 78 millioner i underslåtte bestikkelsespenger i det som ble kjent som Dumas-affæren. Navnet kommer av at Roland Dumas, som hadde vært utenriksminister og president i konstitusjonsrådet, hadde mottatt en del av disse midlene. Han ble i 2001 dømt til to års fengsel, hvorav et halvt år ubetinga, samt en bot på en million franc. Den tidligere toppsjefen i Elf ble dømt til tre års fengsel og en bot på 2,5 millioner franc. Flere kjennelser ble satt til side under ankebehandling, men det at personer i så høye stillinger faktisk ble dømt til ubetinga fengsel, og fikk bøter i denne størrelsesorden, gjorde det tydelig at holdningene til økonomisk kriminalitet var i endring. Totalt ble mer enn 100 personer sikta i saken, og selv president François Mitterrand ble trukket inn i den ettersom han skal ha gitt samtykke til utbetaling av store bestikkelser.
I 2001 ble Joly invitert til bli medlem av den norske regjeringas dialogforum for global styring. Våren 2002 flytta hun til Norge – Pascal Joly hadde gått bort året før – og ble spesialrådgiver i Justisdepartementet. Hennes jobb der var å koordinere arbeidet mot internasjonal korrupsjon og hvitvasking. I 2005 gikk hun over til Utenriksdepartementet, der hun leda arbeidet mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet i hovedsamarbeidslandene for bistand.
Joly har mottatt en rekke priser og utmerkelser, blant annet YS' likestillingspris (2003), et æresdoktorat ved Universitetet i Bergen (2004), Humanistprisen (2004) og Sofieprisen (2012). Da VG i 2013 kåra Norges 100 viktigste kvinner plasserte fagjuryen henne på 96. plass. Da lesernes stemmer var telt opp, viste det seg at de plasserte henne betydelig lenger opp, på 22. plass.
Litteratur og kilder
- Eva Joly på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Norby, Reginald: Eva Joly i Norsk biografisk leksikon.