Evi Bøgenæs Lødrup
Evi (Elvira) Bøgenæs Lødrup (født 23. oktober 1906 i Kristiania, død 3. september 1985 i Norwich, Storbritannia) var en av landets mest populære og produktive barne- og ungdomsforfattere på 1900-tallet, med et forfatterskap som strakte seg over en periode på over 40 år.
Familie
Evi Bøgenæs Lødrup var datter av skipskaptein Johan August Eng (1875-1955) og Marie Bøgenæs (1882-1966), og ble gift i 1931 med sorenskriver Mentz Darre Lødrup (1901-1968), sønn av sogneprest Peter Jensen Lødrup (1850-1919). De var foreldre til blant andre jusprofessor Peter Lødrup (1932-2010).
Liv og virke
Evi Bøgenæs vokste opp i Kristiania. Foreldrene skilte lag da hun var liten, og hun brukte etter hvert ikke farens etternavn, Eng, men morens (både Bøgenæs og Eng er imidlertid brukt i folketellingen for 1910). Hun tok middelskoleeksamen ved Berles pikeskole, og arbeidet deretter på kontor.
I 1928 debuterte hun som forfatter med boka Aldri voksen. Fortælling for unge piker. Fram til 1940 kom hun ut med en bok i året. Sjangeren hennes var hovedsakelig forelskelseshistorier med forviklingsintriger for jenter. Også etter at hun giftet seg i 1931, fortsatte hun å skrive under forfatternavnet Evi Bøgenæs.
Under krigen deltok ekteparet Lødrup i illegalt arbeid, noe som ga inspirasjon til trebindsserien om Tove (1943–1947). I andre bøker ble krigshverdagen kun utnyttet som bakgrunn til kjærlighetshistoriene. I 1948 utga Evi Bøgenæs Lødrup På den gale siden, der hun belyste nazibarnas skjebne for unge lesere.
I 1948 ble ektemannen utnevnt til sorenskriver i Totens sorenskriveri, og familien bosatte seg på sorenskrivergården Undesløs i Østre Toten kommune. Ektemannen var sorenskriver på Toten fram til sin død i 1968.
På 1940- og 1950-tallet utga Evi Bøgenæs Lødrup også en rekke bøker for mindre barn, som gjerne kom i serieform, ved at en hovedfigur ble fulgt opp gjennom flere bøker, for eksempel bøkene om Flette-Mette (1953–1955), som var blant hennes meste populære.
Evi Bøgenæs Lødrup var aktiv forfatter til midten av 1970-årene, og flere av bøkene hennes ble etter hvert gitt ut på nytt. Blant annet ble serien Bøgenæs' beste lansert i 1975. Forfatterskapet hennes ble i denne perioden utsatt for hard kritikk etter at en ny, samfunnsorientert ungdomslitteratur kom til, med en ny kjønnsrolletenkning. Dette var medvirkende til at hun fram til 1990-tallet gjerne ble utelatt fra oversiktsverker over norsk barne- og ungdomslitteratur.
Etter at mannen døde, bodde hun noen år i Prost Bloms gate 4 på Gjøvik. I 1971 solgte hun huset til Gudrun og Even Gihle og flyttet til datteren i Norwich i England.
Ettermæle
I forbindelse med sin 60-årsdag ble Evi Bøgenæs Lødrup omtalt slik i Aftenposten 22. oktober 1966 (utdrag):
En av Norges mest leste forfatterinner runder de 60 i morgen - Evi Bøgenæs Lødrup. ... Man imponeres unektelig en smule, selv om de mer ondsinnede får ord som "masseproduksjon" i tankene. Men egentlig burde vel flid også på dette område betraktes som noe positivt, det er bare i legendene at forfattere skal være dovne. Noe helt annet er at Evi Bøgenæs så visst ikke bare er ute for å underholde sine lesere - være seg små barn eller unge piker. Bøkene hennes er positive og livsbejaende, og gang på gang har hun tatt opp aktuelle problemer, som f.eks. unge piker med huspost i utlandet, eller nazibarns skjebne. | ||
Evi Bøgenæs Lødrup er gravlagt i familiegrav (urnegrav) på Vår Frelsers gravlund i Oslo, sammen med blant andre ektemannen Mentz og sønnen Peter. Bisettelsen fant sted i Norwich, der hun døde.
Kilder
- Evi Bøgenæs Lødrup 60 år. Aftenposten 1966.10.22. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Karin Beate Vold om Evi Bøgenæs Lødrup i Norsk biografisk leksikon.
- Evi Bøgenæs Eng i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- Opplysninger fra Gudrun Gihle og Turid Skundberg Syversen (e-post 6. mai 2016).