Fastmerke
Et fastmerke er et varig merka punkt i landskapet som brukes ved landmåling og karttegning. Punktet har kjente koordinater, både i form av lengde- og breddegrad og høyde over havet. Selve merket er gjerne en rund metallplate som er festa i bakken, med hull eller fordypning i midten som måleutstyret kan settes i. Når et måleapparat står i vater rett over fastmerket, og det er kalibrert for apparatets høyde over merket, har man et utgangspunkt som er knytta opp mot standard kartfesting.
Kartverket har ansvaret for et nettverk av overordna fastmerker, kalt triangelpunkt. Mellom disse kan det være stor avstand, og nettverket er derfor fortetta med polygonpunkter, som er satt ned av kommunene, Statens vegvesen og Norges Statsbaner (nå oppdelt i flere selskaper). I tillegg finnes nivellementsnettet, som i hovedsak ligger langs veier og jernbaner. Det er satt ned omkring to millioner fastmerker i Norge, hvorav omkring 12 000 er i stamnettet av triangelpunkt og omkring 31 000 er nivelleringsmerker.
Tidligere brukte man koordinatsystemet NGO1948, men siden 2009 har man brukt EUREF89. Høyden over havet var tidligere målt etter NN1954, det vil si 'normal null 1954'. Fra 2011 begynte overgangen til NN2000, altså 'normal null 2000'. Enkelte kommuner har også hatt egne koordinatsystemer; dette gjelder blant annet Bergen.
I åpent terreng er de ofte markert med en varde eller annet merke for å gjøre det lettere å finne dem. De blir også til tider forsynt med en hvit reflekterende plate til bruk ved flyfotografering. I lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) av 2005 er det hjemmel for plassering av fastmerke på all offentlig og privat grunn, og med unntak av i hager og parker er det også adgang til å fjerne vegetasjon for å sørge for frie siktelinjer. Den som ødelegger et fastmerke risikerer bøter eller fengsel inntil seks måneder.
Litteratur og kilder
- Fastmerke på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Dei koordinatbestemte fastmerka, Kartverket.