Fet Byggebank
Fet Byggebank var det lokale navnet på Stortingets Huslaanefond som ble opprettet i 1894. Stortinget bevilget penger til kommunene som igjen lånte pengene ut til folk som ønsket å bygge sin egen bolig. Huslånefondet ble avløst av Arbeiderbrug- og Boligbanken i 1903.
I slutten av århundret ønsket flere lønnsarbeidere i skogbruksnæringa og jordryddere i bygda å bygge sine egne boliger, og til å finansiere husbygginga trengte de rimelige lån. For disse var huslånefondet til stor hjelp. I Fet fikk denne låneinstitusjonen navnet Fet Byggebank, og bankens protokoll ble ført fra september 1895. Det første driftsåret hadde kommunen «erholdt et laan af statskassen» på 12 500 kroner til fondet, og de 14 første låntakerne var lønnsarbeidere i skogbruksnæringa og nyryddere på Øya. I perioden 1895 til 1900 ble det gitt lån til 58 personer, og dette viser boligbehovet i bygda.
Det var vanskelig for lønnsarbeiderne å få lån i de andre kredittinstitusjonene i bygda, Fet og Rælingen Sparebank og Den norske Hypotekbanks filial i Fet. Sparebanken hadde mange lånsøkere, og Hypotekbanken lånte omkring 80 % av lånekapitalen til gårdbrukernes mekanisering av jordbruket mot pant i gården.
Et nybygg kunne være et stort økonomisk løft for en lønnsarbeider. Lav rente i byggebanken ga folk en mulighet til å reise sin egen bolig. For å dekke utgiftene til renter og avdrag tok flere av husbyggerne inn losjerende, og husleia fra disse hjalp eierne å betale ned lånet.
Kilder og litteratur
- Protokoll for Huslaanefondet i Fet, Fet Byggebank, 1895-1923.
- Våge, Nils Steinar: «De første kredittinstitusjonene i Fet og Rælingen kommune». I Årringen. Lokalhistorisk tidsskrift. 2006.