Søndre Fevang (Sandefjord gnr 20)

Søndre Fevang
Sokn:	Sandar
Fylke:	Vestfold
Kommune:	Sandefjord
Gnr.:	20
Type:	Matrikkelgård

Søndre Fevang er gnr. 20 i Sandefjord kommune. Inntil 1838 hadde den matrikkelnr. 13, og fra 1838 til 1886 hadde den matrikkelnr. 20 med løpenr. 538–541.

Navn

[Referere og drøfte synspunktene til Rygh, Kjær og Berg.]

Skyld

Søndre Fevang skyldte i 1661 6 bpd smør. Ved matrikkelrevisjonen i 1667 ble skatteskylda satt opp til 7 ½ bpd smør, men senere benyttes i stedet 7 bpd smør. I 1838 ble skylda satt til 14 skylddaler 3 ort 3 skilling, og fra 1886 ble skylda satt til 22 skyldmark 40 øre.

Bruksdeling o.a.

Fram til 1661 var det én bruker på hele Søndre Fevang. Fra dette året var det to brukere, men det er uvisst om dette medførte ei faktisk bruksdeling, eller om de to brukerne i praksis brukte hele gården i fellesskap. Mellom 1742 og 1796 var i realiteten kun én bruker på Søndre Fevang, men sønner og svigersønner var medbrukere på deler av gården.

I en delings- og oppgangsforretning foretatt 3. mai 1765 får vi høre at Ola Hansen på Søndre Fevang, Nils Børgesen og Jan Larsen på Nordre Fevang og Truls Rasmussen på Bjørnum gikk opp de grensene som deres fedre opprettet mellom Bjørnums skog i sør og skogen til Nordre og Søndre Fevang i nord. Fram til begynnelsen av 1700-tallet synes altså disse gårdene å ha hatt sameie i skogen.

På 1790-tallet ble Søndre Fevang bygslet til tre nye brukere, og etter uoverensstemmelser mellom dem ble det i 1804 holdt en deleforretning som etablerte grenser mellom brukene. Etter nye delinger var det omkring 1840 fem hovedbruk; de senere bnr. 1, 2, 4, 8 og 9. Flere mindre bruk ble etter hvert skilt ut fra bnr. 2, og fra de øvrige brukene ble det med tida skilt fra ei rekke mindre eiendommer. Således var det 18 eiendommer på Fevang søndre i 1886 og 39 eiendommer i 1950. Rundt 1990 var antallet eiendommer vel 50. Pr. 2014 er høyeste bnr. 87.

Eiere

[Oslo bispestol eide i 1396 4 løp smør 10 øresbol i Fevang.] På 1600-tallet lå hele Søndre Fevang i lang tid, og senest i 1661, til et kanoni med forskjellige forvaltere, inntil kronen tok til å selge jordegods. I 1670 og 1672 var oberst Brochdorf eier, mens Klaus Bertelsen i Larvik står som eier fra senest 1675. Hans svigersønn Jokum Jansen solgte 1724 for 380 rd til Nils Nilsen (se bruk II) og dennes sønn Fredrik, som etter fire måneder solgte videre til grevskapet for 382 rd (og livsvarig bygsel). Søndre Fevang fulgte med da Treschow overtok grevegodset og ble solgt til brukerne med i 1836 og 1872.

I 1623 sies riktignok futen Jørgen Jørgensen Hjertnes’ enke Anne, og siden hennes nye ektemann og fut Jakob Jensen, å eie 21 mrk smør pant i Søndre Fevang. Men siden hele gården ser ut til å ha vært kanonigods, er det rimelig å anta at det i virkeligheten dreier seg om en part av Nordre Fevang.

Brukere

Tore betalte gjengjerd i 1528.

Hans (segl H.B.) nevnes 1585–1621, blant annet som lagrettemann i forskjellige diplomer. I 1591 var han med på å sigillere fullmaktsbrevet fra Sandar til hyllingen av Kristian IV, og i 1610 ble han selv valgt som utsending til prinsehyllingen. På dette tidspunktet var han lensmann i Sandar, og dette vervet hadde han ennå i 1620. I 1615 eide Hans 3 bpd 7 mrk smør med bygsel i Sjue og dessuten 4 mrk smør i Nylla; muligens Nylla under Herbjørnrød i Hedrum.

Etterkommere er ikke kjent, men ved skiftet etter den senere brukeren Tolv Amundsen i 1695 nevnes et gammelt tinnfat med initialene H.B.S.R.O.D. og årstallet 1613. Det er muligens det samme tinnfatet som er nevnt i skiftet etter Tolv Amundsens første kone Barbro Nilsdatter i 1692, men da uten nærmere beskrivelse. Initialene viser nok til lensmann Hans Fevang og hans ellers ukjente kone, men det lar seg ikke sikkert påvise hvordan tinnfatet har skiftet eiere inntil det kom i Tolv Amundsens eie, eller om Tolv Amundsen eller hans hustru hadde slektsbånd til gamle Hans.

Guttorm nevnes 1623–1630–>. Guttorm må ha falt fra i ung alder, og ei eventuell enke kan ha blitt gift med neste bruker. Den senere brukeren Finn Guttormsen (se bruk II) kan være en sønn.

Hans Larsen (f. ca. 1604) nevnes <–1644–1672–>. Fram til 1660 nevnes han alene, men fra 1661 hadde han medbrukeren Finn Guttormsen. Finn kan ha vært sønn av den tidligere brukeren Guttorm, og det er ikke urimelig å tenke at Hans Larsen kan ha kommet inn som bruker ved å gifte seg med Guttorms enke. I 1645 betalte Hans koppskatt for seg selv, sin kone, en dreng og to piker, og i 1657 betalte han kvegskatt for to hester, tretten storfe, åtte sauer og fire svin. Etterkommere er ikke kjent.

Bruk I

Halve Søndre Fevang fra senest 1661.

Hans Larsen, se ovenfor, fortsatte til ca. 167x.

Tolv Amundsen (ca. 1648–1695), trolig fra Haraldsrød og i alle fall søskenbarn av Ditman Anundsen på Vestre Unneberg og Lars Anundsen på Åbol, var bruker <–1675–1695. Gift (1) med Barbro Nilsdatter (d. omkr. 1683), som det ble skiftet etter 11. oktober 1692, men som da nok hadde vært død i flere år. Da en sønn i dette ekteskapet het Hans, er det mulig at Barbro var enke etter Hans Larsen. Gift (2) med Berte Andersdatter (ca. 1647–1733) fra Olsrød i Stokke, enke etter Torkel Torsen på Nordre Rørkoll i Stokke og senere gift med Nils Hansen, se nedenfor. I første ekteskap hadde Berte sønnen Torkel Torkelsen (f. ca. 1679), som på 1690-tallet dro til sjøs, og som man i 1734 ikke visste hvor oppholdt seg.

Skiftene dokumenterer Tolv Amundsens etterslekt. Vi kjenner to barn fra første ekteskap (1–2) og seks barn fra annet ekteskap (3–8):

1. Anne (ca. 1675–før 1695), arvet Barbro Nilsdatter i 1692, men døde før skiftet etter faren.
2. Hans (omkr. 1675–omkr. 1685), døde 1 ½ år etter mora Barbro Nilsdatter.
3. Hans (f. ca. 1684), var 1701 i tjeneste, men reiste vekk få år etter, og ved skiftet etter mora i 1734 visste ingen hvor han var.
4. Amund (ca. 1686–1767), bruker på Fen, senere på Hunsrød.
5. Tor (ca. 1687–1730), bruker på Vestre Freberg.
6. Anders (ca. 1688–1741), bruker på Vestre Rød.
7. Jakob (ca. 1691–1753), bruker på Hunstok.
8. Ola (ca. 1693–før 1734), i live i 1701, men død uten etterslekt.

Nils Hansen (ca. 1679–1746), sønn av Hans Trulsen på Vestre Nes og oppvokst på Solli og på Skinmo i Hedrum, var bruker <–1701–1742. Gift (1) med enka Berte Andersdatter (ca. 1647–1733), se ovenfor. Gift (2) 1734 med Barbro Halvorsdatter (ca. 1697–1758) fra Huvik. Barn i annet ekteskap (1-2):

1. Bertel (1735–1774), bruker på Rismyr i Kodal.
2. Hans (1739–1739).

Ola Hansen (f. ca. 1705–1770), se bruk II, var 1742–1756 bruker på hele Fevang søndre.

Fredrik Olsen (1732–1804), sønn av foregående bruker, var bruker 1756–1796, de siste åra sammen med sønnen Anders. Tidvis brukte han deler av bruk II. [Ei tid eide han også Hafallen.] Gift 1756 med Boel Børgesdatter (ca. 1728–1796) fra Fevang nordre.

I 1794 ble Fredrik Olsen og sønnen Anders tiltalt for at de uten tillatelse hadde latt Hans Bergan hogge tolv bøketrær i Askedalen. Fredrik og Anders erkjente de faktiske forholdene, og dommen falt 16. april 1795: De skulle bøte 600 rd hver og miste bygselen. Kunne de ikke betale bøtene, skulle de sone ett år på Akershus festning. (Dommen ble anket til overretten, og det ser ut til at Fredrik og Anders fikk medhold. I 1796 ble de på nytt stevnet, og da valgte Fredrik og Anders å si opp bygselen.)

Fredrik Olsen og Boel Børgesdatter hadde følgende barn (1-7):

1. Anne Sørine (1757–1824), gift 1778 med korporal Anders Hansen (f. 1755) fra Vestre Nes. De bodde dels på Søndre Fevang (1778 og 1785), dels på Hafallen (1780) og dels på Vestre Nes (1782), inntil de senest 1789 flyttet til Østre Halsen i Tjølling, der Anders i 1801 er oppført som fisker. Deres barn (1-8):
   1. Anne Maria (f. 1778), bodde hos foreldrene på Østre Halsen i 1801.
   2. Ola (f. 1780).
   3. Nils (f. 1782).
   4. Birgitte Sofia (f. 1785), gift 1823 med matros Hans Hansen på Østre Halsen.
   5. Anne Helene (f. 1789), bodde hos foreldrene på Østre Halsen i 1801.
   6. Hans (1792–1792).
   7. Hans (f. 1794), bodde hos foreldrene på Østre Halsen i 1801.
   8. Ola (f. 1799), bodde hos foreldrene på Østre Halsen i 1801.
2. Anders (1760–1760).
3. Helene Maria (f. 1761), gift 1784 med Søren Evensen, se bruk II.
4. Anders (1763–1765).
5. Barbro Maria (f. 1765), gift 1795 med Hans Andersen (f. 1774) fra Vestre Tue. De bodde først til huse her. Da Fredrik Olsen mistet bygselen, flyttet de først til Barbro Marias søster Anne Sørine på Østre Halsen, men i 1801 bodde de som inderster på Unnarstvet i Stokke. Deres barn pr. 1801 var (1-2):
   1. Anders (f. 1795).
   2. Fredrik (f. 1799).
6. Anders (1768–1831), gift 1790 i Tjølling med Elsebet Johanne Mortensdatter (1748–1828), født på Berge i Tjølling, men oppvokst på Torstvet i Hedrum. Anders var farens medbruker her fram til 1796 og bodde i samme hus som ham, men ble involvert i saken som førte til at bygselen gikk tapt. Anders og Elsebet flyttet da til Lamøya i Tjølling, der Anders i 1801 var husmann med jord og oppsynsmann for herr Blom i Larvik. Ingen barn.
7. Oline Sofie (1771–1772).

Fredrik Olsen tok opphold hos neste bruker, siden hos Lars Larsen (se bnr. 1).

Halvor Kristoffersen, ukjent, bygslet denne halvdelen av Søndre Fevang i 1796, men var bruker bare ett års tid.

Bruk II

Halve Søndre Fevang fra senest 1661.

Finn Guttormsen (f. ca. 1624), kanskje sønn av den tidligere brukeren Guttorm, nevnes 1661–1677–>. Etterkommere er ikke kjent.

Nils Nilsen (ca. 1650–1734), bruker <–1701–1724. Nils kjøpte 21. april 1724 3 bpd smør i Søndre Fevang av Jokum Jansen i Larvik for 190 rd. Sønnen Fredrik Nilsen kjøpte de øvrige 3 bpd smør av Jokum for samme sum. 17. august samme år solgte de videre til greven for 382 rd. Gift (1) Brynhild Sørensdatter (d. ca. 1692). Gift (2) med Dorte Persdatter (ca. 1660–1738) fra Hotvet. Skiftene omtaler tre barn i første ekteskap (1–3) og seks barn i annet ekteskap (4–9):

1. Nils (ca. 1680–1745), bruker på Nedre Lingelem.
2. Søren (ca. 1684–1723), omtales som Søren Nilsen Fevang da han 1723 ble funnet død i vannet ved Oddefjellbrygga i Sandefjord. Gift med Mari, hvis kontrakt med Nils Nilsen om arven etter Søren ble tinglyst i 1724. (Enka senere i Larvik.)
3. Marte (ca. 1687–1751), gift (1) med Kristoffer Helgesen, bruker på Goli, gift (2) ca. 1719 med Sven Olsen, bruker på Goli, senere på Øvre Hasle.
4. Anne (ca. 1693–1767), gift (1) ca. 1720 med Kristoffer Persen, (2) 1730 med Lars Nilsen (3) 1747 med Nils Gulliksen, som alle var brukere på Bø.
5. Per (f. ca. 1695), i live 1701.
6. Tolv (ca. 1699–1751), bruker på Øvre Hasle, senere på Goli.
7. Fredrik (ca. 1705–1730), se nedenfor.
8. Hans (ca. 1707–1718).
9. Brynhild (ca. 1707–1783), gift 1743 med Sivert Anundsen, husmann på Bjørnum.

Fredrik Nilsen (ca. 1705–1730), sønn av foregående bruker, var bruker 1724–1730. Som nevnt over eide han halve Søndre Fevang en kort periode i 1724. Gift 1725 i Stokke med Barbro Helgesdatter (ca. 1694–1783) fra Søndre Rørkoll i Stokke, gift på nytt med neste bruker. Barn (1-2):

1. Sørine (1726–1739).
2. Mari (1728–1775), gift 1754 med Lars Kristoffersen, se nedenfor.

Ola Hansen (ca. 1705–1770), etter alt å dømme sønn av Hans Åkesen og Anne Larsdatter på Ormestad, var bruker 1730–1770; mellom 1742 og ca. 1760 brukte han hele Søndre Fevang. Gift 1730 med enka Barbro Helgesdatter (f. ca. 1694–1783), se ovenfor. Barn (1-3):

1. Fredrik (1732–1804), se bruk I.
2. Anne (1734–1739).
3. Anders (1736–1757).

Lars Kristoffersen (1726–1809) fra Åbol, var bruker 1770–1775. Gift (1) 1754 med Fredrik Nilsens datter Mari Fredriksdatter (1728–1775). Lars og Mari bodde først noen år på Vestre Unneberg, før de på begynnelsen av 1760-tallet kom til Brua under Nordby i Hedrum. Da Ola Hansen døde, fikk Lars bygsle denne halvdelen av Søndre Fevang etter ham. Barn (1-5):

1. Fredrik (1755–1759).
2. Lars (1756–1775).
3. Sibille (f. 1759), gift 1786 med Børge Nilsen, bruker på Nordre Fevang .
4. Fredrik (1762–1762).
5. Fredrik (f. 1764), bruker på Øde Bergan.

Lars Kristoffersen ble gift (2) 1778 med Marte Kristoffersdatter. Etter hennes død ble han gift (3) 1791 med Maria Villumsdatter (1760–1795) fra Øde Bergan og flyttet dit.

Søren Evensen (f. 1757) fra Nordre Stange, var bruker 1784–1797. Gift 1784 med Helene Maria Fredriksdatter (1761–1825) fra bruk I. Hun hadde i 1783 fått ei datter Anne Helvig Hansdatter utenfor ekteskap med Hans Hansen (1760–1789) fra Vestre Nes. Søren og Helene Maria bodde 1801 som inderster på Haugtuft. Barn:

1. Even (f. 1785).
2. Inger Maria (f. 1788).
3. Hans (f. 1791).
4. Anne Maria (f. 1794).
5. Ola (f. 1797).
6. Anders (f. 1801).

Bnr. 6

Eiendommen besto av et utmarksstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 2 (løpenr. 539a) ved skylddelingsforretning 13. desember 1873 og fikk da løpenr. 539d. Anledningen var at Jens Paulsen skulle selge utmarksstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj. Skylda ble satt til 13 skilling, som i 1886 ble revidert til 16 øre.

Syvert Kristoffersen (1824-1892), se Bjørndalen (Haughem bnr. 3), fikk skjøte 1873 for 70 spd. Ved senere overdragelser inntil 1920 fulgte eiendommen Haughem bnr. 3. I 1918 ble bnr. 24 utskilt med skyld 11 øre. Det resterende bnr. 6, med skyld 5 øre, ble 1920 solgt av Hans Christian Hansen Reppesgaard for kr. 700,- til

Alexander Abrahamsen, Haukerød.

Bnr. 18

Eiendommen besto av et jordstykke i Askedalen og ble utskilt fra det senere bnr. 4 (løpenr. 541a) ved skylddelingsforretning 31. oktober 1871 og fikk da løpenr. 541e. Anledningen var at Hans Larsen skulle selge jordstykket til Syvert Kristoffersen på Bjørndalen under Haughem. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj. Skylda ble satt til 7 skilling, som i 1886 ble revidert til 9 øre.

Syvert Kristoffersen (1824-1892), se Bjørndalen (Haughem bnr. 3), fikk skjøte 1871 for 50 spd. Eiendommen fulgte ved senere overdragelser Haughem bnr. 3, inntil Syvert Samuelsen i 1918 solgte bnr. 18 og 24 for kr. 6 000,- til

Lars Thorsen, skipsreder.

Bnr. 24

Eiendommen besto av et utmarksstykke i Askedalen og ble utskilt fra bnr. 6 ved skylddelingsforretning 19. februar 1918. Anledningen var at Syvert Samuelsen skulle selge jordstykket til Lars Thorsen. Skylddelingsforretningen beskriver eiendommens grenser i detalj. Skylda ble satt til 11 øre.

Lars Thorsen fikk 1918 skjøte på bnr. 18 og 24 for kr. 6 000,-.

Referanser og fotnoter

Denne artikkelen er opprettet av Kristian Hunskaar som en eksempelartikkel med tanke på å lage en bosetnings- og befolkningshistorie for Søndre Vestfold. Eksempelartiklene vil være under arbeid. Hvis du vil bidra med opplysninger, så legg dem gjerne inn på diskusjonssida, slik at de kan innarbeides etter en enhetlig mal.