Fiskerlivets farer

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
I denne kinoannonsen for Verdens-Teatret i Sarpsborg i avisen Sarpen 5. februar 1910 er Fiskerlivets farer oppført som film nr. 7 på programmet.

Fiskerlivets farer var den første norske spillefilmen. Den ble laget mellom 1906 og 1908; noen kilder oppgir at den ble ferdig i 1907, mens andre forteller at den ble spilt inn sommeren 1908. Med en varighet på bare fire minutter ville vi i dag knapt ha kalt det en kortfilm, men i 1900-åra var dette imponerende for publikum.

Filmen har også gått under tittelen Et drama på havet og Fiskersønnens død. Den skal ha blitt skrevet av Peter Lykke-Seest. Produsenten var kinoeier Hugo Hermansen, og Norsk Kinematografselskap finansierte innspillinga. Svenske Julius Jaenzon var fotograf og regissør. Sigurd Evensmo skiver i boka Det store tivoli at fiskeren ble spilt av ung teatermaler, mens Alma Lund spilte hans kone. Henry Hagerup hadde den tredje rollen som sønnen. Stumfilmen viser en fisker og hans sønn som kaster ut garn. Brått faller sønnen i havet, og forsvinner i dypet. Mora som står på land er vitne til tragedien. Til slutt kaster hun seg over sønnens kropp etter at han har blitt halt inn på land. Det gis inntrykk av at det hele foregår på det store og ubarmhjertige havet - men filmen ble spilt inn i Frognerkilen i Oslo.

Den originale filmen har gått tapt. Den ble spilt inn på nytt i 1954 av Norsk Filmmuseum i samarbeid med Norsk Film etter initiativ fra kinodirektør Kristoffer Aamodt. Han hadde selv rollen som fiskeren, mens Edith Carlmar var regissør og spilte mora. Mange har trodd at Aamodts versjon var den opprinnelige filmen, men for filmhistorikere er det ikke vanskelig å se forskjell. Tekstplatene mellom scener er svært ulike de som ble brukt i 1900-åra. Det er også grunn til å tro at det er en del andre forskjeller mellom de to filmene. Aamodt skal ha sett den opprinnelige filmen én gang omkring 40 år før han spilte inn sin versjon, og det er mye forlangt at han skulle huske alle detaljer. I Aamodts versjon står det at manusforfatteren er ukjent, men man mener som nevnt at Lykke-Seest sto bak den.

Litteratur og kilder