Fjeldpost
Fjeldpost er et begrep funnet på et frimerke som er omtalt i Katalog over Norges byposter (Bjørn Schøyen og Finn Aune 2005).
Schøyen og Aune peker på at bakgrunnen er ukjent, men at det sannsynligvis har norsk opprinnelse.
Merket har en verdi på 3 skilling. Dette gjør at man antar det var i bruk omkring 1871-76.
Filatelistiske vurderinger
Stian Sannes skriver i Norges bypostmerker (1944):
"I gamle samlinger finnes en sjelden gang et merke med innskrift
Fjeldpost 3 sk
rødt, ubrukt eller avstemplet med et lite firkantet stempel med Posthorn og F. P. At merket er fra Norge er vel sikkert, men hvorfra i Norge?"
Norske filatelistika:
"Ifølge Oscar Sunds «Norge vårt land» eksisterte i foregående århundre en vinterpostrute Tromsø—Alta—Haparanda, angivelig opprettet allerede i 1798. Og fhv. postmester E. B. Eriksen bringer i en artikkel i Troms Filatelistklubbs jubileumsskrift i 1937 en del nærmere opplysninger om ruten, her kalt Tromsø-Naunu—Haparanda, som trafikertes med reinskyss fra Balsnes eller Skibotn. Avhengig av vær og føreforhold tok turen fra 3—4 opp til 10 døgn eller mere, og nordgående posts ankomst til Tromsø ble kunngjort ved at en mann gikk rundt i gatene og ropte «Fjeldposten er kommet». Skjønnlitterært er dessuten «Fjeldposten»s ankomst til Tromsø omtalt i Bernt Lies «Gabriel Selje».
Alle undersøkelser om nedenstående frimerke har hittil vært forgjeves. Kanskje ble det brukt av «Fjeldposten» som tilleggsporto for den omstendelige befordring, men tross merkets relativt nitide utførelse bør man ikke se bort fra at det kan være et rent fantasiprodukt.
Schøyen/Aune nevner at det har vært spekulert i om dette ble brukt i området Haparanda - Tromsø, men de mener dette ikke er sannsynlig. De mener dette kan ha vært brukt i Rørostraktene i tilknytning til bygging av jernbane Trondheim-Støren. Men dette regnes fortsatt som usikkert.
Annen bruk av "Fjeldpost"
1830
"Efter kgl. resol. af 17. august 1830 skulde posten gaa fra Nordlands postkontor hveranden uge til Bodø, fordi denne kjøbstad ikke som de andre kjøbstæder nordenfor kunde benytte den saakaldte fjeldpost over Haparanda."[1]
1850/51
"Efterat Gyller og Gler var avlevert til postvæsenet i 1850, kunne man gaa igang med en hel del høist paakrævede utvidelser. Der blev atter 8-daglig fart mellem Kristiansand—Bergen og hvor 3die av disse turer blev utstrakt til Aalesund.
Aaret efter begyndte Prinds Carl og Prinds Gustav fra 25/4 av en 14-daglig rute mellem Bergen—Hammerfest. Utgangspunktet for Nordlandsruten blev altsaa henlagt til Bergen. Farten sluttede i oktober. Reisetiden efter fartsplanen var mellem Bergen—Trondhjem 3 dogn og 5 timer og mellem Trondhjem—Hammerfest 6 døgn og 8 timer. I Lofottiden januar—mars blev der utført 2—3 turer mellem Bergen—Trondhjem og Trondhjem—Tromsø. Fra midten av oktober til henimot utgangen av januar var der ingen dampskibsfart. Baatpost (hver 14de dag) og fjeldpost maatte anvendes."[2]
Røraas blad - "Fjeldpost"
I 1876 omtales Røraas blad som Fjeldpost.