Folketellinga 1891
Folketellinga 1891 ble gjennomført 2. januar 1891, etter kongelig resolusjon av 31. oktober 1890. Ved denne tellinga kryssa befolkninga et nytt rundt tall: Det ble telt 2 000;917 personer.
Prinsippet om at alle, også sjøfolk i utlandet og i norske farvann, skulle være med hadde blitt innført ved folketellinga 1875, og det ble også lagt til grunn denne gangen. En nyvinning i 1891 var personsedler. Hver enkelt person ble nå ført opp på en egen seddel, med referanse til husholdninga.
Tellinga ble utført med herredene og byene som hovedenheter. På landet gikk tellerne fra dør til dør, mens man i byene forventa at den enkelte husstand sjøl fylte ut skjemaene.
1891-tellinga er tilgjengelig på Digitalarkivet i transkribert og skanna form. For noen om områder mangler transkribering, men våren 2020 er store deler på plass. Tellinga er dermed også tilgjengelig gjennom Historisk befolkningsregister.
Bruk i lokal- og slektshistorie
Folketellinga 1891 har få spesielle utfordringer, men de vanlige utfordringene med folketellinger er til stede også her. Noen viktige ting er:
- Oppgitt fødselsår stemmer ikke alltid. Generelt kan det sies at jo lenger tilbake det er, jo større er muligheten for at det er feil.
- Bruken av patronym var under avvikling i store deler av landet. Det er derfor ingen måte å forutsi om personer er oppført med patronym eller fast slektsnavn.
- Som i alle tellinger kan familieforhold noen ganger være satt opp på en forvirrende måte, så det er viktig å dobbeltsjekke dette.
- Personer kan være oppført flere steder dersom de var fraværende fra sitt hjem og ble telt også et annet sted.
Kilder
- Folketeljinger i Noreg på Digitalarkivet
- Folketellinga 1891 (skanna) på Digitalarkivet
- Folketellinga 1891 (transkribert og søkbar, men ufullstendig) på Digitalarkivet