Framlegg til fråsegn om homofili

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Framlegg til fråsegn om homofili, populært kalt Fråsegna, var et internt notat i Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene). Notatet, som var utarbeida av partiets sentralkomité i 1974, skisserte ut partiets holdning til homofili. Notatet vakte oppsikt og sterk debatt da det ble offentlig i 1975. Notatet var ment til intern diskusjon i partiet, men ble etter hvert lekket både til pressen og til andre organisasjoner. Fråsegna ble kalt ble aldri vedtatt, men ble liggende på forslagsbordet fram til den ble trukket tilbake i 1979.

Bakgrunn

Høsten 1975 ble AKP (m-l)s holdning til homofili og homofile debattert i en rekke møter i Det Norske Forbundet av 1948. Hva mente egentlig forbundsmedlemmer som var medlem av partiet eller sympatiserte med det? Partiet støttet kampen mot diskriminering og kampen mot å miste jobb eller leilighet fordi en var homofil, men hva mente partiet egentlig om homofili og homoseksualitet i seg selv?

28. juli 1975 hadde avisa Friheten trykket et innlegg av en lesbisk kvinne, der hun fortalte at hun forgjeves hadde forsøkt å få inn en annonse med søknad om leilighet i Klassekampen, AKP (m-l)s avis. Tittelen på annonsen var «To lesbiske søker leilighet». Forsøket var nok en vel uttenkt provokasjon, og at Friheten, avisa til Norges Kommunistiske Parti, ville trykke dette innlegget, forteller mye om den politiske striden på venstresiden på denne tiden. Klassekampens redaktør, Finn Sjue, hadde begrunnet avslaget i et brev til henne: «Som marxist-leninister utifra marxisme-leninismen og århundres erfaringer anser vi homofili som en lite ønskelig tilstand. Dette ut fra klassekampens behov og retninga av den revolusjonære kampen.»

«Fråsegna» ble trolig nevnt offentlig første gang 2. september 1975 på et medlemsmøte i Oslo region av Det Norske Forbundet av 1948, der det vakte stor oppsikt og diskusjon. I september 1975 ble de også trykt i Arbeiderbladet.

Framlegg til fråsegn om homofili

1. I den seinere tida har spørsmålet om homofili og dei homofile si stilling i samfunnet vorti reist frå fleire hald.

Sentralkomiteen i partiet har drøfta dette spørsmålet. På bakgrunn av desse drøftingane vil SK leggje fram eit førebels framlegg til fråsegn. Fråsegna skal inntil vidare vere parti-intern. Den uttrykker SK sitt førebels syn i saka, men er fyrst og framst tenkt som eit grunnlag for vidare diskusjonar i partiet med sikte på å forma ut partiet si line på dette omkvervet.

Etter ei tids drøfting i partiet vil SK taka saka opp på ny, summere opp dei synspunkta som har kome fram og på dette grunnlaget forma ut ei endeleg fråsegn som sleg fast partiet si eksterne line når det gjeld homofili.

2. AKP (m-l) meiner at homofili i hovudsak er eit seksuelt avvik med røter i samfunnsmessige og sosiale tilhøve. Som kommunistar og revolusjonære hevdar vi at klassesolidariteten og korleis ein stiller seg i klassekampen er overordna kva for slag seksuell legning ein har. Når ein skal vurdera dei homofile si stilling i samfunnet må ein difor taka utgangspunkt i kva klassetilhøve ein person finn seg i, og kva slags klassestandpunkt eit menneskje tar. Ein arbeidar er ein arbeidar. Om ein er anten heterofil eller homofil, så endrar det ikkje på dette grunnleggjande tilhøvet.

AKP (m-l) meinar vidare at det ikkje er kommunistar si oppgåve å fremje homofili eller å propagandere at homofili er «ynskjeleg». Samstundes ynskjer ikkje partiet å presse homofile til å endre si legning. Berre ei vitskaplig analyse på marxismen-leninismen – Mao Tsetungs tenkning si grunn, og einskap om denne tufta på friviljugskap og overtyding kan løyse motseiingar på dette omkvervet fullt ut. På denne bakgrunn stør AKP (m-l) fullt ut at t.d. sosialistiske land utifrå andre historiske og konkrete tilhøve har ei anna line når det gjeld handsaming av homofili enn vi har i vårt land under kapitalismen, avdi deira grunnleggjande, prinsipielle utgangspunkt er det same som vårt.

AKP (m-l) meiner at det kapitalistiske samfunnet undertrykkjer dei homofile ved å taka frå dei ei rekkje elementære, demokratiske rettar. I frykt for diskriminering, kriminalisering og forfølging vert dei homofile tvungne til systematiske løgner om privatlivet sitt. Denne undertrykkinga fører til at dei homofile ofte får store vanskar med arbeid, bustad o.l. At denne undertrykkinga er ein lekk i klasseundertrykkinga, synar det faktum at det er dei homofile frå arbeiderklassen og folket som vert utsette for slik forfølging.

AKP (m-l) tek avstand frå denne undertrykkinga. At arbeidsfolk mistar jobb og bustad og vert diskriminerte avdi dei er homofile må avvisast og kjempast mot av alle progressive.

Borgarskapet har ei tosidig haldning til homofili. Dette heng sjølsagt saman med at seksuelle høve strekker seg over klassegrensene. Det er soleis viktig for oss kommunistar å peike på klasseinnhaldet i det kapitalistiske samfunnet si undertrykking av homofile, og ikkje godtaka den borgerlege lina at homofili må verta «overordna» klassestriden.

Borgarskapet nyttar og homofiliproblemet til å så splitting i arbeidarklassen og folket. AKP (m-l) vil difor kjempe mot alle freistnader frå borgarskapet på å spreie fordommer, oppmoding til forfølging osb. blant arbeidarklassen og folket mot homofile klassefellar.

Utfrå den undertrykkinga som rettar seg mot homofile vil difor AKP (m-l) oppmode alle progressive til å stø dei homofile sin strid mot undertrykking, for demokratiske rettar.

Borgarskapet spekulerar i sex og pornografi for å tileigne seg profitt. Ved å spreie ideen, særskilt blant ungdommen, om at seksuell nyting står i sentrum for alt, ynskjer borgarskapet å leie folk vekk frå klassekampen og revolusjonen. AKP (m-l) kjemper difor mot den reaksjonære, borgarlege seksualliberalismen. Vi verger likeeins familien mot borgarskapet sin freistnad på å så splitting mellom kjønna.

Småborgarlege og borgarlege fraseradikale ideologiske strømningar fører ut denne same borgarlege ideologien, og dei freistar å splitte arbeidarklassen og folket etter seksuelle skilleliner. Det preiker om at menneskje er fritt «berre det er seksuelt frigjord» og stiller seg soleis mot klassekampen og revolusjonen. Som eit svar på undertrykkinga av homofile har dei konstruert teoriar om at «det einaste revolusjonære er å vera homofil». Dei freistar t.d. å avspore kvinnerørsla med å hevde at berre «den lesbiske kvinna er frigjord». Dette er liner som direkte tener borgarskapet sin freistnad på å setje grupper av folket opp mot kvarandre. Dette er liner som fornektar klassestriden og stiller seg i direkte motsetnad til den sosialistiske revolusjonen. AKP (m-l) avvisar resolutt ein slik ideologi og politikk.

Harde diskusjoner og politisk splittelse

Denne «Fråsegna» ble retningsgivende for mange aktive m-l’ere i den homofile frigjøringskampen, og ble årsak til harde diskusjoner og politisk splittelse.

I det homopolitiske arbeidet på 1970-tallet var det lite støtte å få blant de politiske partiene i Norge. Forbudet mot sex mellom menn var riktignok blitt opphevet i Stortinget i 1972 med støtte fra de fleste partiene, men det var likevel få av partiene som støttet DNF-48s kamp for likestilling og mot undertrykking. Sosialistisk Venstreparti ga støtte, delvis Venstre også, og AKP (m-l) støttet konkrete krav som retten til bolig og arbeid. Men AKP så altså ikke på homofili / homoseksualitet som noe positivt i seg selv, men mente at dette var et seksuelt avvik som ville forsvinne av seg selv i et sosialistisk samfunn.

Mange av de mest aktive i homobevegelsen på denne tiden var knyttet til venstresiden, og noen var medlemmer av eller sympatiserte med AKP (m-l). Partiets syn på homofil kamp ble derfor viktig for mange.

Ved en rekke anledninger de kommende årene forsvarte m-l’erne i homobevegelsen at homofile var blitt, og ble, undertrykket i de landene som m-l’erne hadde som forbilder. I forbindelse med markeringen av homofiles frigjøringsdag 27. juni 1975 sendte DNF-48 en henvendelse til USAs, Sovjets og Kinas ambassader om undertrykkelse av homofile i de respektive landene. På medlemsmøtet i DNF-48 2. september protesterte noen av m-l’erne mot brevet til Kinas ambassade, fordi en mente at homofile i Kina ikke ble undertrykt.

Intern strid i DNF-48 førte våren 1976 til at mange av de politisk aktive medlemmene i Oslo meldte seg ut og startet AHF – Arbeidsgrupper for Homofil Frigjøring. Organisasjonen ble en betydelig politisk kraft i frigjøringsarbeidet for homofile de neste årene. I begynnelsen var det ikke så mange m-l’ere i AHF, men i 1977 meldte mange seg inn og startet arbeidsgruppen «Anti-fascistisk gruppe». Gruppen hadde som et klart mål at AHF skulle bli en del av m-l-bevegelsen, på samme måte som AKP (m-l) på denne tiden dominerte bl.a. Kvinnefronten, Chilekomiteen og Palestinakomiteen.

AHF startet høsten 1977 tidsskriftet Løvetann, et tidsskrift som ble et viktig organ i frigjøringsarbeidet for homofile gjennom mange år. Men m-l’erne i AHF ville ikke være med og selge Løvetann under demonstrasjoner og andre arrangementer, fordi bladet i en artikkel hadde omtalt Hitler og Stalins undertrykkelse av homofile på 1930-tallet, og m-l’erne mente det var galt å kritisere Stalin.

På samme tid avslo det m-l-dominerte Rød Front-styret i Studentersamfunnet i Oslo en søknad om å oppføre teaterstykket «Hotet», et stykke produsert av den frie teatergruppen Bruksteatern i Malmø. Begrunnelsen var at teaterstykket inneholdt et historisk scene fra Sovjet i 1935 der en kvinne blir dømt etter de nye lovene Stalin innførte som fordømte abort og homoseksualitet.

Diskusjoner rundt disse og en rekke andre saker førte til sterk splittelse i AHF, og i april 1978 meldte mange medlemmer seg ut. De var lei av de mange diskusjonene om politisk linje og m-l’ernes forsøk på å kuppe organisasjonen.

Trukket tilbake

I 1979 meldte Arbeidsutvalget i AKP (m-l) at det hadde trukket «Fråsegna» tilbake. Notatet ble karakterisert som politisk reaksjonært og feil, og man presiserte at det bare hadde vært et forslag til diskusjon; det hadde aldri blitt vedtatt som partiets endelige politiske linje. Men i de mellomliggende årene 1975-79 var «Fråsegna» et sentralt dokument i en homopolitisk strid med endeløse, utmattende og ødeleggende diskusjoner.


Kilder og litteratur

  • Røde Fane nr. 7/1979
  • Referat fra medlemsmøte 2. september 1975 i Oslo Region av DNF-48, Skeivt arkiv
  • Mulius, DNF-48 Oslo regions medlemsblad, nr. 4, september 1975
  • Supergutt nr. 2/1977 og nr. 3/4, 1978
  • Homintern, AHFs interne medlemsblad, nr. 7/1977, nr. 10/1977, nr. 2/1978, nr. 3/1978. Skeivt arkiv
  • Løvetann nr. 2, 1978 Digital versjonNettbiblioteket