Fredrik Beyer (1827–1903)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Fredrik Beyer (1827-1903)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hanna Høegh og Fredrik Beyers bryllupsbilde fra 8.september 1857. Brudeparet i bakerst, med brudens søster Minda ytterst til høyre, hennes onkel, seinere statsminister i Norge, Christian August Selmer og tante, Bolette Kristine Oline Anderssen, f. Selmer på hver side av hennes bestemor, Johanne Ditlevine Michea Selmer, født Vibe. Daguerreotypi hos Universitetsbiblioteket i Bergen, billedsamlingen.

Fredrik Stockfleth von Krogh Beyer (fødd 30. mars 1827 i Bergen, død 10. oktober 1903 samme sted) var bok- og papirhandler i Bergen.

Slekt og familie

Han var sønn av bokbinder og -trykker Frands Dekke Beyer (1794–1849) og Marie de Fine von Krogh (1798–1871). Faren tilhørte slekta Beyer, mens mora var fra slekta Krogh.

Beyer ble gift med Hanna Høegh (1835–1898), som var datter av stadskonduktør Ole Peter Riis Høegh og Hanne Jakobine Mathea Selmer. Paret fikk ti barn.

Liv og virke

Faren var mestersvenn i Holger Enevoldsens bokbinderi, som var grunnlagt i 1771. I 1819 døde Enevoldsen, og Frands Beyer tok over firmaet. I 1846 tok han også over et boktrykkeri som samme år ble kjøpt av Georg C. W. Prahl. Fredrik Beyer hadde læretid i firmaet, og i 1851 tok han borgerskap i Bergen som bokbinder. Faren hadde da vært død i to år, og det var enka som drev det videre sammen med Fredrik og broren Johan Jacob Dekke Beyer. I 1858 delte de firmaet, slik at Fredrik tok bokbinderiet og bokhandelen, mens Johan Jacob tok trykkeriet.

Firmaet F. Beyer vokste, og bokhandelen solgte godt til Vestlandet og Nord-Norge. Kundene kom særlig fra embetsverket. Beyer kunne utvide med papirhandel og protokollfabrikk, og som forlegger la han stor vekt på skolebøker. Det ble også mye religiøs litteratur, og F. Beyer var en sentral konkurrent til J.W. Cappelens Forlag. I 1880-åra kom det ti til tjue nye bøker fra F. Beyer hvert år, en produksjon få norske forlag kunne konkurrere med.

I 1871 gjorde Fredrik Beyer en stor utvidelse av sitt marked. Antallet nordmenn i Nord-Amerika hadde vokst kraftig i løpet av 1860-åra, og dermed hadde det oppstått et marked for norske bøker også der. I Bergen hadde boklagrene vokst, men det gikk trått med salget. Derfor tok Beyer med seg 42 kasser med bøker over til USA. Mye av det var gammelt stoff, blant annet Kingos salmebok. Dette var knapt salgbart i Norge, men blant utvandrerne var folk sultne på alt som var norsk. De satte også pris på det som var kjent, så eldre bøker var vel så populært som nye. For å gjennomføre denne tidlige versjonen av et mammutsalg skaffa Beyer seg hest og vogn i Chicago, og reiste rundt i norske samfunn i blant annet Minnesota og Iowa. Han skrev kontrakter med agenter, og la igjen depoter rundt omkring. Han fikk også en avtale med Den norske Synode, som hadde begynt forlagsvirksomhet. Beyer fikk eneretten på å trykke og binde synodens bøker i Bergen. Dermed ble det etter hvert til at både gamle og nye bøker fant veien fra Norge til USA.

Etter et halvt år i USA vendte Beyer hjem. Han tok med seg en del lærdom om amerikansk forretningsdrift, og styrte firmaet videre med stort hell. Sønnene Thorvald Beyer (1858–1931) og Freydar Beyer ble medarbeidere i firmaet, og tok etter hvert over drifta.

Beyer reiste hjem etter et halvt år, og viste snart at han hadde fått verdifulle impulser fra amerikansk forretningsdrift. Han ledet sitt firma med stort hell, som en æret og avholdt, men også en munter mann i Bergens kulturliv. Han hadde ti barn, og to av hans sønner, Thorvald og Freydar, gikk inn i familiefirmaet, og førte virksomheten videre.

Litteratur og kilder