Fredrikstad filatelistklubb
Fredrikstad filatelistklubb, stiftet 1928, holder til i Fredrikstad. Medlemmene samler frimerker, konvolutter, posthistorie og postkort fra hele verden. Klubben har møtene sine på +Huset på Holmen. Møtedager er torsdag hver 14. dag.
Det er registrert forsøk på oppstart av filatelistklubb også tidligere enn 1928, og det er registrert flere handlere som hadde base i byen.
Klubbens første år
Den 17. april 1928 ble det avholdt et konstituerende møte hjemme hos rektor James Borchsenius i Skolegata i Fredrikstad. Møtet var annonsert i Fredriksstad Blad samme dag, og det startet så sent som kl 9 om aftenen. Det møtte opp hele 12 damer og herrer til dette møtet.
De oppmøtte var:
- Redaktør Laurentius Urdahl
- Rektor James Borchsenius
- Kaptein Florentz
- Olaf Tønset
- Konditor Arild M. Falleth
- Godtfred Caspersen
- Formann Th. Samuelsen
- Frøken Augusta Høyer
- Kjøpmann Filip H. Mathiesen
- Frøken Ødegaard
- Richard Bryde
- Johan Johansen
I tillegg til disse 12 hadde doktor Forsberg, Hans Larsen, Heiman Johansen, Konditor Felix Buetner og Rolf Larsen meldt sin interesse på en liste som var lagt ut i ekspedisjonen i Fredriksstad Blad.
Konditor Arild M. Falleth ble valgt til foreningens første formann. Med seg som styremedlemmer i klubben fikk han rektor J. Borchsenius og redaktør Urdahl. Kjøpmann Mathiesen ble valgt til varamann. De resterende styrefunksjonen skulle velges på klubbens første medlemsmøte, den 9/5 1928.
Allerede den 2. mai -28 avholdt foreningen sitt første bestyrelsesmøte, hvor det ble utarbeidet forslag til lover for foreningen.
Formålsparagrafen, §1, forteller at
" Foreningens formål er:
a. Fremme av filatelistiske interesser.
b. Forøkelse av medlemmenes samlinger ved bytte og kjøp.
c. Bekjempelse av falsifikater og filatelistiske svindelprodukter."
§2 forteller at disse formålene skal forsøkes oppnådd ved: Møter, foredrag ordning av kjøpe- og bytteforbindelser, opprettelse av et filatelistisk bibliotek, eventuelt falsifikatsamling og abonnement på tidsskrift mv.
Det var ikke bare å melde seg inn i klubben den gang. For å bli medlem måtte man være fylt 18 år og blitt anbefalt av et annet medlem i klubben. Dessuten måtte 2/3 av klubbens medlemmer stemme for opptakelsen.
Dette ser ikke ut til å ha vært noe hinder for interessen for å bli medlem. På klubbens første ordinære møte, som ble holdt i Fredriksstad Haandverkerforening den 9. mai-28 var det 43 personer tilstede.
Dr. Justus Andersen holdt et foredrag om posthornutgaven 1877.
På møtet ble det valgt kasserer, sekretær og bytteforstander. Resultatet av valget ble som følger:
Kasserer: Godtfred Caspersen
Sekretær: Astrid Ødegaard
Bytteforstander: Olaf Tønset
Også det sosiale livet i klubben ble ivaretatt, og etter at det formelle var unnagjort og foredraget til Dr. Justus Andersen var avlevert samlet 21 av de tilstedeværende seg, til det som omtales i protokollen, "til et felles aftensbord hvor det ble avholdt en vakker tale."
I klubbens første leveår ble det avholdt hele 6 møter i fra mai til desember. Det er et variert program på møtene. Foredrag, kåserier, studier av egne samlinger og utlodninger. Ut fra protokollen ser det ut som om møtene alternerte mellom Håndtverkerforeningen og Park-kaféen.
På klubbens møte den 5. oktober 1928 er det i referatet beskrevet at redaktør Urdahl refererte en historie fra en svensk avis. Det var snakk om et svensk frimerke som først ble solgt for kr 7,- for så ved en senere anledning ble videresolgt for kr 37000,- kr. I 1928 var det en svimlende sum. Antagelig er det det den kjente gule 3 skilling Banco det her er snakk om.
Dr. Justus Andersen
Det er liten tvil om at Dr. Justus Andersen, fra Oslo, har en stor ære for at Fredrikstad Filatelistklubb så dagens lys i 1928. Redaktør Urdahl og Dr. Andersen var gode venner og Andersen ble stadig invitert møter i klubben. Andersen bidro med kunnskap, litteratur og premier til utlodninger. For denne innsatsen ble han utnevnt til æresmedlem i Fredrikstad Filatelistklubb på klubbens 6. møte den 6. desember 1928.
Årene 1929-1933
I disse årene var det god aktivitet i klubben. Møtene ble avholdt første onsdag i hver måned, og møtestedene var blant flere Håndtverks & industriforeningen, Underordnede Handelsfunksjonærers forening, Grand hotell og Park-kaféen Det var mellom ti til tyve medlemmer tilstede på møtene. På møtene var det ofte foredrag eller kåserier. Av referatene kan man lese at høytlesning av artikler fra Nordisk Filateli var en kjær aktivitet. Ut fra referatene ser det ut som om klubben og klubbens medlemmer hadde god kontakt med flere klubber rundt om i Norge. Ser men på medlemsoversikten for disse første årene er det en overvekt av medlemmer fra byens overklasse. Medlemmene ble nevnt med tittel, og det var rektor, redaktør, ciselør, postmester, disponent, kaptein, doktor for å nevne noen.
Dannelse av Norsk Filatelistforbund
Den 13. juni 1931 ble Norsk filatelistforbund dannet. Dette skjedde på Grand Hotel I Stavanger[1]. Fredrikstad Filatelistklubb er en av de ni klubbene som omtales som "moderklubbene" til Norsk Filatelistforbund. Det var Richard Bryde som representerte Fredrikstad filatelistklubb på stiftelsesmøtet i Stavanger.
Årene 1933-1941
Protokollen for disse årene er forsvunnet. Om den er tapt for all fremtid, er blitt borte i klubbens arkiver eller står og støver i en eller annen bokhylle uten at den som ivaretar den vet at noen er på leting etter den, vites ikke. Men hvis noen tilfeldigvis vet hvor den kan befinne seg, eller plutselig snubler over den, så vær vennlig å meld i fra.
Årene 1941-1945
Årsmeldingen for året 1941 er imidlertid tilgjengelig. I den kan det leses at klubben har hatt 17 møter i løpet av året. av dette er 14 stk det som omtales som ordinære møter, en generalforsamling og 2 fester. Det har også vært avholdt 4 styremøter. Oppmøtet hadde også vært bra, med 20 medlemmer i snitt tilstede på hvert møte.
Klubben hadde en egen bytteforstander. Dette vervet ble sett på som et stort og krevende arbeid, og virksomheten innbrakte et ikke ubetydelig beløp til klubbens kasse. Ut fra regnskapet dette året kommer det fram at det har vært en omsetning i fra utvalgshefter på kr 1373,93, og av dette satt klubben igjen med kr.216,84.
I årsmeldingen fra dette året kommer det også fram at det i løpet av året er opprettet en byttesirkel for utvalgshefter der klubbene Drammen, Tønsberg, Kristiansand, Skien, Fredrikstad, Moss, Gjøvik og Lillehammer er medlemmer.
En annen kuriositet er det som omtales som salgsprosenten. Klubben hadde enstemmig vedtatt at alle som selger merker på klubbens møte var pliktige til å betale 10% av salgsummet til klubbens kasse. Samtidig oppfordrer de medlemmene til å ta med seg flere merker for bytte og salg på møtene.
Dannelsen av en juniorgruppe omtales også i årsmeldingen fra 1941. Den 1/10 er stiftelsesdatoen, og på første møte ble det meldt inn 17 medlemmer. Ved årets slutt var antallet juniormedlemmer steget til 40. Økonomien i denne juniorgruppa omtales som god, og det anmerkes at det ser ut som om den klarer seg uten økonomiske bidrag fra seniorene. Hvordan juniorgruppa har bygd opp sin økonomi sies det ingenting om. I 1945 ser det ut som om juniorklubbens aktivitet er lav, og det henstilles om at noe må gjøres for at den ikke skal sovne inn. Eldre juniormedlemmer blir invitert med på de vanlige klubbmøtene i seniorklubben.
Utviklingen av 2. verdenskrig og okkupasjonen av Norge satte selvfølgelig sitt preg på klubbvirksomheten i Fredrikstad filatelistklubb. Klubbens årsfest ble avlyst i 1942 på grunn av omstendighetene, og i protokollen skrives det om store vanskeligheter med å skaffe frimerkehengsler.
Klubbdriften ble opprettholdt gjennom krigsårene. Det var ca. 10 møte i året og i tillegg diverse sosiale tilstelninger. I årsmeldingen fra 1944/45 er medlemstallet 58 pr 1/7-45. Klubben abonnerte på Norsk filatelistisk tidsskrift, Nordisk filatelistisk tidsskrift, Frimerkenytt, Den danske filatelist og Populær filateli. Det var i løpet av året innkjøpt en norgessamling som ble stykket opp og solgt til klubbens medlemmer.
Etter krigen var det en prosess i klubben for å rense ut medlemmer som ikke hadde vist en nasjonal holdning i krigsårene, eller som det står skrevet i protokollen" .. stripete og NS-betonte klubbmedlemmer". Det dreide seg om 5 medlemmer. Disse ble tilskrevet og bedt om å vurdere sitt medlemskap i klubben. Det var en lang prosess rundt dette, og saken var drøftet bredt både på styremøter, medlemsmøter og på en ekstraordinær generalforsamling. Alle fem ble borte fra medlemslistene, ved frivillig å melde seg ut eller ved eksklusjon.
Møte nr. 200
Den 19/2 1945 ble klubbens møte nr 200 avholdt på Viktoria Hotell. Det var 13 medlemmer tilstede. Av protokollen kan det leses at Herr Cspersen holdt et interessant kåseri om klubbens historie. Videre ble det lest opp en artikkel fra siste nummer av Norsk Filatelistisk tidsskrift, signert cand. Phil. Dette ledet til en livlig diskusjon om det var eliten eller bredden som skulle prege klubbens aktivitet. Enkelte mente at det ble for mye kåserier om ørefrimerker og klassisk filateli, og kom med ønske om mer fokus på den gjengse frimerkesamler. "Spesialistene" parerte dette med en invitasjon til de som fremmet ønsket om å holde foredrag om et tema de selv ønsket. Og så var den debatten død.
Etter at det offisielle møtet var over gikk medlemmene til et festlig dekket aftensbord, hvor menyen besto av fisk m/tilbehør. Sekretæren leste opp et humærfylt referat fra klubbens møte nr. 2000, som var beregnet til å finne sted den 17. april 2028, på klubbens 100-årsdag.
Referatet gjengis under i sin helhet, slik at enhver leser selv kan vurdere hvordan det har gått med spådommene fra 1945.
____________________________________________________________________________________________________________________________________
«Fra sekretærprotokollen fra møte nr 2000.
Fredrikstad filatelistklubb avholdt mandag 17. april 2028, sitt møte nr. 2000 i Frimerkets Hus i Fredrikstad. 93 medlemmer var til stede. Sekretæren leste referat fra forrige møte, og dette ble enstemmig godkjent.
Formannen ønsket på styrets vegne medlemmene hjertelig velkommen til jubileumsmøtet. Sekretæren fikk så ordet og han framla en statistisk oversikt over klubbens virksomhet, medlemstall etc. i de forløpne 100 år. Ved denne leilighet ble det også nevnt en rekke medlemmer, som hadde gjort seg fortjent på forskjellige områder innen klubbens omfattende virksomhet.
Derpå begav seg samtlige medlemmer seg til ordenskanseliet, som i dagens anledning var overdådig drapert i sort, rødt og gull. De tidligere innehavere av ordenen «Den røde Mostue» marsjerte inn i prosesjon, bærende på sin høye orden, anført av hans høyhet overkansleren.
Hans høyhet overkansleren henvendte seg i sin tale til riddere av «Den røde Mostue», minte om Deres innsats til beste for klubben, og som var blitt påskjønnet av overkansleren med «Den røde Mostue», og videre deres plikt som sanne riddere var å sette alle evner og krefter inn for klubbens trivsel og fremgang.
Overkansleren henvendte seg derpå til den gemene hoeb og meddele at han i sin nåde hadde funnet enno noen få verdige til å bli dekorert med «Den gyldne Mostue». Den høytidelige og tradisjonsrike ordens-promosjon fant derpå sted. Medlemmene forlot derpå ordenskollegiet og returnerte til møtesalen, hvor møtet fortsatte.
Aftenens foredragsholder fikk derpå ordet:
Foredragsholderen fant det ved en slik anledning naturlig å kaste et blikk tilbake, og skildret den rivende utviklingen som Fredrikstad Filatelistklubb hadde gjennomgått i de forløpne 100 år, fra den forholdsvis spede begynnelse, med få medlemmer, men forholdsvis mange fremragende filatelister og filatelistspirer. Han skildret det fremragende arbeid som var utført av pionerene i klubben for å fjerne det hemmelighetsfulle slør, som lå over fremstillingen av eldre norske merker. Selv i dag 100 år etter at klubben trådte i virksomhet er enno ikke på langt alt klarlagt, så det er enno store muligheter for dem som ønsker å kaste seg inn i den høyere filateli.
Han omtalte videre klubbens enorme albumsamling av Norges frimerker som var planlagt å omfatte Norges frimerker i alle varianter, typer, oppgraveringer , etc. Studiet av de gamle frimerker blir stadig grundigere og omhyggeligere, med mikroskop for å bestemme de fine typevariasjonene og papirarter. For flere av de interessanteste merker med typer, hadde album- komitéen fått bevilgning til å kjøpe opp alle merker som overhodet kan skaffes, og at klubbens albumsamling under disse forhold har blitt stor er en selvfølge og klubbens stolthet, den dreier seg no om ca. 200 000 eksemplarer for hvert viktige hovednummer.
Som den ærede formann tidligere har framholdt, fortsatte foredragsholderen, så er det mest ønskelig om klubben kunde sikre seg hele opplaget av frimerker for å være sikre på å få med seg alle varianter og platefeil, men det har ikke vært mulig å realisere dette, ikke så meget av økonomiske grunner, men på grunn av at flere andre klubber har forsøkt det samme.
Det postale behov for frimerker går etter hvert mot null, idet de tekniske framskritt på kommunikasjonenes område, og da særlig radioteknikken, har muliggjort en øyeblikkelig forbindelse, gjennom radiotelefon, televisjon, radioskrivere, etc, slik at brevveksling med bruk av frankeringsmidler innenlands no kun sjelden forekommer, bortsett fra noen få gammeldags innstilte konservative personer og firmaer. Dette har gjort at postvesenet ikke lenger har noen egentlig kommunikasjonsmessig betydning, men at dets oppgave no er nærmest kulturhistorisk, F.eks. i opprettholdelse av den tidligere så alminnelige skikk med julekort-hilsener.
Disse forhold har imidlertid og heldigvis ikke influert på frimerkeopplagenes størrelse, da etterspørselen etter frimerker av ovenfornevnte grunner fremdeles er like stor. Frimerkeklubber og forhandlere kjøper opplagene så fort de kommer ut, slik at det har vært nødvendig å rasjonere utgivelsene og spesielt salg til så og så mange merker av hver sort pr. dag.
At frimerkeutgivelse derved blir en god inntektskilde for staten, sier seg selv. Det er derfor ingen grunn til å frykte at våre kjære frimerker helt skal forsvinne, og selv om så galt i framtiden skulde skje vil imidlertid klubbens enorme Norges-samling i den tilsvarende veldige, ildsikre hvelv, kunne gi materiale til sysselsettelse med vår kjære hobby i generasjoner framover.
Det som imidlertid har vært det slemmeste er at det har vært så vanskelig å få stemplede merker og våre stempelsamlere har ofte vært fortvilte når no postvesenet har nektet å holde et stort personale og postkontorer med utstyr rundt omkring i vårt vidstrakte land, bare for å imøtekomme filatelistiske interesser. Det har vært tale om å få merkene stemplet med forskjellige datoer og poststeder allerede under trykking, tilsvarende det merkesalg som foregikk ved de forskjellige poststeder, men dette har hittil ikke latt seg realisere. Imidlertid henstiller taleren til klubben og dens energiske formann å ta opp denne viktige sak og forsøke å komme til et positivt resultat til glede og gavn for alle samlere.
Formannen takket på medlemmenes vegne foredragsholderen for det ypperlige foredrag, og medlemmene ga sitt bifall tilkjenne.
___________________________________________________________________________________________________________________________________
Årene 1946 -1959
Det var en gjentagende diskusjon om nødvendigheten av å annonsere møtene i byens dagspresse eller ikke. Ønsket om å få inn filatelistiske artikler i avisene ble også fremmet.
Et av klubbens medlemmer hadde befunnet seg i Sverige under krigen. Han hadde vært medlem i en filatelistklubb, og knyttet kontakter med svenske samlere. Den 21/5-1946 hadde klubben besøk av en delegasjon i fra Strømstad filatelistklubb. Det var 4 medlemmer fra Strømstad og 5 medlemmer i fra Fredrikstad som satte seg stevne i Fredrikstad denne dagen. I klubbens protokoll står det beskrevet at oppmøtet fra klubbens medlemmer hadde vært skuffende lavt.
I 1948 var det Fredrikstads tur til å ta turen til Strømstad for en gjenvisitt. Styremedlemmene Caspersen, Vestby, K. Karlsen og Helland tok turen. I protokollen er det referat fra turen og det er behørig nevnt at deltagerne bekostet turen selv.
Klubben holdt møtene sine på Odd Fellow fra 12/10 1949 til november 1952. Den 11/11 -52 ble møtene igjen holdt i Håndverkforeningen, eller Håndverkeren, som det ble kaldt på folkemunne. Både Laugsalen og Nystua ble benyttet, alt etter hva som var ledig på møtedagene. Men det ser ut som dette møtelokalet raskt ble byttet ut, for allerede i januar 1953 kan det leses i protokollen at møtene ble avviklet på inspektørkontoret på St. Croix skole.
Men fra og med 22.september 1953 ble møtene avviklet i peisestua på Phønix.
Festfilateli i Fredrikstad
Klubben hadde også et godt festfilatelistisk miljø. De arrangerte årsfester på nærmeste formålstjenelige dato i nærheten av klubbens stiftelsesdato.
I referatet fra klubben "1.aarige stiftelsesfest", som den omtales som, kan man lese at her var det mat, drikke og sosialt samvær som var i fokus.
Det var på forhånd besluttet at ingen foreningsanliggender skulle behandles under festen. Dr. Justus Andersen fikk i løpet av festen overrakt et diplom som tegn på sitt æresmedlemskap. Et noe spesielt diplom, laget i marsipan og sjokolade, med motiv av norges første frimerke. Med en formann og et medlem som var konditorer var det kanskje ikke annet å vente?
På klubbens 2. årsfest, som avholdes i Haandværksforeningens lokaler den 16. april 1930, var det også stor festivitas. I et fire og en halv sides håndskrevet referat beskrives i lystige vendinger hvordan feste skred fram fra dørene ble slått opp til siste gjest forlot lokalet. Også på denne feste var mat og drikke en viktig del av det hele. I tillegg til klubbens egne medlemmer kan man lese at også tre filatelister fra Moss hadde tatt turen for å overvære festen.
I løpet av taffelet ble det utdelt en konvolutt med frimerker av noen av klubben medlemmer. Hver konvolutt var stemplet enten med et riststempel eller et tre-rings "76".
Inne i konvoluttene lå et ubrukt par.
Det var selvfølgelig ikke nok med en årsfest i året for å feire klubbens fødselsdag. I årsoversikten for året 1930 kan man lese følgenede: " Blandt fester kan bemerkes klubbens stiftelsesfest den 16. april og en ekstraordinær fest der avholdtes før jul den 13 december 1930. Denne festen er protokollført som møte nr. 26 og et fyldig og et livlig referat forefinnes. Dette kan leses i sin helhet nedenfor. God fornøyelse.
_____________________________________________________________________________________________________________________________________
Møte nr 26
Nogen ord over
Fredrikstad Filatelistklubs
Fest-aften December 1930
Det er en del sygdommer som blant de lærde kaldes epidemiske, og de skal være nogen farlige karer å komme ut for. De griper om seg som «svartedauen», ja meget verre enn «spanskesygen». De fleste doktorer bruker saa vidt jeg har hørt , at søke efter kilden, men enda værre arter en slik epidimi seg når doktoren selv er den første smittekilden, den primære tror jeg det heter.
Saa begav det sig at høsten 1930 spredes enkelte bestemte symptomer paa at en meget smitsom og farlig sygdom var utbrudt i Fr.stad. Mange stod i det længste imot. Som et godt beskyttelsesmiddel anbefaltes at blaase og si «Nei, dere er gale dere», men intet hjalp.
Hvordan arter nu denne sygdom sig? Jo, nu skal dere høre.
Det var her i høst. Konditor Falleth kommer farende inn i bakeriet, Du Buettner, isen skal være ferdig til kl 9. Svaret kom øyeblikkelig fra den geskjeftige svend «Farvel 49». Nei, det er isen til Mostads selskap jeg mente. Ja «Mostue» kom svaret rapt. Falleth klødde seg i hodet, var han blitt aldeles tunghørt? Nei, det var som hele bakeriet var forvandlet. Alt gikk etter Mostues opskrifter.
Dagen efter kom han for å se hvordan det gikk med marsipanen til jul. Jo, alt var i orden Buettner eltet, knadde og trillet. Det skal bli gulerøtter dette her. «Ja vist ble det gulrøtter, lange, bøyde, krokete à la Mostues vandtegn, nei, om forlatelse «vandmerke».
På Seiersborg hadde smitten og saa bredt sig. Johansen, vævermester, spinderimester og farvere visste ikke sin arme raad. Det var kun et ensete svar at faa fra chefen: «Ja vel, Moestues rødt nr 49»
Var det bedre hos ciseløren mon tro? Nei, han så rødt fra morgen til kveld. Mostues og Lyckes vandmerker danset i hodet hans omkamp med hammeren.
Ja endog den høiere skole begyndte at bli smittet, og Fr. stad Blad vil jeg ikke snakke om, selv det stod i fare for at bli rødt.
Her maate gripes alvorlig fatt, men intet hjalp, vor egen doktor stod magtesløs.
Smittekilden var let at opdage. Den kom fra Oslo. Det var netop det som var det farlige, at den primære kilde var Dr. Justus Andersen og Norgeskatalogen.
Men den sekundære kilden. Ja den var helt i Danmark, og naar filatelister smittes, skjer det lettest gjennom posten. Over 20 000 basiller var samme høst indført til Norge fra Danmark, og naar man hører at hver basille var 20 mm forstaar man den frygtelige fare dette medførte for vort land.
Endelig fandt en paa et godt raad. Vi faar faa den som har bragt smitten først av hit, ned for at faa stanset sygdommen, og saa ble det bestemt, Filatelistisk møte med fest. Og dr Justus Andersen som gjest.
Saa kom kvelden, den ene efter den anden indfaldt sig i Haandværkerforeningen. Spendingen var at se paa alle ansikter. Man glemte næsten at hilse paa hinanden. «Har du Mostue» «Ja, hvor mange har du» Var hilsenen den kveld. Formandens ørneøie skuet ut over forsamlingen. Feberen hadde for et øyeblikk forlatt ham. Mostue, Lycke, vendmerke og vandtegn svirret over øyene på han. «Nei dette gaar ikke» tenkte han vist. «Slipper disse karene til med det samme, blir det ingen mat i dag» Altsaa maten først. For en stund forstummet all filatelistisk prat. Munden fikk andet arbeide. Og spist blev det, det var jo ingen fare, 2 doktorer og meget andet tilstede, og det var jo i byens beste matstue, Moestue hadde jeg nærmest sagt.
Taler blev ogsaa holdt, men de var saavidt jeg vet korte. Tror jeg var mindre opmerksom, var vel en del smitte av feberen selv.
Alle hadde det travelt med at faa komme frem med sin Mostue, og tilslut fik ogsaa vor gjæst dr. Justus Andersen det saa travelt han og saa mad at komme fra bordet at han snøt rektor for sin vel instuderte og dypfølte tale for kvindene i almindelighet og sin borddame i særdeleshet. Det gik et endu mere velment og dypfølt sukk gjennem forsamlingen, da man reiste sig fra bordet.
Nu skulle man slippe til. Nei stop, ikke endda. Dr. Justus hadde vist tænkt at holde et lite foredrag om Norge nr 1. Men hvad interesserte Norge nr 1 alle syke. Nei, nr 49 var ordet, Mostues papir var alfa og omega i aften. Han indsaa snart at for saa angrepene individer passet ikke den avledende metode. Nei, man maate som likeoverfor alle andre gale, holde med dem, spendingen var for stor.
Borte i en krok satt Buettner. «Er han blitt avholdsmand? Han forlangte jo vand» Kaffe med tilsætning, alt er glemt. Han setter setter ned en skaal lunkent vans med nogen papirlapper i. Han dreier og glaner, Fisker den op, og lægger dem ned igjen, dreier paa dem og glaner.
Det kom flere og flere til. Hvad er det? Man behøver kun at svare et ord: Mostue. Det dekker alt. Endelig kommer vandtegnet, nei omforlatelse vandmerket frem, krumt som et bukkehorn.
Mediciner og theolog
Disponent og filolog
Jurist og bryggerimester
Handelskarer og begge vore gjester
Alle stod de rundt og saa
Tenkte: Gid jeg dette merket kunde faa
Høit da klang det store ord
Fra vor høie gjest
«Hr Buettner han har sett»
og referenten vil tillægge att:
«Saa mange Moestuegale har jeg aldrig sett
samlet til en liten fest
i vort høie nord»
Spendingen er over, nu kan det kameratslige samvær begynde, Det faldt ro over forsamlingen. Talenes tid begyndte, komplemanernes og løftenes tid. Men mange sat og tænkte: I morgen den dag bestiller jeg nogen tusen av nr 49 fra Danmark.
P.s Siste nyhet: «Det meddeles officielt at smittekilden i Danmark er helt uttørret, med undtagelse av 2 eksemplarer, men de er desværre litt defekte, idet kun taggene er igjen. Resten av de to mærker skal være solgt til Fredriksstad fo 10 dobbelt pris»
Referat ved skolebestyrer Urdal
_____________________________________________________________________________________________________________________________________
Julemøte 1946
Julemøtene var også en stor begivenhet. I 1946 ble disse visene avsunget. Disse var brettet og benyttet som bordkort.
På forsiden av sangene var det frankeringsavtrykk fra Borgar margarinfabrikk. Ser man nøye på bildet under vil man se at det også har sittet to merker av ett eller annet slag under dette avtrykket. Ut fra tidligere festfilatelistiske produkter fra klubben kan man anta at det dreier seg om egenproduserte utgaver, produsert av sicelør Caspersen.
Utstillinger (i prosess)
Fredrikstad filatelistklubb har arrangert mange utstillinger igjennom tiden. I klubbens referater fra 1943 kan man lese fra møte nr. 143, den 20/1-43 at ble fremmet et forslag fra klubbens formann om å arrangere en frimerkeutstilling. Formannen var ingen ringere enn Godtfred Caspersen, som året før hadde blitt høyt premiert for sin samling over norske posthornfrimerker 1893/95, på den nordiske utstillingen DE-NO-LA som ble arrangert i Oslo i månedsskiftet oktober/november 1942. Medlemmene i klubben hadde motforestillinger mot å påta seg et slikt arrangement, og den ble ikke arrangert selv om det kan leses av referatene at det jevnlig ble igangsatt forberedelser og undersøkelser rundt et slikt arrangement.
Det har nok vært arrangert flere mindre klubbutstillinger, der medlemmene har montert sine samlinger og vist de fram på møter og ulike arrangementer i løpet av klubbens tidligere år.
I 1973 arrangerte Fredrikstad filatelistklubb endelig sin første offisielle frimerkeutstilling. Navnet ble Frefil 1973.
Mer om hver enkelt utstilling kan du lese her:
Propagandautstilling 1967
Denne ble arrangert på Speiderhuset, og 22 klubbmedlemmer deltok med sine samlinger.
Utstilling 1969
Allerede to år sener ble det avviklet en ny propagandautstilling på Speiderhuset. denne gang deltok 26 utstillere.
Frefil 1973
Denne utstillingen ble arrangert i forbindelse med klubbens 45-års jubileum, og samtidig med denne utstillingen ble Representantskapet i Norsk Filatelistforbund avviklet. Utstillingen fant sted i Bibliotekets aula i perioden 1.-8.. juni 1973, og var godkjent av Norsk Filatelistforbund. Det var to avdelinger, a) konkurranseklasse og b) vanlig PR-utstilling. I konkurranseklassen var det hele 45 eksponat mens det i PR-klassen var 12 eksponat i følge katalogen. (18 iflg protokoll datert 5/6 73.)
Utstillingen hadde romslige åpningstider gjennom hele uka, tilpasset vanlige arbeidstider. Den var i ukedagene åpen fra kl 18.00-21.00 i tillegg kl 10.00-13.00 på tirsdag og torsdag. Dette var antagelig for å gi et tilbud til skoleelever.
På helgedagene var åpningstidene fra kl 12.00 eller kl 14.00 og helt fram til kl. 21.00.
Det ble solgt inngangsbilletter. Kr. 2,- for voksne og kr. 1.- for barn. Skulle du ha et program/katalog, måtte du ut med tre kroner til. Utstillingen hadde eget brevhus med spesialstempel, og det ble solgt spesialkonvolutt til kr 2,50, og spesialkort med dette stempelet for kr 2,-
Ut fra katalogen er det ikke tegn på at det var handlere til stede på denne utstillingen. Klubben hadde derimot et eget bord der publikum kunne kjøpe frimerker fra medlemmenes utvalgshefter. Der var det også mulig å være med på en tombola med frimerkepremier.
Utstillingens jury besto av Jens Martinsen, Sarpsborg, Leif Mûrer, Moss, Kjell-Roger Engh, Halden og Kåre Nipen, Fredrikstad.
Mange av klubbens medlemmer deltok aktivt i gjennomføringen av utstillingen, og flere av medlemmene stilte også ut sine eksponat. Styret fungerte som utstillingskomité. I styret satt Ole L. Sæland, John Simonsen, Aage Rettvin, Valther Engebretsen og Nils-Chr. Smith.
Frefil 1978
Ved klubbens 50-årsjubileum var det igjen tid for en utstilling. Også denne gang en regional utstilling. Utstillingen, som også denne gang ble arrangert i Bibliotekets aula, var åpen fra lørdag 7/10-78 til lørdag 14/10-78. Åpningstidene var justert noe siden forrige utstilling. I ukedagen var åpningstidene nå fra kl 17.30-21.00 mens de i helgene stengte henholdsvis kl 19.00 og kl 20.00.
Inngang kostet kr 2,- for voksne og kr 1,- for barn. Katalog kostet kr 5.-
Det var hele 35 eksponat og en innbudt samling som ble stilt ut.
Klubbens styre var også denne gang synonymt med utstillingskomitéen, og besto av
Formann: Ole Sæland
Viseformann: Rolf Syversen
Kasserer: Nils Chr. Smith
Sekretær: Aage Rettvin
Styremedlem: John Simonsen
Underkasserer: Frank Gilberg
Varamann: Jan Gulichsen
Frefil 83
I tidsrommet 7.-9. oktober 1983 var det igjen duket for en regional frimerkeutstilling i Fredrikstad. Denne gang var det bibliotekets Eventyrsal i 2. etasje som ble benyttet som utstillingslokale. En stor og slitsom jobb ble utført for å få utstillingsrammene opp og ned trappene. Men når alt var på plass var det 9 eksponat i utstillingsklassen og ett innbudt eksponat som gledet de besøkende gjennom helga.
Utstillingskomiteen besto som ved tidligere utstillinger av styrets medlemmer.
Formann: Jan Henrik Hansen
Viseformann: Frank Gilberg
Sekretær: Aage Rettvin
Kasserer: Nils Chr. Smith
Styremedlemmer: Jan Gullichsen og Rolf Syversen
Juniorledere: Jan Kr. Isaksen og Paul Handle
Utstillingens jury besto av Rolf Syversen, Fredrikstad, Per Kindem, Halden og Frank Gilberg, Fredrikstad. Bjørn Myhre var juryelev.
Frefil 84
Klubbens første utstilling på nasjonalt nivå, ble arrangert i Kongstenhallen i tidsrommet 30/5-3/6 1984.En nasjonal utstilling krever større plass og har med eksponat i flere ulike klasser. I Kongstenhallen var det montert opp 564 rammeflater Det var 104 eksponat inkludert innbudte samlinger og litteraturklasse.
Utstillingen åpnet for innbudte til en høytidelig seanse onsdag 30/5 kl. 15.00. Her var det taler fra ordfører i Fredrikstad, Forbundspresident i Norsk filatelistforbund og postverket, som det het den gang. Kl 17.00-19.00 var utstillingen åpen for publikum.
Hver dag hadde sitt eget tema.
Onsdag var det "Fredrikstads dag", torsdag "Frimerkesamlernes dag", fredag "Skipspostens dag, lørdag " Ungdommens dag" og søndag "Motivfilatelistenes dag". Hver av disse dagene hadde en eller flere aktiviteter som henspeilte på dagens navn.
Det var møter i særforbund og tilknyttede klubber, det var båttur til Akerøy fort med M/B Skjærhalden og Dano frimerkeauksjoner fra Sarpsborg hadde også en stor auksjon i løpet de dagene utstillingen varte.
Nordia 1989
Klubbens største løft på utstillingsfronten, er og var, uten tvil, Nordia 1989. Utstillingen ble arrangert i Kongstenhallen i perioden 7.-11. juni 1989. Hennes kongelige høyhet kronprinsesse Sonja var utstillingens høye beskytter.
I æreskomitéen for utstillingen satt Samferdselsminister William Engseth, Generaldirektør for Postverket, Bjørn Flage Pettersen, Fylkesmannen i Østfold, Erling Nordvik, Ordfører i Fredrikstad, Ragnar Pettersen, President i Norsk filatelistforbund, Ingolf Kapelrud og Æresmedlem i Fredrikstad filatelistklubb (FFK) Nils Chr. Smith. Det var svung over sakene den gang.
Klubben hadde jobbet med planlegging av utstillingen i tre år. I hovedkomitéen for utstillingen satt Paul H. Jensen som formann, utnevnt av Norsk filatelistforbund (NF). Vider var Ragnar Abrahamsen fra Postverket, Per M. Kindem (NF), Jan H. Hansen (FFK). Aage Rettvin (FFK) og Ole L. Sæland (FFK).
Utstillingens ledelse, som sto for den praktiske gjennomføringen, besto av hele 14 personer. i juryen var det 18 personer med representanter fra alle de nordiske land.
I Kongstenhallen var det montert opp over 1000 rammeflater, og inkludert litteratureksponat og innbudte eksponat var det ca. 245 eksponat utstilt. Alle de nordiske postverk og det britiske var representert på utstillingen, og de fleste av disse hadde egne stempler som var i bruk i utstillingsperioden. Det ble laget et eget utstillingsalbum hvor frimerker fra de enkelte land kunne klistres inn og stemples med landets utstillingsstempel.
Utstillingen hadde et rikholdig program med bla. DANO-auksjon, nordisk forbundsledertreff og møter i diverse tilsluttede klubber.
Frefil 93
I 1993 var det igjen et klubbjubileum. Fredrikstad filatelistklubb markerte sitt 65-års jubileum med nok en utstilling. Denne gangen fant begivenheten sted i Bibliotekets aula i perioden 26.-28. november. Det var 29 eksponat, inkludert 2 inviterte, som ble vist på denne utstillingen.
Den lokale kunstneren Johnny Sommer ,tegnet stempel og en helsak etter en idé av Bjørn Myhre. Tema for utstillingens stempel og produkter var antarktis og Roald Amundsen.
Det ble også produsert en minneblokk til denne utstillingen. Opplaget var 15.000. Det ble også produsert 50 unummererte (00000) prøveeksemplarer. Disse ble sendt ut til handlere med flere som reklame. Disse blokkene hadde postens logo påtrykt, og ble senere trukket tilbake da de kunne forveksles med produkter fra Postens frimerketjeneste. I de senere år har det dukket opp slike blokker i samlermarkedet.
Utstillingskomitéen besto av:
Formann: Leif Habbestad
Filatelistisk komité: Armand Fjeld
Økonomi: Aage Rettvin
Teknisk: Torgny Larsen
Festkomité: Svein Teistung
Vakt og sikkerhet: Jan H. Hansen
Katalog: Nils Hetmann
Jury: Bjørn Myhre (Leder) Tom-Herman Lie, Armand Fjeld, Frank Gilberg, Ivar Sundsbø og Jan Kr. Isaksen. Wifred Wasenden og Axel Bromander var juryelever.
Frefil 98
Ved klubbens 70-års jubileum i 1998 ble Frefil 98 arrangert. Dette skjedde på i aulaen på Fredrikstad bibliotek i fra 6.-8. november. 27 eksponat ble stilt ut. Det ble utgitt to myntbrev, et med en ett-øre og et med en to-øre, til denne utstillingen.
Utstillingskomitéen besto denne gang av:
Formann og katalog: Nils Hetmann
Filateli: Frank Gilberg
Økonomi: Leif Habbestad
Vakt og sikkerhet: Bjørg Skøien
PR og festfilateli: Svein Teistung
Teknisk: Torgny Larsen
I juryen var: Per Kindem, Jan Kr. Isaksen. Axel Bromander og Trond Flaarud.
Frefil 03
I 2003 arrangeret Fredrikstad filatelistklubb en nasjonal utstilling for andre gang. Også nå var Kongstenhallen benyttet som utstillingslokale. Siden 1984 var det nå bygget et mindre hall i tilknytning til den gamle, store hallen, og det var i den nye hallen utstillingen ble montert opp.
Det var 99 eksponat utstilt. Dette tallet innebefatter innbudte samlinger (9) og juryklasse (8).
Utstillingens formann var Bjørn Myhre. Med seg i utstillingskomitéen hadde han:
Frank Gilberg og Per M. Kindem, Filatelistisk komitè, Leif Habbestad, PR, produkt og økonomi, Jan Kr. Isaksen, Annonser, Arild Karlsen, Vakt og sikkerhet, Torgny Larsen, Teknisk, Erik Lunde og Espen Sand, Katalog/grafisk og Svein Teistung, Arrangementer. Tønnes Ore var Norsk filatelistforbunds representant i komitéen.
Juryen på denne utstillingen var ledet av Frank Gilberg. Per M. Kindem fungeret som juryens sekretær. Eller besto juryen av Gunnar Dahlvik (Sverige), Hallvard Slettebø, Inge Johansen, Ivar Sundsbø, Johan M. Gulbrandsen. Juryelever var Michael R. Lascombe og Aksel Bromander.
Frefil 2010
Dette var en nasjonal utstilling, og den ble som Frefil 03 avholdt i Kongstenhallen. Denne gang i tidsrommet 19.21/11 2010. Det var totalt 82 eksponat som ble bedømt.
Utstillingskomitéen ble denne gang ledet av Frank Gilberg. Videre var Erik Lunde med som Nfs representant, sekretær og leder for teknisk komité. Per Kindem, Filatelistisk, Jan.kr. Isaksen, Annonser. Leif Habbestad, Økonomi. Berit Johansen, Fest og arrangement og Espen Sand PR/katalog. I tillegg var Mette Kirkerød Postens representant og Tore Berg var observatør NF.
Juryformann var Ivar Sundsbø. Per Kindem fungerte som jurysekretær også denne gang. Videre var Michael Lascombe, Hallvard Slettebø, Arne Thune-Larsen, Raino Heino, Line H. Fomenko og Axel Bromander med i juryen. Atle Fossmark og Ian Reed var juryelever.
Utstillingen hadde et samarbeid med Ytre Hvaler nasjonalpark, som også hadde egen stand på utstillingen. Det ble produsert personlige frimerker og frimerkehefter med motiv fra hvalerskjærgården. Øyvind Sand utformet diplomer og premier med motiver fra sine kjente skutemotiver.
Frefil 2013 / Frereg 2013
Frefil 2013 ble arrangert i klubbens 85. år. For første gang i norsk filatelihistorie ble det arrangert både regional og nasjonal utstilling under samme tak. Kongstenhallen hadde ved tidligere utstillinger vist seg å fungere godt som utstillingslokale. Her var det godt med parkeringsplasser, store lokaler og relativt kort vei til Gamlebyen og Fredrikstad sentrum, så det var ingen grunn til å endre lokalitet for denne utstillingen. Utstillingen åpnet 4. oktober og stengte 6. oktober.
I den nasjonale delen av utstillingen deltok 61 eksponat, og 28 eksponat ble vist fram obg bedømt i regional klasse.
Denne gang var det Edvart Munchs tante, Karen Bjølstad, ble født i Fredrikstad, som var motivet på personlige frimerker og frimerkehefter. Øyvind Sand bidro også på denne utstillingen med diplomer og premier, og det ble laget to frimerkehefter med personlige frimerker med hans motiv.
Utstillingskomitéen ble ledet av Frank Gilberg. Erik Lunde var fungerte som sekretær og hadde ansvar for det tekniske. Leif Habbestad tok seg av det økonomiske og sosiale arrangement. Per Kindem, Filatelistisk komité. Espen Sand, PR og grafisk. Bjørn Myhre hadde ansvar for katalogen. Øyvind B. Andersen var komitemedlem og altmuligmann.
Juryen besto av juryformann Ivar Sundsbø, Jurysekretær Per Kindem og jurymedlemmene Axel Bromander, Odd Harald Johansen, Arne Thune-Larsen og Inge Johansen. Gisli Geir Harđarson, Erik Lunde og Paal Berg Helland var juryelever.
Frefil 2017
I forbindelse med Landsmøte og representantskapsmøtet til Norsk filatelistforbund arrangerte klubben en regional utstilling i tidsrommet 16.-18.- juni 2017. Denne gang var Blå Grotte valgt som utstillingslokale. Planen var å arrangere et kompakt arrangement med Landsmøte på hotellet vegg i vegg med utstillingslokalet. Men Norges ishockeyforbund kom klubben i forkjøpet og hadde booket hele hotellet. Men det var ikke langt til neste hotell, så landsmøtet ble avviklet på Hotell City.
Utstillingskomiteen ble ledet av Frank Gilberg, som også hadde ansvaret for utstillingens produkter. Kjell Johnsen var leder for det filatelistiske, mens Leif Habbestad og Espen Sand tok seg av økonomien. Espen Sand og Bjørn Myhre tok seg av jobben med katalog og PR og Leif Jørgensen ordnet det tekniske.
I juryen var Axel Bromander formann. Jurymedlemmer var Arne Thune- LArsen, Inge Johansen og Per-Christian Wallèn. Espen Sand var jurysekretær.
Det var 51 eksponat som ble bedømt under utstillingen.
Forløper til klubbdrift i Fredrikstad
1913
Fredrikstad filatelistklubb er stiftet i 1928, men vi kjenner til at det har vært klubbdrift i byen før den tid. I mars 1913 ble det stiftet en klubb på imitativ fra bestyrer Wilhelm Nilsen. Denne klubben er nevnt i Fredrikstad filatelistklubbs 15-årsberettning. Flere av medlemmene i Fredrikstad filatelistklubb hadde vært medlemmer i klubben som ble stiftet i 1913. Disse kunne fortelle at Norge nr 1 ble omsatt for 35-40 øre pr. stk. Dr. Forsberg solgte de endog til 25 øre pr. stk hvis man kjøpte flere samtidig. Klubben fikk en levetid på 2,5 til 3 år før den døde ut. Det er ikke kjent noen protokoll fra denne klubben.
1921
I 1921 finner vi også spor etter en klubb i Fredrikstad. i 1988 fikk klubben tilsendt et brev fra Otto Breda med opplysninger om denne.
Han skriver at det var fem medlemmer, som ved dannelse av klubben var 11 år. De hadde møter hjemme hos hverandre hver uke, og holdt det gående i mange år.
Medlemmene var: Arne Torjusen, Erik Mathiesen, Johan Lund, Hans Helland og Otto Breda.
Klubben hadde også et eget klubbmerke/medalje som Breda overlot til klubben. Denne er nå i forvaring hos klubbens styre.
Klubbens Formenn og Ledere
1928 Conditor Arild M. Falleth
Eksterne lenker
- Klubbens hjemmeside med info og møteprogram finnes her: Fredrikstad Filatelistklubb | Norsk Filatelistforbund
- ↑ Vil du bli med hjem og se på frimerkene mine? Ø. Refsnes 2006.