Frille

Frille er historisk et vanlig skandinavisk ord for elskerinne. Frillene ble ofte holdt som en ekstra kone av konger, adelsmenn og andre maktpersoner, med stor åpenhet omkring forholdet. Da kristendommen ble innført fordømte kirken slike utenomekteskapelige forhold, men skikken holdt seg gjennom middelalderen og inn i moderne tid. En viktig grunn til at man hadde slike forhold var at ekteskapet i stor grad ble brukt for å skape allianser i økonomisk eller politisk øyemed. Skikken var mindre utbredt i lavere samfunnslag, rett og slett fordi man ikke hadde råd til å fø på en ekstra familie.

Frillene tilhørte ofte samme samfunnslag som mannen de hadde et forhold til. De kunne også få en sterk posisjon i samfunnet, som Sigurd Jorsalfares frillle Borghild Olavsdatter som var moren til Magnus IV. Barn av friller hadde i utgangspunktet samme arverett som ektefødte barn. Dette kunne også gjelde arveretten til tronen. I Danmark gav tre konger (Christian III, Frederik III og Christian V) etternavnet Gyldenløve til sine uektefødte barn, og flere av dem oppnådde høye posisjoner i samfunnet.

I Bergen var frillehold vanlig blant de hanseatiske kjøpmennene: De hadde ekteskapsforbud, og tydde derfor til norske friller og prostituerte. Hverken geistlige myndigheter, verdslige myndigheter eller Bergens øvrige borgere var spesielt glade for dette, men det ser ut til at hanseatene fortsatte med denne skikken så lenge de var i byen.

Litteratur

• Helle, Knut. Kongssete og kjøpstad: fra opphavet til 1536, bind 1 av Bergen bys historie. Bergen, Universitetsforlaget, 1982. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Steen, Øyonn. Ugjæfo ok synnda lifnaðe: synet på seksualitet og ekteskap blant geistlige og lekfolk, 1250-1536. Masteroppgave i historie, Universitetet i Oslo, 2007.