Frogner telefonsentral

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Telefonsentralen i Elisenbergveien på Frogner.
Foto: Anders Beer Wilse 1922.

Frogner telefonsentral i Kristiania var Televerkets første automatsentral. Den kom i drift i 1921.

Sentralen hadde en lang fødsel. Alt i 1913 kom bestemmelsen om at Kristiania skulle få automatiske telefonsentraler. Flere systemer ble vurdert, i 1914 falt valget på 7A-systemet til amerikanske Western Electric. Men før forhandlingene var sluttført, brøt krigen ut høsten 1914. Prosjektet ble utsatt, og først 1/3 1916 skrev de kontrakt.

Den første sentralen skulle monteres i ElisenbergveienFrogner. Western Electric-folk fra USA var i gang med stativene da amerikanerne gikk inn i krigen, og stoppet all eksport av høyteknologi, deriblant telefonsentraler.

Kabler var ikke ansett som høyteknologi, og fikk reise med ”Kristianiafjord” på båtens siste tur. I juli 1917 grunnstøtte den og forliste ved New Foundland. I Standard Telefon- og Kabelfabrikks bok ”STK 50 år 1915 – 1965” side 50 og 51, med gjengivelse i Evert Bestorps bok ”Oslo Telefonen 1880 – 1985” side 70, står det at alt sentralutstyret gikk ned med Kristianiafjord, og nytt utstyr måtte skaffes fra Antwerpen. Hva kan være opphavet til historien?

Det er fristende å tenke politisk. På 1960-tallet var den internasjonale situasjonen spent, og mange radikale grupper hadde et heller tvilsomt syn på USA. STK var et amerikansk eid selskap, underbruk av ITT. Det var kanskje ikke helt pent å fortelle i sin jubileumsbok at Norge var boikottet av USA noen og førti år tidligere. Mulig det var bedre å gjøre noen kabeltromler, via et skipsforlis, om til en telefonsentral. Går vi derimot inn i den tids Kristiania-aviser, både i nyhetsoppslag og i intervjuer med telefondirektøren, er det ingen problemer og finne stoff om boikotten. Det hadde heller ikke Thorolf Rafto da han skrev Telegrafverkets historie til 100-årsmarkeringen i 1955. På side 300 står det:"en del av det sentrale utstyret gikk tapt da "Kristianiafjord" grunnstøtte..og ble totalvrak. ..det oppsto vanskeligheter med lisenser, materialforsendelser ol..."

Hadde folk på Frogner ventet lenge, fikk de i alle fall noe av det ypperste den tids teknologi hadde å by på. 21/1 1921 kom sentralen i drift. Den lange monteringstida skyldtes ikke bare boikotten, men også streik blant montørene og kasser med utstyr sendt i feil rekkefølge.

Kristiania Telefonanlegg trykket nå brosjyrer med instruksjon om hvordan man brukte automattelefoner med tallskive.

Et langt liv

Innsida av telefonsentralen. Teknikeren står ved krysskoblingsstativet. Til høyre ser en relésystemer.
Foto: Anders Beer Wilse 1922.

Nå skulle vidunderet få et meget langt liv. Først 29/8 1980 ble den stoppet for godt. I enkelte media ble det påstått at dette var verdensrekord for slikt utstyr. Ser en på dette i ettertid, var det nok ingen tilfeldighet. Her trengtes det mye vedlikehold, sentralen hadde stor bemanning for ikke å si bekvinning. Jenter i alle aldre pusset og smurte velgere og kontakter i nesten 60 år. Renhold var det aller viktigste for at alle de bevegelige delene skulle funksjonere. Teknikerne sto på for å bytte ut slitte deler, finne løse loddepunkter og overledninger. Abonnentene klagde på skurr, overhøringer, mangel av summetone og høye regninger.

Men i 1980 var det slutt. En datasentral tok over. I ironiens navn må nevnes at den fikk et kort liv, og ble ødelagt av brann 5/10 1985.

Nå fantes det folk med historiske interesser både i Televerket, Oslo distrikt og hos STK. Noen mente at Televerkets første automatsentral på ett eller annet vis burde bevares. I et telebygg på Grünerløkka fantes det et tomt rom hvor delene kunne lagres, og med tiden remonteres slik at ettertiden kunne se hvordan sentralen virket. Utover på 1980 og 90 tallet kom arbeidet i gang med hjelp av folk fra Televerket og STK. 21/1 1991 markerte de at det var mulig å ringe gjennom.

20 år senere er huset solgt, og Norsk Telemuseum ser seg om etter andre løsninger for Frogners 7A. Den vil bli demontert og flyttet til publikumsvennlige omgivelser. Ettertida skal få oppleve hvordan den første automatsentralen i Oslo så ut og virket.

Avslutter med en replikk fra Oslo Teledistrikts tidligere direktør:

7A er den eneste telefonsentralen som har imponert meg. Alle senere sentraler bygger på denne tankegangen.

Kilder

Bøker

  • Bestorp, Evert: Oslotelefonen 1880 – 1985, Oslo 1990
  • Wasberg, Gunnar Christie: Standard telefon og kabelfabrik A/S : 50 år : 1915-1965, Oslo 1965
  • Rafto, Thorolf: Telegrafverkets historie 1855 - 1955, Oslo 1955

Aviser

  • Aftenposten, aftennummer 2/3 1916.
  • Morgenbladet 27/5 1918 (om boikotten og opphevelsen av den)
  • Verdens Gang 5/6 1918 (om tale av boikotten og frigivelse av utstyret)
  • Aftenposten 2/8 1919
  • Tidens Tegn 2/8 1919 (Her står det at de mistet kablene ved ”Kristianiafjords” forlis)
  • Dagbladet 22/1 1921 (åpningen)