Driftsenhet i jordbruket
Driftsenhet i jordbruket er ikke et offisielt begrep, men kan være nyttig som utvidet nemning på et bruk slik det er definert i Norsk historisk leksikon. Vi kan da definere en driftsenhet som en jordbruksenhet normalt drevet av et hushold med minst en kjernefamilie, der betydelige deler av virksomheten dreide seg om å produsere mat til eget forbruk i alle fall til omkring midten av 1900-tallet. I dag produserer nok driftsenhetene stort sett bare jordbruksprodukter for salg.
En driftsenhet kan være matrikulert, dvs. en etablert enhet i matrikkelen. Samme enhet kan da ha matrikkel- og løpenummer i perioden 1838-1886 og (til dels avvikende) gårds- og bruksnummer etter 1886. Men samme driftsenhet kan også, som vi ser i eksemplet fra Lesja under gårdsnummer, være registrert med flere løpe- eller bruksnummer, på grunn av kjøp og salg av eiendomsparter. Ja, i moderne tid kan samme driftsenhet stå for drifta til og med av mange gårdsnummer, dels etter kjøp, men også pga. leie av jord eller samdrift.
Driftsenheter kan oppstå gjennom skylddeling der enheten får en del av skylda til en eldre driftsenhet, eller ved skyldsetting når enheten ikke tidligere hadde skyld eller var en del av en skyldsatt driftsenhet.
Men det har de siste 3-400 åra også vært titusenvis av driftsenheter som aldri ble matrikulert og fikk registreringsnummer. Det er de mange husmannsplassene som aldri ble fradelt garden de lå under.
Driftsenheter forsvinner når de opphører som sjølstendige produserende enheter. De kan bli fraflytta og husa kan bli fjerna eller råtne ned, men bebyggelsen kan også eksistere videre som primærbosted eller fritidsbosted.