Garveriene i Stavanger

Garveriene i Stavanger. Fra gammalt av hadde det vært en del garverier i Stavanger. I 1865 hadde det vært 13 garvere med 12 svenner og drenger. I 1875, tre år før byutvidelsen var antallet økt til 52, hvorav 10 garvermestere og sju andre garvere som kan ha drevet egen virksomhet. Ved utgangen av 1800-tallet var antallet garverier omkring 18, og det var 52 menn tilknyttet næringen i byen: Sju var aktive garvemestere (og to pensjonerte) og ni ble ganske enkelt kalt garvere, én var verkstedbestyrer, 25 garversvenner og tre garveriarbeidere og én kontorist. Da aktiviteten var som størst var det mange svenske svenner i byen. Garverne gikk under egen fane i tog 1. mai. Virksomheten var kapitalkrevende for det skulle gjerne ytes kontant betaling for huder som lå år og dag i garvekummene før de var skikkelig lær. Dermed var det mest investorer (eller "rikfolk", som Torger Halvorsen kalte dem) som eide garveriene, og leide inn fagfolk for å stå for driften.

Den gamle barkemetoden hadde vært en tidkrevende måte å garve på men ga langt høyere kvalitet på læret. I Torger Halvorsens ungdom var det ennå vanlig at guttunger gikk omkring og samlet hundelort som de solgte til garveriene i Oslo. I likhet med due- og hønselort ble det brukt til beising av hudene. Hudene var fulle av salt når de kom. Først måtte de avhåres og over- og underhuden fjernes. De ble knadd og vasket i valker, svære tromler som svirrer rundt og maser og knar i kaldt og varmt vann og med kjemikalier tilsatt. Kromgarvingen som overtok for barkingen var langt raskere, og reduserte garvetiden til noen uker eller måneder, for tynne huder bare noen dager. Den reduserte tidsbruken endret også kapitalsituasjonen i bransjen. Mot slutten av 1800-tallet la den samtidig grunnlaget for stadig større og mer industriell virksomhet. Etter århundreskiftet skulle det bidra til at stadig flere garvere i Stavanger ga seg, og i 1949 forsvant det siste garveriet. Flekkefjord hadde med sine store garverier overtatt næringen.

Torger Halvorsen har i et intervju fra 1949 beskrevet de 18 garveriene som hadde vært i byen:

• Lengst nord var Dampgarveriet på "Stra'en", i Øvre Strandgate 88, drevet av Mikalsen (trolig garvermester Peder Mikalsen f 1812 som er nevnt med eget verksted i 1875, eller sønnen Peder Mikalsen f 1854). I fem års tid fra omkring århundreskiftet hadde Torger Halvorsen sjøl vært bestyrer her.
• I Øvre Strandgate lå også Leas garveri.
• Lea hadde tidligere drevet nede ved Amtmannssmauet men solgte det til slakter Albret (Albert) Idsøe. Da kirkegården ble anlagt på stedet flyttet Idsøe garveriet til hjørnet av Kaptein Langes gate - Hafrsfjordsgate på Våland.
• En bror av Lea (garvermester John Lea f 1825) hadde garveri på Holmen før århundreskiftet. Johan Endresen Røys kunne legge til at John Leas garveri ved Bådegaten på Holmen var i drift til 1880-åra. Det hadde egen hestedrevet barkemølle i et lite sjøhus hvor det var luftåpninger for skinntørking i de øvre etasjer. I garveriet hadde han to svenner, mot slutten én.
• I "Søregadå" var Børresen,
• og Brødrene Eriksen.

Trolig lå tre garverier i Kongsgata,

• Ett garveri med ukjent eier i Kongsgata
• Ett mulig annet garveri med ukjent eier i Kongsgata
• Guttorm Pedersens garveri i Kongsgata.
• I Nygata dreiv skomaker "Spigra-Johnsen" garveri.

Tre garverier lå i Lagårdsveien.

• Fra nord I. W. Holst, seinere hermetikkfabrikken Roal og jernbanelager, (Lagårdsveien 20a)
• så Ingvald Idsøe sitt garveri, (Lagårdsveien 27, 29)
• fulgt av Bullagarveriet. (Lagårdsveien 39)
• Gjøvåg dreiv garveri i Paradis,
• Thomas Veen dreiv i Amtmannssmauet.
• Axel Sømmes garveri var eldst, og lå der postkontoret kom seinere. Det hadde egen hestedrevet barkemølle på den andre siden av veien der jernbanesporet kom.
• I Asylgata hadde Hans Hansen garveri, (Asylgata 14)
• og i Murgata ved Løkkeveien dreiv Øverland.

Johan Endresen Røys nevnte ytterligere ett garveri:

• Figveds garveri ble drevet av garver og lærhandler Figved som visstnok opprinnelig var hattemaker. Trolig var det han som hadde en hestedrevet barkemølle i Søregaten.

Kilder og litteratur

• Ingebrethsen, Halvor 2013, "Fra de første "skindere" på 1600 tallet - til garverinæringens blomstringstid i Stavanger", i Mortepumpen 3/2013, Stavanger kommune. digital versjon. (Oppgir adressen til Lagårdsveien 27)
• JAMUN 1949, "Stavanger mister garveriene sine", i avisa 1. mai 29. juni 1949 digital versjon.
• Røys, Johan Endresen 1949, "Gamle garverier og barkemøller i Stavanger", i 1. mai 8. juli 1949 digital versjon.

• Stavangers matrikkel 1933.
• Stavangers matrikkel 1922
• Ft 1875 for stavanger. Digitalarkivet.