Gausdal historielag

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Gausdal historielag er et historielag i Gausdal kommune i Gudbrandsdalen. Laget, som ble stifta i 1936, utgir årboka Gausdalsminner.

Historikk

I mai 1929 ble Vestre Gausdal Historielag stifta, med seks styremedlemmer. Det var Amund Flutuen, Simen Forseth, Albert Ulsrud, Marie Solberg (fra Bratland), Ole Bakkum og Harald Foss. Det ble vesentlig arbeidet med slektsopptegnelser, framgår det av møteprotokollene. Dessuten var de opptatt av å få gode foredragsholdere på møtene sine. Kontingenten ble satt til 1 krone, og 10 kroner for livsvarig medlemskap.

Åtte måneder seinere, i desember 1929, ble bygdehistorielaget i Østre Gausdal stifta. Gutorm Berge, Torgeir Kjos, Erland Austreng, Berte Nordrum og Elise Heggen satt i styret. Leif Midthaug er ofte nevnt som ressursperson for lokallaga i Gausdal. Han var knytta til Statsarkivet i Hamar. Ei viktig oppgave for Østre var å videreføre Kråbølsboka. Livsvarig medlemskap i Østre kosta 20 kroner.

Samarbeid og sammenslåing

De to Gausdalslaga begynte raskt å ta kontakt med hverandre. I 1933 skrev Fliflet til gausdølene at nå burde de beslutte organisert samarbeid, særlig om arkivgransking, og i den anledning ha felles styremøter. Fra 1934 og 1935 finnes en del korrespondanse mellom Gutorm Berge og Amund Flutuen, som viser hva de jobba med. Det handla om avskrift av kirkebøker fra 1693 til 1772.

Den 29. februar 1936 hadde de to laga felles styremøte. Til behandling forelå spørsmål om sammenslutning. De ble enige. Det nye Gausdal Historielag jobba mye med jubileumsboka for kommunalt sjølstyre, 1837-1937.

Det første årsmøtet etter frigjøringen var i september 1946. Kveldens foredragsholder var Leif Midthaug. Han snakka om historielagsarbeid, og uttalte blant annet: «Det var en forandring å merke i folks oppfatning av dette arbeidet. For 30 år siden var de som arbeidet med slike ting holdt for noen raringer, men dette er nå endret». Årsmøtet planla ei bygdebok.

Mange ideer

På slutten av 1970-tallet mangla det ikke på ideer om hva som burde registreres og tas vare på. Det ble registrering av fotografier, navn på nedlagte heimer, utslåtter og jordstykker, gamle veger, som for eksempel kjørkjevegen, gamle skikker og mattradisjon ved bryllup også videre, samt ord og uttrykk fra gausdalsmålet. Grendemenn ble oppnevnt for å ta seg av medlemspenger og medlemskort.

Stagnasjon og ny oppsving

Det ble etter hvert dårlig med rekruttering, og laget sovna sakte men sikkert inn. Men etter hvert våknet folks interesse for lokalhistorie til liv igjen, og laget ble starta opp igjen på et møte på Nordre Kalstad i 1979. Takket være både tidens trend og mange entusiastiske sjeler ble dette starten på kanskje lagets mest aktiv periode.

I 1981 og -82 ble det markdager og minnes-du-kvelder. Ei arkivgruppe etablerte seg. Det kom i stand ei slektsgranskingsgruppe og ei fotogruppe som møttes månedlig. Møtene var i bibliotekets lokaler, men det begynte å bli trangt. På slutten av 80-tallet flytta laget inn i bedre lokaler i Østre Gausdal prestegard.

I 1985 kom den første i rekken av Gausdalsminner, som siden har kommet ut med en ny utgave hvert annet år. I de seinere år har bokutgivelsene økt i antall med blant annet et manuskript fra 1920-tallet om gards- og slektshistorie, skolehistorie og en rekke ettertraktede temahefter.

Ulsrud

Med Ulsrud-arven i 2001 fikk historielaget en ny dimensjon. Laget fikk konsesjon på hele eiendommen. Grisehus, smie, stabbur, bu, sag, føderåd, låver og sæterfjøs er ivaretatt med ulike restaureringstiltak. Det samme er en del vinduer i hovedbygningen. Låven på gardstunet er to år på rad brukt som galleri. Den ene delen er planlagt som amfi. Om somrene beiter historielagets dyr på sæterlykkja. 3500 gjenstander er registrert på hele anlegget. Et gardsmuseum har tatt form.

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra historielaget, 2019 (Landslaget for lokalhistories lagsundersøkelse).

Eksterne lenker