Gjert Reiner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Gjert Reiner (født på 1600-tallet, død på 1700-tallet) var kjøpmann i Christiania og kirkeeier i Aurskog og Blaker.

Han ble gift med Abigael Boalt, datter av Jens Olsen Boalt, som var sokneprest i Aurskog i åra 1668-1679. De fikk iallfall fem barn:[1]

  1. Michael Reiner, født 1709, død 1778 i Løten, begravet 24. januar. Han var klokker ved Løten kirke, og ble gift med Christine Sophie Colstrup (1708-1768). De fikk tre barn, som alle døde unge.
  2. Jens Reiner, født 2. mai 1711 i Christiania, død 7. august 1777 i Løten. Han var kapellan i Våle i åra 1738-1743, og sokneprest i Løten fra 1745 til han døde. Han ble gift med Alhed Anna Geffken (1721-1770) fra Bremen, og fikk seks barn.
  3. Mette Helene Reiner, født i Christiania i 1714, døpt 7. april. Hun ble gift 8. mars 1749 i Løten med Andreas Pilh Enge, klokker til Gausdal. Det er ikke umulig at han er identisk med Andreas Pihl (1726-1781), sokneprest til Gausdal 1758-1781.
  4. Marthe Cathrine Reiner, født i Christiania i 1715, døpt 7. oktober.
  5. Christian Gerhard Reiner, født i Christiania i 1720, døpt 13. august, død 20. august samme år.

Gjennom ekteskapet med Abigael arvet han halvdelen av garden Eid i Blaker etter kaptein Lauritz Schinkel (død 1720), som hadde vært gift med mora til Abigael, Mette Mortensdatter.[2] Omtrent samtidig ble han også panthaver i Huseby sag, som han satte i stand. Fra 1720 var han forpakter av kirkens tiende, og i 1724 kjøpte han Aurskog kirke og Blaker kirke for 600 riksdaler.[3]

Som kirkeeier fikk Reiner utført en hovedreparasjon på Aurskog kirke i 1726, og han forærte Blaker kirke ei lysekrone av glassperler. Blaker kirke fikk også ei kirkeklokke i 1724, men denne sprakk under sørgeringinga for Christian VI i 1746. I 1728 solgte Reiner kirkene videre for 1396 riksdaler til lensmann Peder Hogstad og Christoffer Hareton.[4]

I 1731 solgte han Eid til oberstløytnant Heyer for 900 daler, og året etter overførte han pantet sitt i Huseby sag til løytnant Hans Jørgen Holst.[5]

Fotnoter

  1. Wiesener 1911, side 94-95.
  2. Lillevold 1963, side 481 og 501.
  3. Wiesener, side 94; Lillevold 1968, side 87.
  4. Wiesener, side 94; Lillevold 1968, side 216 og 223.
  5. Lillevold 1963, side 501 og 595.

Litteratur