Grønnegata 122 (Tromsø)
.JPG)
.jpg)
Grønnegata 122 i Tromsø har dekket mange behov: Først som sykehus, så som fylkeskommunalt administrasjonsbygg, politistasjon, og fra 2016 som hovedkvarter for NAV. - Gammelt matr.nr. 407.
Senjens og Tromsø Fogderiers communale sygehus
Målebrev til Senjen og Tromsø fogderiers Medicinalfonds Direktion, tinglyst 23. juni 1851.
I mai 1854 ble Senjens og Tromsø Fogderiers communale sygehus tatt i bruk. I tillegg til vanlige pasienter tok de også imot sinnslidende. Sykehusets badeindretning med karbad og dampbad ble åpnet i 1858, både for syke og friske.
I 1865 bodde sykehuslege Paul Egede Nissen her med kona Sophie Amalie Normann, seks barn og en pleiedatter og smedmester Sigfred A. Danielsen med kona Karoline Dahl og seks barn. – Paul E. Nissen var sønn av distriktslege Nissen i Storgata 88.
I 1875: Sykehuslege Fredrik Arentz med kona Emelie og datteren Magnella, økonom Sigfred Danielsen med kona Dorothea og fire barn samt flere tjenestefolk og 18 pasienter, til sammen 33 beboere.
I 1885: Cand. med. lege Einar Mohr Med kona Emma, tre sønner og tjenestepikene Augusta Kristensdatter og Hansine Olsen, økonom Karoline Danielsen med to døtre og tjenestepikene Serine Knudsen og Fernanda Aspaas, portner Mathias Svendsen, diakonisse Ellen Iversen og 30 pasienter.
Einar Mohr hadde vært sykehuslege i ni år da han døde i 1894.
Fredrik Ramm
Et lykketreff for hospitalet var det at to særdeles dyktige leger og forskere etterfulgte hverandre på 1890-tallet: Fredrik G. Ramm og Kristian Egilsrud.
Fredrik G.O. Ramm kom i 1894 fra Rikshospitalet og skrev flere avhandlinger innen kirurgien. Han var spesialist på urologi og forsket på prostataens problemer. Han ble i 1898 forflyttet til Aker sykehus. Han skriver i sine erindringer:
”Sykehuset var en gammel kasse, forsømt, hvor intet var brukbart, men alt allikevel måtte brukes…. Det fantes følgelig ingen operasjonsstue. Gass og elektrisitet var ennå ikke oppfunnet der. I den lange mørketid måtte alt operativt arbeid skje ved kunstig lys fra to svære, osende petroleumslamper, med en rødglødende magasinovn som bakgrunn. … Jeg klaget og krevet… De bød meg lønnspålegg. Var det for at jeg skulle holde munn?”. Iflg. Ytreberg er sitatet fra Ramms "erindringer", men er ikke med i den publiserte «En leges erindringer».
Kristian Egilsrud
Ramm ble etterfulgt av overlege Kristian Igelsrud. Igelsrud hadde vært bylege i Tromsø og lasarettbestyrer siden 1893 og assistentlege ved sykehuset fra 1896. Igelsrud var en fremragende kirurg. I 1901 var han den første lege i verden som foretok en vellykket hjerteopplivning ved å åpne brysthulen og massere et stanset hjerte til å begynne å slå igjen.
Huset ble utbygd med legebolig mot sør i 1898-99 og økonomibygning mot nord i 1900-01. Da ble badet og ”tullburet” revet. Nytt bad for pasienter og personale ble innredet i hovedbygningen. Samtidig ble elektrisk lys lagt inn.
Igelsrud skiftet navn til Egilsrud i 1909. I 1910 bodde han her med sin engelske kone Helen Mirless Egilsrud og deres tre barn, tjenestepikene Bergitte Paulsen og Anna Molfrid Lilleeng. - Etter vel 20 år gikk han lei av et nedslitt sykehus og dro i 1915 til USA der han vant en sterk posisjon som kirurg.
I tillegg til Egilsruds bodde disse her i 1910: Diakonissene Hanna Sofie Hamnes, Sara Knutine Hansen, Marie Dalland, Anna Elise Budal, Amanda Andersen, Mina Helene Helgesen, sykepleieelevene Karen Adelheid Lockert, Anna Marthine Heggelund, Kristofa Marie Thomsen, tj.pikene Duna Mathilde Hansen, Borghild Tomassen, Andora Johannesen, Anne Sofie Bjørkvik, Marianne Sørensen, Bergitte Rebekka Fyhn, Elen Juliane Pedersen, Petra Iversen, våkerskene Elen Johannesen og Anna Andresen, gårdsdreng Marinius Karlsen, + 60 pasienter nevnt ved navn.
I 1916: Lege Helge Kiland, diakonissene Berntine Berg, Kristine Falck, Wilhelmine Hansen, Mina Helgesen, Sofie Rye og Johanna Samuelsen, sykepleierskene Anna Jensvold og Hanna Johnsen, sykepleieelevene Astrid Elvevold, Anna Foshaug og Joakime Gabrielsen, tjenestepikene Marie Andreassen, Dina Hansen, Jenny Jensen, Gjertrud Larsen, Ragna Lorentsen, Oda Olsen, Signhild Olsen, Jenny Pedersen og Ida Sørensen, portner Karl Brækkan og gaardsdreng Odin Sørensen.
Først i 1922 sto det nye Troms og Tromsø sykehus ferdig på Strandveien. Det skulle senere skifte navn, først til RiTø, Regionsykehuset i Nord-Norge, før det endte opp som UNN, Universitetssykehuset Nord-Norge.
Eid av Troms fylkes Medisinalfond i 1932 og 1946.
Damefrisør Aud og transportarbeider Leonhard Albertsen, maskinist Ole Hartvigsen, politibetjent Ivar Haugli, maskinist Bjarne, mekaniker Jens og arbeider Kaare Eriksen, revisor Nikolai og lærling Johan Holst, lagermann Egil Simonsen, kokk A. Skogvik, fylkesfullmektig Hans Skottner, (1940).
Arbeider Leonhard, kontordame Margareth og kontormann Thorleif Albertsen, glassmester Erling, elektriker Gunnar og mekaniker Jens Eriksen, enkefru Jenny Hartvigsen, vaktmester Sverre Haugan, enkefru Jenny, assistent Inger og kontordame Jorunn Haugli, sydame Irene Kristoffersen, fyrbøter Olav Olsen, kortforvalter Arne Pettersen, (1946).
Grunnbokshjemmel gitt Troms fylkeskommune i 1960.
Troms fylkeskommune
De gamle bygningene ble revet og det nye fylkeshuset sto ferdig i 1961. Arkitekt var Jan Inge Hovig. Fire år senere, i 1965, fikk han oppført sitt mest kjente bygg; Tromsdalen kirke, ishavskatedralen.
Fylkesmannen i Troms, (1961).
Troms fylkeskommune, (1977/86), Troms Kraftforsyning, (1977), Distriktenes utbyggingsfond, (1990).
Troms politikammer
I 1996 hadde fylkeskommunen flyttet inn i de gamle sykehuslokalene på Strandveien og politiet flyttet hit fra Sjøgata 1.
Lensmannen i Tromsø, (1996), Troms politikammer, (1996), Barnevernvakta, (1999).
I 2014 var politiet nok en gang på flyttefot, nå til Hansjordnesbukta og Stakkevollveien 9.
I 2015 får huset en totalrenovering før NAV flytter inn.
Kilder
- Panteregister for Tromsø kommune.
- Folketellingene 1865-1910 for Tromsø.
- Adressekalender for Tromsø. Tromsø, Sverre Melvær, 1916. 1. utg.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø [1918].
- Adressekalender for Tromsø over forretningsdrivende, huseiere, embeds- og bestillingsmenn etc. Tromsø, 1932.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45.
- Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1946.
- Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71.
- Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 20. utg. Oslo, Bryde, 1962.
- Telefonkatalogen for Troms og Finnmark 1972-99.
- Grunnboka for Tromsø 1940-90.
- Leif Maliks: Fra barteskjærer til universitetssykehus. Glimt fra nordnorsk helsehistorie. Tromsø 2011.