Orkdal kirke
| Orkdal kirke | |
|---|---|
| |
Foto: Morten Dreier (2008).
| |
| Alt. navn: | Gryting kirke |
| Sted: | Fannrem i Trøndelag |
| Byggeår: | 1893 |
| Kirkegård: | Orkdal kirkegård |
| Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
| Bispedømme: | Nidaros |
| Prosti: | Orkdal prosti |
| Fellesråd: | Orkdal |
| Sokn: | Orkdal |
| Periode: | Nygotikk |
| Arkitekt: | Carl Julius Bergstrøm |
| Materiale: | Stein |
| Mål: | Utvendig lengde: 41 meter |
| Prekestol: | Fra 1649 |
| Døpefont: | Motiv av St. Jørgen, utskåret av billedhugger Oscar Lynum i 1946. |
| Altertavle: | Fra 1635/1640 |
| Sitteplasser: | 450 |
| Annen informasjon: | En av kirkeklokkene er fra 1100-tallet, den andre fra 1558. |
Orkdal kirke, opprinnelig Gryting kirke er en korskirke fra 1893 som ligger på Fannrem i Orkdal kommune. Den har gateadresse Kjerkvegen 14, 7320 Orkdal.
Byggverket er i kleberstein og har 450 sitteplasserplasser. Arkitekt for kirken var Carl Julius Bergstrøm. Kirken fikk et bredt langskip med to korte tverrarmer som er noe smalere enn skipet. Det meste av klebersteinen som ble brukt til kirken ble brudt i Munklia i Orkdal.
Kirken har siden 8. mai 2001 vernestatus listeført.
Klokkene
Kirken har to klokker, hvor den eldste er fra rundt 1100. Denne har påstøpt symboler, noe som er vanlig på klokker fra denne tiden. Symbolene er flere små kors, et solkors, to dobbeltkors, samt en omvendt B.
Den andre og største klokka er fra 1558. Den har innskriften «Querite Dominum duum invenire potest Esa 55 (Søk Herren mens han fins) Ano 1558. Erlig oc velbørdig Man Christen Friis oc Frou Mette Hardenburg. Hans Laure son F» (F=fecit=laget). Innskriften forteller at klokken er en gave til kirken fra lensherre Christian Friis og hustru. Friis var sentral i å få gjennomført Trondhjems reformats 1589 (reformasjonen).
Døpefonten
Døpefonten ble gitt som en gave fra tidligere fanger på underleiren av Grini fangeleir som ble anlagt på Grøtte prestegard sør for kirken. 216 fanger ble flyttet hit, og etter frigjøringen ønsket fangene å vise sin takknemlighet ved å gi denne døpefonten for all støtte og hjelp de hadde opplevd fra bygdefolket.
Tidligere kirker på stedet
Man antar at det ble reist en enkel trekirke på Grøtte etter at bondehæren i 1016 samlet seg mot kongshæren på Grøtte, men etter forhandlinger aksepterte å legge seg under rikskongen og godta kristendommen som religion. Denne tidlige kirken var den eneste mellom Oppdal i sør og Trondheim i nord. En av dagens kirkeklokker stammer fra 1100-tallet, og kan være fra den opprinnelige trekirken.
Den opprinnelige trekirken ble i 1220 erstattet av en middelalderkirke i stein, bygget i kleberstein. Den var før ombygginger en rundbuet romansk kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter Orkanger. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet.
I 1725 ble kirken solgt av kong Frederik IV og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første private eierne. I 1750 ble kirken kjøpt av Fredrik Ibsen på Gjesvål gård og svogeren, sogneprest Hans Bull. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen Henrik Schiødt. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter».
I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom Formannskapslovene, overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig.
Kilder
- Om Orkdal kirke, Orkdal kirkelige fellesråd
- Orkdal kirke på kirkesøk
- Om døpefonten på kirkesøk
- Orkdal kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no