Gudbrandsdal landsgymnas
Gudbrandsdal landsgymnas, egentlig Gudbrandsdal offentlege landsgymnas startet i 1946 på Vinstra og skulle hovedsakelig ta opp elever fra hele Gudbrandsdalen. Skolen holdt til i det tidligere sanatoriet og hotellet Furuheim, som var bygget av laftet tømmer i sveitserstil og som hadde vært middelskole siden 1920.
Bakgrunn
Utdypende artikkel: Landsgymnas
Stortinget vedtok i 1914 at det det skulle opprettes en ny skoleform, som hadde ikke krav til eksamen fra middelskolen, da dette var en skole som hovedsakelig fantes i byene, og ble slik en barriere for ungdom fra landet som i så fall måtte flytte hjemmefra i 12 årsalderen for å begynne på byenes fireårige middelskole etter 5. klasse på folkeskolen. Til landsgymnasene var det derfor krav om syvårig folkeskole og et år på framhaldsskole for opptak, og landsgymnasene var fireårige.
Etablering
Tanken om et landsgymnas for dette området kom også her i kjølvannet av den nye loven og samtidig som ellers i landet. Austmannalaget tok et initiativ og valgte i 1921 en nemnd for å «fyrebu eit landsgymnas for Hamar bispedømme». Flertallet i denne nemnda holdt fram Vinstra som den naturlige plasseringen for en slik skole.
Forstanderskapet i Nord-Fron Sparebank behandlet i 1925 en søknad om 1 000 kroner pr. år i tilskudd til gymnaset, men nøyde seg med å gi tilsagn om 400 kroner (rundt kr 10 000 i 2018). Også forstanderskapet i Sør-Fron ga et bidrag på kr 200 årlig i fem år. Men det satt langt inne, det ble vedtatt med formannens dobbeltstemme.
Pengemangel gjorde at gymnassaken ble lagt på is. Kommunene var positive, men stat og fylke fant ikke penger i de vanskelige mellomkrigsårene. Etter den økonomiske oppgangstiden utover på 1930-tallet dukket tanken om et gymnas for regionen opp igjen i 1937, fortsatt lokalisert på Vinstra, men planene stoppet på grunn av andre verdenskrig. Men i den optimistiske tiden rett etter krigen ble det handlekraft i planene. 13 kommuner stiftet Gudbrandsdal gymnaslag, og alt høsten 1946 kom de første elevene.
Drift
Landsgymnaset tok opp elever fra hele Gudbrandsdalen og resten av Oppland, men også fra Nord-Østerdalen, Oppdal og Nord-Vestlandet.
Lokalene i det gamle hotellet på Furuheim var ikke helt tilfredsstillende, blant annet manglet det gymnastikksal. Utpå høsten 1946 var byggeplanene klare, med et kostnadsoverslag på kr 220 000. Nord-Fron Sparebank ga det største lånet i bankens historie, på kr 200 000 (2018: drøyt 42 millioner), og lånet ble gjort avdragsfritt i fire år, til lavere rente enn vanlig. Det ble innvilget midlertidig, for det gikk ut over rammene banken hadde lov å gi til en låntaker. Senere ble Faaberg Sparebank med på medfinansiering og delte på lånet. Alle kommunene i Gudbrandsdalen, fra Øyer og nordover var med på å garantere på den store investeringen i regionen.
Fra 1. juli 1953 overtok staten ansvaret for driften, og navnet på skolen ble nå Gudbrandsdal offentlege landsgymnas.
Skolen hadde fra starten både treårig og fireårige alternativer, avhengig av søkernes bakgrunn. Det første kullet gikk ut i 1949, og var på 46 kandidater, hvorav 14 kvinner. Kvinneandelen økte til 39 % i årene 1961 til 1965.
Agvald Gjelsvik var rektor i hele skolens levetid som landsgymnas. Som lektorer var Trygve Bjørgo var ansatt ved skolen fra 1949 og Johs. Myhren i årene 1959 til 1982.
Skolen hadde fra starten reallinje og engelsklinje, fra høsten 1961 norrønlinje og fra høsten 1962 økonomisk linje.
Tidligere elever
- Einar Eggen (1950)
- Torstein Slungård (1953)
- Tom Veierød (1957)
- Øyunn Krokann (1958)
- Ola Bredeveien (1959)
- Torgeir T. Garmo (1959)
- Arne Finborud (1960)
- Steinar Killi (1960)
- Gudbrand Bakken (1960)
- Ola Enstad (1962)
- Jon Faukstad (1964)
Opphør
Behovet for denne skoleformen ble etter hvert mindre, særlig med utbyggingen av realskolene fra 1930-årene og i etterkrigstiden. Landsgymnasene opphørte med ny lov i 1964, opphørte det følgende året og de tidligere landsgymnasene ble vanlige gymnas, i dag videregående skoler. De siste elevene under landsgymnasordningen på Vinstra gikk ut i 1967.
Fylkeskommunen hadde tatt over ansvaret for skolen fra 1964, og navnet ble nå Gudbrandsdal gymnas. Fra 1971 fikk skolen status som reformgymnas, der planer for den nye videregående skolen skulle utprøves i praksis. I 1976 ble Gudbrandsdal gymnas slått sammen med Fron yrkesskule, og fikk undervisningstilbud i håndverk, service og industrifag. Skolen skiftet da navn til Vinstra vidaregåande skule. Myhren var rektor fra 1976 til 1982. Ringebu videregåande ble en del av skolen i 1997.
Kilder
- Gudleiv Forr og Helge Vold (red.): Landsgymnaset, Det Norske Samlaget, Oslo 2007, ISBN 978-82-521-7138-9
- Asbjørn Ringen: Rektor og prost måtte gå godt for lånet, Fron historielag, 23. november 2013
- Skulen si historie, Vinstra vgs.
- Ødegaard, Arvid: Frå Gudbrandsdal landgymnas til Vinstra vidargåande skule 1946-1996. Dølaringen Boklag 1996. Digital utgave.