Gudmund Harlem (1917–1988)
Gudmund Harlem (født 24. juli 1917 i Kristiania, død 22. mars 1988 i Oslo) var lege og politiker (Ap). Han var sosialminister 1955-1961 og forsvarsminister 1961-1965, kun avbrutt av Lyng-regjeringens mellomspill, senere direktør ved Attføringsinstituttet og professor i arbeidslivsvitenskap ved Norges tekniske høgskole. 1980-1985 var han administrerende direktør ved Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd.
Familie
Gudmund Harlem - gjerne kalt Gubbe - var sønn av grosserer Gudmund Harlem (1885–1918) og Olga Haug (1887–1942), og ble gift i 1938 med konsulent Inga Margareta Elisabet Brynolf (1918–2005), som var svenskfødt. Han var far til blant andre statsminister Gro Harlem Brundtland (1939-) og jurist og politiker Hanne Harlem (1964-).
Liv og virke
Gudmund Harlem vokste opp i hovedstaden. Faren døde da han var ett år gammel, men etterlot seg en mindre formue som sønnen fikk råderett over da han ble myndig.
Harlem ble politisk interessert i ungdomsårene, og fra 1934 var medlem av gruppen Mot Dag. Da gruppen ble oppløst i 1936, gikk han over til Arbeiderpartiet, hvor han kom inn i kretsen rundt Einar Gerhardsen.
Gudmund Harlem tok examen artium i 1935, og begynte deretter å studere medisin ved Universitetet i Oslo. Han rakk ikke å fullføre studiet før krigen kom, men engasjerte seg i motstandsarbeidet sammen med kona. I 1943 sendte de barna til deres mormor i Stockholm, og senere samme år dro de selv over som flyktninger. Familien ble i Sverige til frigjøringen i 1945.
Harlem gjenopptok studiene etter frigjøringen, og ble cand.med. i 1946. Han ble samme år ansatt som assistentlege ved Hygienisk institutt ved Universitetet i Oslo, et miljø for samfunnsmedisin, og var samtidig deltidsansatt lege ved Statens attføringsinstitutt. Attføring ble hans spesialfelt, et felt som forble hans hovedinteresse gjennom karrieren. I 1976 tok han den medisinske doktorgraden på emnet. Fra 1948 var han fulltidsansatt lege, og fra 1953 overlege ved Attføringsinstituttet.
Harlem var medlem av sentralstyret i AUF 1946-1949. Han var varaformann i Oslo Arbeiderparti 1952-1957 og satt i Oslo bystyre 1946-1947. I 1955 ble han sosialminister, en posisjon han hadde til 1961, da han ble forsvarsminister. Han satt som forsvarsminister til 1965, kun avbrutt av Lyng-regjeringens mellomspill i 1963.
Etter å ha gått av som statsråd i 1965 ble Harlem igjen overlege og faglig leder ved Attføringsinstituttet, fra 1970 som direktør. I 1977 ble han utnevnt til professor i arbeidslivsvitenskap ved NTH i Trondheim, en posisjon han hadde til 1980. Da ble han direktør i Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd (NTNF). Her ble han fram til 1985.
Gudmund Harlem hadde en rekke verv. Blant annet var han formann i Sentralrådet for yrkesvalghemmede 1955-1957 og 1966-1970, styreformann i Statens arbeidstilsyn fra 1977, formann i Forsikringsrådet 1978-1984 og nestformann i styret for Kredittilsynet 1986-1988.
Ettermæle
I en nekrolog av Harald Solvoll over Gudmund Harlem i Aftenposten 23. mars 1988, ble han beskrevet slik (utdrag):
| Gudmund Harlem var forsvarsminister på den tid da Sosialistisk Folkeparti ble født, og spilte en viktig rolle på den tid da Arbeiderpartiet tok oppgjøret med kretsen rundt opposisjonsavisen Orientering. Gubbe, som han ble kalt i den nære vennekretsen, var en av tungvekterne i Gerhardsens regjeringstid. Han var sosialminister i en periode efter krigen da meget av grunnlaget ble lagt for et tryggere velferdssamfunn enn generasjonene før hadde opplevet, dette samfunnet som hans datter i dag administrerer. ... Han hadde en sjelden evne til nettopp å engasjere seg i de oppgavene han påtok seg, og smilet lå alltid på lur, med smittende godt humør i forhold til alle sine omgivelser. | ||
Gudmund Harlem er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Aftenposten 23. mars 1988: nekrolog over Gudmund Harlem av Einar Solvoll.
- Hvem er Hvem 1973 om Gudmund Harlem
- Øivind Larsen om Gudmund Harlem i Norsk biografisk leksikon.
- Gudmund Harlem i Historisk befolkningsregister.