Gunnar Sønstevold
Gunnar Johannes Sønstevold (født 26. november 1912 i Elverum, død 18. oktober 1991 i Oslo) var musiker og komponist, en av sin generasjons ledende, blant annet skrev han musikken til en rekke filmer. Han var også engasjert i annet musikalsk virke, blant annet var han sjef for musikkavdelingen i NRK Fjernsynet 1966-1974.
Familie
Gunnar Sønstevold var sønn av lærer Emil Sønstevold (f. 1880) og Ruth Dyb (1892-1984) og giftet seg i 1941 med svenske Lina Marianne (Maj) Lundén (1917-1996), som også var komponist.
Liv og virke
Gunnar Sønstevold flyttet til Oslo i 20-årsalderen, hvor han fikk klaverundervisning hos Erling Westher og Nils Larsen. Han spilte også fiolin og saksofon, og var en periode også restaurantmusiker. Mellom 1934 og 1938 var han medlem av kvartetten Funny Boys, et av landets mest kjente jazzband. Samtidig tok han timer i teori og komposisjon.
I 1940 kom Sønstevold som flyktning til Stockholm, hvor han etter hvert ble elev hos komponisten Hilding Rosenberg. I Stockholm begynte han også å skrive musikk for film og teater. Her møtte han også sin kone, komponisten Maj Lundén. Filmmusikk fortsatte han med da han kom tilbake til Oslo, og særlig tett var samarbeidet med regissøren Arne Skouen. Blant annet skrev han musikken til Skouens Ni liv.(1955)
I 1960 flyttet familien Sønstevold til Wien, hvor barna utdannet seg til musikere og foreldrene studerte teori og komposisjon. Sønstevold ble i Wien i seks år. Da han kom hjem i 1966 ble han ansatt som sjef for musikkavdelingen i NRK/Fjernsynet, en stilling han hadde til 1974. Sammen med kona Maj startet han i denne perioden også en interkommunal musikkskole i Rakkestad i Østfold, som de drev på idealistisk grunnlag.
Sønstevold hadde en rik og variert musikkproduksjon. Hans største verk er Litani i Atlanta (1971) for kor, solister og orkester, skrevet til minne om Louis Armstrong, og urfremført ved Festspillene i Harstad i 1973. For mange ble han likevel mest kjent for musikken han lagde til ulike NRK-produksjoner sammen med kona Maj, som Radioteatrets Dickie Dick Dickens i 1962 og Benoni og Rosa i fjernsynet i 1975.
Gunnar Sønstevold mottok flere utmerkelser, blant annet Filmkritikerprisen (1955), Norsk kulturråds musikkpris (1972), Lindemanprisen (1985) og Radioteatrets ærespris “Blå fugl” (1987).
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 24. oktober 1991, skrevet av Håkon Berge, formann i Norsk komponistforening, ble Gunnar Sønstevold beskrevet slik (utdrag):
| I hele efterkrigstiden har han hatt en sentral plass i norsk kunstliv som komponist, utøver, pedagog og administrator. Hans uttrykk og hans evner, hans skapende nysgjerrighet og hans enestående respekt for medmennesker gjorde ham til en helt sentral person i norsk kultursamtid. ... Hans verker dukket frem overalt: i teatret, i konsertsalen, i Radioteatret, i undervisningen og i filmen. | ||
Gunnar Sønstevold er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo.
Kilder
- Aftenposten 26. november 1982: Omtale av Gunnar Sønstevold ved hans 70-årsdag, av Idar Karevold.
- Aftenposten 24. oktober 1991, nekrolog over Gunnar Sønstevold av Håkon Berge, formann i Norsk komponistforening.
- Arvid O. Vollsnes om Gunnar Sønstevold i Norsk biografisk leksikon
- Gunnar Sønstevold i Historisk befolkningsregister