Håkon Eiriksson ladejarl
| Håkon Eiriksson | |
|---|---|
| Personalia | |
| Tittel: | Jarl av Norge |
| Regjeringstid: | 1028–1029 |
| Fødselsdato: | 998 |
| Bortgang: | 1029 |
| Dødssted: | Nordsjøen (tapt på havet) |
| Foreldre: | Eirik Håkonsson ladejarl og Gyda Svendsdatter |
Håkon Eiriksson ladejarl (født 998, død 1029 på Nordsjøen) var jarl av Norge under dansk overherredømme fra 1028 til sin død året etter. Han var sønn av Eirik Håkonsson, som var ladejarl og styrte Norge fra 1000 til 1015, og Gyda Svendsdatter som var datter av den danske kongen Svend Tveskæg. Farfaren var Håkon Sigurdsson ladejarl. Han ble den siste mannlige ættling av ladejarlene.
I 1015 møtte Håkon Olav Haraldsson i Fjaler. Håkon var da riksstyrer sammen med sin farbror Svein Håkonsson mens Håkons far var i England. Sigvat skald omtaler møtet, og ut fra hva han sier virker det som et fredelig møte der de søkte en politiske avklaring. Ingen av partene ser ut til å ha ønsket væpnet kamp. Utfallet ble at Håkon mptte reise fra landet og aldri komme tilbake med ufred. Det er usikkert hvorfor han gikk med på dette, for Olav skal ha kommet med bare to skip. Enten kan Olav ha hatt støtte fra Knud den store eller Ethelred II av England, slik at Håkon så at motstand ville være nytteløst, eller det kan være som Snorre Sturlasson skriver, at Olav og hans menn overrumplet Håkon slik at han ikke hadde noen mulighet til å gjøre motstand. I ettertiden har dette blitt stående som et tegn på at Håkon var svak og viljeløs. Dette bildet har i stor grad blitt stående, selv om han i noen grad har blitt forstått annerledes i senere år.
Håkon dro til England, og omtales i dokumenter derfra i årene fra 1019 og utover. Han omtales der som dux, noe som må ha vært en oversettelse av jarletittelen hans. Rett nok brukes earl i betydningen greve i England, mens en duke står over dette i rangordningen, men i dette tilfellet virker det mest presis å omtale innehaveren av den høyeste norske tittelen med den høyeste engelske. Han fikk herredømme over deler av Mercia, et av de angelsaksiske rikene som hadde blitt overtatt av daner. Antagelig deltok han i Knuts raid i danske områder 1025–1026, og sagaene hevder at han var med i slaget ved Helgeå.
Knud den store ønsket i 1020-åra å vinne tilbake herredømmet i Norge, som hadde gått tapt da ladejarlene måtte overlate makten til Olav Haraldsson. Håkon deltok med stor sannsynlighet i det arbeidet som ble gjort overfor norske stormenn som besøkte Knud i England. I 1028 måtte Olav Haraldsson flykte, og Knud den store ble hyllet som norsk konge. Han holdt seg i England og blir ikke regnet med blant de norske kongene; i stedet ble Håkon satt inn som jarl.
I 1029 reiste Håkon til England. Det ser ut til at han der skulle gifte seg med Knud søsterdatter Gunnhild. Om dette skjedde eller ikke vet man ikke. På veien tilbake til Norge ble Håkon borte på havet. Det er ingen opplysninger om hva som skjedde, utover at Snorre forteller at skipet og mennene aldri ble sett igjen.
Kilder
- Håkon Eiriksson i Norsk biografisk leksikon
- Snorre Sturlasson: Heimskringla, Olav den helliges saga