Jarl

Jarl var en tittel som i norrøn tid ble gitt til høvdinger som sto rett under kongen i rang. En jarl styrte gjerne et område på kongens vegne, og for ladejarlenes del ble jarlenavnet praktisk talt en fyrstetittel. I utgangspunktet ble tittelen gitt til en enkeltperson, men i noen tilfeller, som ladejarlene, ble den i realiteten arvelig. Hos Orknøyjarlene var tittelen også formelt arvelig. Norge ble i perioden 970 til 1035, med avbrudd under Olav Tryggvasson og Olav den hellige, styrt av jarler under dansk overherredømme.

Fra omkring år 1200 ble tittelen primært brukt for personer som var av kongsætten, og fra 1308 ble den bare gitt til kongens sønner og Orknøyjarlen.

Jarletittelen ble aldri direkte innpasset i det kontinentale systemet for adel. Den tilsvarer den angelsaksiske eorl, som også falt ut av bruk. Det engelske earl derimot, som normalt oversettes med jarl, er en grevetittel som står lavere i rang enn det den norrøne jarletittelen gjorde. Skal man sammenligne med andre adelstitler er hertug den mest treffende; dette er en opprinnelig militær tittel (hærfører) som medførte kontroll over landområder på kongens vegne, og som i likhet med den norrøne jarletittelen etterhvert ble en tittel forbeholdt medlemmer av kongefamilien.