Hamar offentlige skole for døve
Hamar offentlige skole for døve, også kalt Hamar døvstummeinstitutt og Hamar døveskole, var i virksomhet fra 1882 til 1936.
![](/thumb.php?f=Petra_Heiberg%281869-1938%29%2C_var_l%C3%A6rer_ved_Hamar_d%C3%B8veskole_og_stifter_av_Foreningen_av_de_d%C3%B8ves_vel..jpg&width=301)
Skolen startet opp 15. april 1882. «Institutet begyndte sin virksomhet på Sagatun den 15de April d. a. Institutet, der er et internat eksternat, er sundt og venligt beliggende i Hamar bys umeddelbare nærhed. Skolen har serskilt gynmastikbygning og stort åbent gårdsrum», står det i bestyrerens første årsberetning for Hamar døvstummeinstitutt. Den første bestyreren het Elias Hansen Hofgård, og han startet i 1882 med 8 elever.
Staten tok over driften i 1897 med Hofgård som bestyrer. Samtidig ble driften omorganisert, og bare de svakeste elevene fikk plass i skolen på Hamar. Dette var de såkalte C- og D- elever. A- og B- elevene ble sendt til en av de tre andre døveskolene i landet, Trondheim (1825), Kristiania (1848) og Holmestrand (1881). I 1916 bestemte Stortinget at døveskoleelevene i landet skulle samles i to skoler, i Trondheim og i en ny skole i hovedstaden. Ingenting skjedde før i 1933 da det ble besluttet at skolen i Hamar skulle flyttes til Oslo eller Holmestrand. Skolen ble flyttet til Holmestrand i 1936.
Hamar kommune kjøpte skolebygningen av Staten i 1936. Den ble en tid brukt som bolig for ansatte på Hamar sykehus, men ble revet i 1985. Arkivet ble avlevert til Statsarkivet i Hamar umiddelbart etter nedleggelsen i 1936. En skoledagbok for perioden 1921-1952 er avlevert i ettertid. Arkivet inneholder ingen korrespondanse om undervisningsvirksomhet i Hamar etter 1936, men denne protokollen kan tyde på at det har vært det. I 1936-1952 var det hele tiden 4 til 8 elever av begge kjønn som fikk undervisning. De kom fra ulike deler av landet.