Petra Heiberg
Petra Heiberg (født 10. mars 1869 i Nes, død 14. september 1938) var døvelærer, lokalpolitiker og kvinnesaksforkjemper.
Hun var datter av Peder Gulbrandsen Heiberg (1828–1917) og Berte f. Skjelve østre (1831–1919). Petra var det niende barnet i en stor familie på en storgarden Kaulum østre på Nes på Hedmarken. Broren Gustav, født i 1856, ble ordfører i Hamar, men ellers ble de eldre brødrene stort sett gard- eller småbrukere mens flere ugifte søstre ble husbestyrere hos disse. De fire siste barna som vokste opp ble alle lærere, derunder søstrene Helene, Julie og Lina.
Etter utdannelse på Hamar lærerskole i 1888, underviste hun nesten i tre år ved en norsk menighetsskole i USA. I 1891 kom hun tilbake til Hamar for å hjelpe familien og fikk ansettelse som lærer ved Hamar døveskole fra 1892.
Søsknene Heiberg tilhørte begge Arbeiderdemokratene. Det var trolig på hennes initiativ at Arbeiderforeningen i Hamar 18. august 1895 etablerte en egen kvinneforening. Hamar Sanitetsforening som ble etablert 26. februar 1901, fikk Aagot Hofgaard som leder med tilslutning av sju av hennes venner, blant annet Petra Heiberg. Denne foreningen ble noen år nærmest et familieforetak knyttet til Hamar Døveskole.
14. mai 1906 ble det dannet et lokallag av Landskvinnestemmerettsforeningen, hvor Fredrikke Waaler ble valgt til formann og Petra Heiberg til viseformann av de 120 kvinnene som hadde meldt seg inn i foreningen. Et dårlig valgresultat for kvinner i kommunevalget i 1907 førte til at Petra Heiberg takket nei til gjenvalg som viseformann i stemmerettsforeningen. Hun takket i sted ja på en forespørsel om hun ville være medlem av en komite som skulle arbeide for at kvinner i Mjøsbyene skulle føres opp som kandidater på partilister ved Stortingsvalget i 1910. Sammen med Ragnhilda Eriksen tok Heiberg likevel initiativ for å stille med egen kvinneliste ved kommunevalget i 1910. Valgutfallet ble elendig, med bare en representant i bystyret, nemlig Ragnhilda Eriksen med Helga Blystad som vararepresentant. Heller ikke denne gang kom det et større antall kvinner inn bystyret.
Stemmerettsforeningen utviklet seg til å bli en diskusjonsklubb for et stadig mindre antall «radikale kvinner» i Hamar. I 1920 endret man derfor navnet til «Diskusjonsforeningen» etter en avisfeide med sine gamle kampfeller i den konservative «Kvindeklubben». I løpet av 1920-årene skjedde det ingen medlemstilvekst og antallet deltakere kom under 30, trolig på grunn av de vanskelige økonomiske tidene og at kjernetroppene var blir eldre damer. Det siste protokollerte møtet var i oktober 1929 og da deltok det kun tre personer, nemlig Ragnhilda Eriksen, hennes søster Marie Sannerud og Petra Heiberg.
Petra Heiberg forlot politikken og brukte sine siste leveår frem til sin død i 1938 med å arbeide til beste for personer med nedsatt hørsel og syn. Omsorgen for døve ble hennes livsverk, og hun var medstifter og leder av Døves Vel i Hamar. Ved sin død testamenterte hun 10 000 kroner til Døvehjemmet på Storhamar, omlag 360 000 kroner i 2020-verdi.
Kilder
- Petra Heiberg fra Nes i Hedmark – en forkjemper for kvinnelige rettigheter av Per-Øivind Sandberg
- Petra P. Heiberg i folketelling 1875 for Nes prestegjeld fra Digitalarkivet
- Petra Pedersdatter Heiberg i folketelling 1900 for Vang kjøpstad fra Digitalarkivet
- Petra Heiberg i folketelling 1910 for Hamar kjøpstad fra Digitalarkivet
- Petra Birgitte Heiberg i folketelling 1920 for Vang herred fra Digitalarkivet
- Petra Heiberg i Emigranter over Kristiania 1871-1930, redigert utgave fra Digitalarkivet
- Petra Birgithe Heiberg i Klokkerbok for Nes prestegjeld, Stavsjø sokn 1936-1958 fra Digitalarkivet
- Petra Heiberg i Historisk befolkningsregister.
- «Dødsfall», Østlendingen 16. september 1938
- «10 000 kr. til Døvehjemmet på Storhamar», Østlendingen 11. november 1938
- Heiberg, G.F. (1942). Slekten Heiberg: genealogiske oplysninger og personalhistorie. Oslo: Cammermeyer, s. 390-394